Her kan du lese siste nytt om dødsstraff i verden.
Publisert: 20. Jan 2020, kl. 14:28 | Sist oppdatert: 27. aug 2020, kl. 12:16

India

I 2012 skjedde det en grusom gruppevoldtekt i New Dehli. En student på 23 år hadde sammen med sin kjæreste tatt en privat buss etter et kinobesøk. Fem menn og bussjåføren voldtok etter tur den unge kvinnen, og hennes kjæreste ble banket opp da han førsøkte å forsvare henne. Til slutt skadet de henne alvorlig med en jernstang. Hun døde to uker senere. Saken vakte enorm oppsikt både innenlands og utenlands. En av mennene begikk selvmord i fengselet. En som var mindreårig, fikk tre års fengsel. De fire andre ble dømt til døden. Saken har siden versert i rettsvesenet. Nå er det bestemt at de fire skal henrettes 22. januar 2020.

(Kilde: Reuters 07/01/2020 og Hands off Cain 09/01/2020)

Marokko

Kong Mohammed VI har sittet 20 år på tronen. I den forbindelse reduserte han fengselsstraffen til 2477 fanger. I tillegg fikk 31 dødsdømte fanger omgjort sin dødsdom til livsvarig fengsel. (Kilde: moroccoworldnews.com, 29/07/2019 og Hands off Cain 8/1/2020)

En marokkansk ankedomstol har opprettholdt dødsdommene mot tre menn som i desember 2018 drepte Louisa Vesterager Jespersen (24) fra Danmark og Maren Ueland (28) fra Norge. De to kvinnene var på telttur i Marokko da de ble angrepet av tre menn som ifølge dommen tilhørte en terroristgruppe.

Marokko har ikke henrettet noen siden 1993. (Kilde: Reuters, 31/10/2019 og Hands off Cain 31/10/2019)

Saudi-Arabia

Journalisten Jamal Khashoggi ble drept da han besøkte den saudiarabiske ambassaden i Tyrkia 2. oktober 2018.

FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, uttaler i en rapport at dette var en utenomrettslig henrettelse der saudiarabiske myndigheter var ansvarlige.

Nå har fem menn blitt dømt til døden og tre andre til fengselsstraff for dette drapet. Alle er tjenestemenn som nok bare har handlet på ordre. Ingen høyere opp i systemet er dømt. Amnesty International kaller dette for en hvitvasking.

(Kilde: Amnesty International 23.12.2019)

Sri Lanka

Høyesterett i Sri Lanka blokkerte 29. oktober 2019 president Maithripala Sirisenas plan om å gjeninnføre henrettelser for første gang siden 1976.

Presidenten sa i juni 2019 at han hadde undertegnet henrettelsesordrer for fire narkotikaforbrytere. Omverdenen reagerte sterkt på dette. Amnesty var en av flere organisasjoner som aksjonerte.

Høyesterett bestemte 29. oktober 2019 at henrettelsene skulle stanses inntil man fikk behandlet 15 protester mot presidentens avgjørelse. Behandlingen av denne saken startet 9. desember 2019.

På det tidspunktet var Sirisena gått av. Det var valg av president 16.november, og Sirisena søkte ikke gjenvalg.

Høyesterett har nå utsatt disse henrettelsene inntil 20. mars 2020. Høyesterett vil behandle flere protester innen dette tidspunktet. Det har ikke vært noen henrettelser i Sri Lanka siden 1976. (Kilde: AFP, 29/10/2019 og Hands off Cain 31/10/2019 og 11/12/2019)

USA

Dødsstraffen er på tilbakegang i USA. New Hampshire avskaffet dødsstraffen i 2019. Ni delstater har gjort dette siden 2004. Nå er det 21 delstater som har kvittet seg med denne straffen.

29 delstater har fremdeles dødsstraff i lovverket, men bare sju henrettet noen i fjor. Det var 22 henrettelser i 2019. I 1999 var det hele 98.

I fire delstater, California, Colorado, Oregon og Pennsylvania, har guvernøren stoppet alle henrettelser.

10 delstater med dødsstraff har ikke henrettet noen på mer enn 10 år.

Gallup har siden 1985 spurt om amerikanernes syn på dødsstraff. For første gang er det nå et klart flertall som foretrekker livsvarig fengsel som straff for drap i stedet for dødsstraff. Hele 60% mente det.

(Kilde: Death Penalty Information Center 17.12.2019)

Føderale myndigheter

Det var planlagt fem føderale henrettelser i desember 2019 og januar 2020.

Den siste henrettelse av dette slaget skjedde i 2003. Da skrev daværende president Georg W. Bush under på henrettelsesordren.

En dommer i District Court of Colombia har beordret stans av disse henrettelsene inntil mars 2020 for fire av fangene. Den femte har tidligere fått utsettelse.

Avgjørelsen i District Court of Colombia ble anket, og ankedomstolen ga klarsignal til henrettelsene. Så ble saken sendt til den føderale høyesterett som opphevet ankedomstolens avgjørelse. Dermed be det ingen føderale henrettelser i 2019.

Forsvarerne kan nå bearbeide sine henvendelser til de føderale myndighetene. Det gjelder spesielt spørsmålet om lovligheten av den nye prosedyren for bruken av giftsprøyte.

