Historisk materiale: Debatt om Amnestys rolle

Diskusjonen om Amnestys sjel og arbeid har formet og utviklet organisasjonen helt siden starten i 1961. Her finner du noen av de største stridstemaene og argumentene i debatten.

1997 - Intervju

- Sats på kvinner i sør!

Kvinneperspektiv, mandatutvikling og undervisning i menneskerettigheter. Det er oppskriften på Amnestys suksess i tre utviklingsland: Pakistan, Elfenbenskysten og Venezuela.

Fra fakkeltog til ekspertvelde

"Kanskje Amnestys fokus ikke er egnet for medlemsaksjoner lenger", spør Egil Bøe, styremedlem i Amnesty Norge.

Bordet fanger for Amnesty

Må Amnesty jobbe mot barneprostitusjon, drap av pikebarn, enkedrap, seksuelle overgrep og vold i hjemmet, diskriminering av HIV og AIDS-syke, tvangsabort, trakassering av innvandrere, hjemløse, homoseksuelle og etiske eller religiøse minoriteter og barnearbeid, spør Ina Tin.

Inn i minefeltet væpnet konflikt?

Hvor langt inn i minefeltet væpnet konflikt skal Amnesty gå? Skal organisasjonen si nei til bruk av våpen som landminer og atomvåpen, spør David Petrasek.

1997 - Intervju

-Amnesty er et offer for egen retorikk!

- Gapet mellom det bildet Amnesty har skapt av seg selv som verdens største menneskerettighetsorganisasjon og bevegelsens reelle muligheter kan bli for stort. Både retorisk og i sitt mandat må Amnesty holde seg innenfor hovedsporet: Sivile og politiske rettigheter, sier Øyvind Johnsen, tidligere generalsekretær i Amnesty Norge.

Amnesty på vei til 1998 - og videre

Verdenserklæringen er 50 år i 1998. La oss stoppe opp og klargjøre: Hva kan vi feire og hva kan jubileet brukes til? Hva har Amnestys bidrag vært og hva kan det være videre fremover?

1998 - Reportasje

Amnestys store sprang

I Cape Town tar Amnesty International det store spranget. Nye utfordringer skal møtes med strammere budsjett, bredere mandat, og, hvis generalsekretæren får rett, med én million nye medlemmer i rekkene. Amnesty har ambisjonene i orden.

Nytt fokus: Fra overgriper til offer

Styreleder Ulf Pedersen ser to utviklingstrekk: Amnesty endrer fokus fra overgriper til offer, og fra ansvarlige myndigheter til private aktører - og går fra krav om enhetlig internasjonal profil til mer nasjonal selvbestemmelse.

1998 - Bakgrunn

Amnesty mot amnesti

Amnesty mener at kollektivt amnesti og amnesti uten rettergang innebærer en straffefrihet som er uforenelig med sannhet og rettferdighet.

Homofilt nettverk - uten nordmenn!

Amnesty har et sterkt lesbisk og homofilt nettverk, men hvorfor bidrar ikke norske Amnesty-medlemmer til arbeidet for homofiles rettigheter? Jeg er svar skyldig.

Tidslinje 1961-2001

Amnesty gjennom 40 år

Amnestys utvikling 1961-2001 i kortversjon, år for år.

Vaktbikkjas sjel

Amnesty International er som andre 40-åringer. Organisasjonen spør seg: Hvem er jeg? Hvorfor er jeg? Hva kan jeg? Hvordan vil jeg være?

2001 - Intervju

Amnesty klar for en ny verden

- For meg har mine ti år i Amnesty International vært en kamp for å gjøre organisasjonen moden til å møte det 21. århundre, sier avtroppende generalsekretær i Amnesty International, Pierre Sané.

2001 - Intervju

Debatten om Amnestys sjel

Debatten om mandatet er også en debatt om Amnestys sjel, sier Amnesty Norges styreleder, Jon Ekeland, om Amnestys viktigste veivalg på mange år.

2001 - Scenario

Vaktbikkje for de utvalgte?

Vil større handlingsfrihet for Amnesty føre til handlingslammelse? Hva er viktigst, å kjempe mot påført sultedød eller dødsstraff, spør Thomas Horne.

2001 - Kommentar

Jakten på en identitet

Paul Chaffey: "Det er med betydelig ydmykhet og fare for å trampe ut i salaten at jeg som ny tillitsvalgt i Amnesty tar sjansen på å delta i noe så grunnleggende som debatten om mandatet."

2001 - Intervju

- Ikke vær så naive

Vijay Nagaraj er Amnestys mann i India. Han utfordrer forestillingen blant mange Amnesty-aktivister i Vesten om at Amnesty må bekjempe brudd på alle rettigheter for å være en relevant organisasjon for aktivister i Sør.

2001 - Reportasje

Amnesty i Dakar: Født på ny

Skal Amnesty avlive sitt nåværende mandat? Vil vi arbeide for flere rettigheter enn de sivile og politiske? Skal Amnesty konsentrere seg om å aksjonere mot alvorlige brudd på noen rettigheter eller vil organisasjonen motarbeide brudd på alle menneskerettighetene? Amnesty ble gjenfødt i Dakar 2001.

2001 - Kommentarer

Amnesty i Dakar: Velskapt baby?

Kommentarer kloden rundt: Senegal, Benin, Bangladesh, Tyrkia og USA.

2001 - Kommentar

Verdensmøtet i Dakar - ett av Amnestys viktigste

Styreleder Jon Ekeland oppsummerer at beslutninger om mandat, organisasjon, arbeid på eget land og kampanje kan komme til å innebære store endringer av organisasjonen.

2001 - Kommentar

En voldsom meny - men skal vi spise alt?

Vedtaket om utvidet mandat og arbeid på eget land vil få konsekvenser for Amnesty International Norge. Men selv om vi nå har fått en voldsom meny, forstår alle at vi ikke kan spise alt, skriver generalsekretær Petter Eide.

Kvinner i alle land

"Når flere former for identitetsbasert diskriminering forsterker hverandre, er det stor fare for overgrep og menneskerettighetsbrudd", skriver Patricia Kaatee.

2008 - Reportasje

En ny epoke for Amnesty International

NUPI-direktør, Jan Egeland, og Amnesty Internationals generalsekretær, Irene Khan, pekte på landsmøtet på at Amnesty er på vei inn i en helt ny epoke.

2008 - Intervju

Retten til et verdig liv

Fattigdom er et menneskerettighetsspørsmål. Duncan Wilson, en av hjernene bak Amnestys arbeid med å bekjempe fattigdom, er ikke i tvil.

Amnesty og krig

Debatten om Amnesty må ta stilling til krig og såkalt 'humanitær intervensjon' ble satt på spissen med folkemordet i Rwanda og krigene på Balkan på 1990-tallet og krigen mot Irak på 2000-tallet.

Retten til et godt liv - vårt nye mål

Fattigdom, dårlig helse, manglende utdanning og analfabetisme. Dette er for mange uoverkommelige hindringer for utøvelse av tradisjonelle sivile og politiske rettigheter som ytrings- og forsamlingsfrihet.

ICM: Hele verden møttes i Mexico

Visst diskuteres strategier, mål og politikk. Men mest av alt er Amnestys internasjonale rådsmøte et møte mellom Amnesty-aktivister fra hele verden. Gerald Folkvord fra Norge var på rådsmøtet i Morelos, Mexico.