«Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. ... Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
Publisert: 7. Jan 2024, kl. 15:11 | Sist oppdatert: 13. Feb 2024, kl. 17:22

Av Ina Tin, redaktør

Disse rettighetene og frihetene ble i 1948 nedfelt i FN s menneskerettighetserklæring og er grunnlaget i Amnestys arbeid.

I 1998 er menneskerettighetserklæringen 50 år og det er på tide å gjøre opp status: Har menneskerettighetene gitt enkeltindividet et vern mot overgrep de siste 50 år?

Det er lett å svare «Nei» med bilder fra verdens konfliktområder på netthinnen eller med kjenn- skap til de alt for mange enkeltsakene som Amnesty daglig konfronteres med. Det er lett å fortvile.

Desto viktigere er det derfor å stoppe opp foran 1998-jubileet og klargjøre: Hva kan vi feire og hva kan jubileet brukes til? Hva har Amnestys bidrag vært og hva kan det være videre fremover?

På veien til 1998-jubileet samles Amnesty-troppene til rådslagning. Det internasjonale rådsmøtet, ICM, skal avholdes i Sør-Afrika i desember 1997. Der kommer beslutninger til å bli tatt som vil virke inn på Amnestys arbeid i neste århundre. Her kan nevnes tre sentrale diskusjoner som er begynt, men ikke avsluttet:

Hvordan og i hvilken grad skal Amnesty arbeide mot overgrep som begås av andre enn statlige myndigheter? Kvinnekampanjen i 1995 satte spørsmålet på dagsorden siden kvinners menneskerettigheter krenkes i det private, med staten som passiv tilskuer. Må Amnesty utvide sitt mandat for å bli betraktet som en relevant forsvarer for alle menneskers rettigheter - også kvinners?

Amnesty kan heller ikke unnlate å ta stilling til sin rolle i forhold til massive menneskerettighetsbrudd i krig - uansett hvor vanskelig det fortoner seg.

Og sist, men ikke minst, Amnesty må avklare hvilken vekt organisasjonen skal legge på forebyggende arbeid, frem for alt menneskerettighetsundervisningen.

Debattheftet Amnesty International mot år 2000» ble laget av AI Norge for noen år siden, men er fortsatt relevant. Det kan være en god begynnelse for alle som vil sette seg bedre inn i de spørsmålene Amnesty konfronteres med nå. Uansett: AmnestyNytt vil bruke tiden konstruktivt. I 1997 åpner avisen opp for kritiske spørsmål til, og vurdering av, menneskerettighetserklæringen og av den kampen som kjempes i dens navn - av Amnesty International.

En serie kronikker, kommentarer og - grip sjansen! - debattinnlegg vil i løpet av året gi oss et grunnlag for å bringe de rette perspektiver med våre representanter til ICM i Sør-Afrika. Diskusjonen vil også gi oss ammunisjon til å møte 50 årsjubileet i 1998 og bidra til klarere mål i kampen fremover.

Leder, publisert i AmnestyNytt 1997/1