(Kilde: Amnesty International 21.11.2019 og Death Penalty Information Center 7.12.2019)

Pennsylvania

Tradisjonelt har dødsdømte fanger i USA hatt svært strenge forhold i fengselet. Cellen er på størrelse

med en parkeringsplass, uten vinduer, og lyset er på hele døgnet. Fangen sitter isolert helt alene kanskje 22 timer i døgnet. 2 timer per døgn er avsatt til kroppsøving utenfor cellen, men også da alene. Fengene får sjeldent besøk, og det er alltid en glassplate mellom fangen og den besøkende. Sjeldent får fangen mulighet til å telefonere.

Å leve på denne måten i mange år, er en sterk psykisk påkjenning. Organisasjoner som arbeider for fangers rettigheter, sier at slik fangebehandling er tortur, og direkte i strid med grunnloven som forbyr ”grusom og uvanlig straff”.

Det er nå inngått en avtale mellom disse organisasjonene og myndighetene i Pennsylvania om å endre regelverket for behandling av dødsdømte fanger. Etter denne avtalen skal de dødsdømte blant annet få minst 42,5 timer utenfor cellen hver uke, tilgang til telefon 15 minutter hver dag, dusj hver dag, deltagelse i religiøse seremonier, tilgang til opplæringsprogrammer, slippe lys i cellen hele døgnet. Denne avtalen må behandles av en domstol.

Tilsvarende endringer er på gang i Arizona, California, Colorado, Louisiana, Nevada, North Carolina, Oklahoma, South Carolina, Tennessee og Virginia.

Jimmy Dennis fra Pennsylvania satt isolert i dødscelle i 25 år. Han slapp fri i 2017 etter at det ble påvist at han var uskyldig dømt. Han forteller til en avis at han “i mange år ikke hadde dusj, ikke bibliotek, ikke noe i det hele tatt. Jeg hadde følelsen av å bli kvalt”.

Han hadde nattlige mareritt mens han var fengslet og hadde det samme etter han ble løslatt. Han går fremdeles i terapi to ganger per uke for å bearbeide posttraumatiske stressymptomer.

(Kilde: Death Penalty Information Center 20.november 2019)

Plea bargain

Dette er en avtale mellom påtalemyndighetene i USA og fangen som går ut på en mildere straff mot at han eller hun erklærer seg skyldig i en mindre alvorlig forbrytelse. Noe slikt forekommer ikke i norsk rettsvesen.

Noen ganger kan plea bargain ha uheldige konsekvenser for fangen.

Elvis Brooks fra Louisiana ble i 1977 dømt til døden for et drap, og har siden sittet 42 år i dødscelle.

Innocence Projekt New Orleans lyktes med å vise at han var uskyldig dømt. Han var domfelt for et overlagt drap. Påtalemyndighetene tilbød så plea bargain. Det gikk ut på at hvis han tilsto uaktsomt drap, så ville han slippe fri med en gang.

Brooks godtok dette, enda han mente at han var fullstendig uskyldig. Han sa, ”Det var ikke dette jeg ønsket, men jeg ville ha min frihet. Jeg har vært fengslet siden 1977. Jeg blir ikke noe yngre. Jeg ville komme meg ut”.

Rent rettslig betyr dette at han har sonet ferdig for drapet som han altså har “tilstått”. Han vil da ikke ha noen som helst rett til erstatning.

(Kilde: Death Penalty Information Center 23. oktober 2019)

Hvordan har det gått med dem som Dødsstraffnettverket har aksjonert for?

I tidsrommet 2017-2019 har nettverket hatt aksjoner for 13 dødsdømte fange i 8 land.

  • 1 er løslatt (Iran)
  • 1 skal få ny rettssak (Vietnam)
  • 9 er ikke blitt henrettet (Hong Kong 1, Iran 1, Kina 2, Maldivene 3, Sudan 1,
  • Sør-Sudan 1)
  • 2 er henrettet (Hviterussland)

Kvinnen som er løslatt er Salar Shadizadi fra Iran. Hun satt 10 år i fengsel. Trolig på grunn av mange aksjoner fra Amnesty International og andre ble det satt i gang innsamling av blodpenger. Familien til offeret godtok det forhandlede beløpet, og Salar Shadizadi ble løslatt.

Mannen som skal få ny rettssak er Ho Duy Hai fra Vietnam. Det var Vietnams høyesterett som bestemte det. Dødsstraffnettverket aksjonerte for ham to ganger.

De ni som ikke er henrettet, er:

  • Wu Zongxi (Hong Kong)
  • Reza Haddadi (Iran)
  • Robert Schellenberg og Tashpolat Tiyip (Kina),
  • Hussain Humaam Ahmed, Ahmed Murrath og Mohamed Nabeel (Maldivene)
  • Abbas Mohammed Nur Musa (Sudan)
  • Magai Matiop Ngang (Sør-Sudan)

De 2 som er henrettet, er Ihar Hershankou og Siamion Berazhnoy (Hviterussland)

FÅ NYHETER OM DØDSSTRAFF I DIN INNBOKS

Bli oppdatert fem ganger i året

Ca. fem ganger i året publiserer vi "Nytt om dødsstraff" på amnesty.no, som er oppdateringer om dødsstraff verden over. Vi sender også ut ulike aksjonsoppfordringer på e-post. Ønsker du å motta oppdateringene og aksjonene? Send en e-post til [email protected] markert med "Dødsstraffbulletin".


Tidligere oppdateringer:

2021:

Nr. 1


2020:

Nr. 5
Nr. 4
Nr. 3
Nr. 2
Nr. 1

2019:

Nr. 5
Nr. 4
Nr. 3
Nr. 2
Nr. 1

2018:

Nr. 5
Nr. 4
Nr. 3
Nr. 2
Nr. 1


For tidligere oppdateringer, søk på dødsstraffbulletin i søkefeltet.