Det krever mot å kjempe for det du tror på i Colombia
Colombia er et av verdens farligste land for miljø- og menneskerettighetsforkjempere. Å delta i fredelige protester kan være livsfarlig. Likevel gjør mange modige colombianere akkurat det.
Guillermo Legaria/Getty Images
I denne aksjonsveiledningen finner du informasjon om hvordan Amnesty International jobber med menneskerettighetssituasjonen i landet, og hvordan du kan engasjere deg.
Innholdsfortegnelse:
Menneskerettighetssituasjonen i Colombia
- Borgerkrigen
- Fredsavtalen
- Vedvarende væpnet konflikt
- Norsk engasjement i Colombia
- Miljø- og menneskerettighetsforkjempere
- Retten til å protestereDette kan du gjøre
1. Menneskerettighetssituasjonen i Colombia
Colombia har vært preget av mange tiår med væpnet konflikt, hvor kampen om land og naturressurser har stått sentralt. Landet har blant annet gjennomgått perioder med partipolitisk vold, etableringen av geriljaer som tok til væpnet kamp mot staten, statlig samarbeid med paramilitære grupper og utbredelsen av organisert kriminalitet som har livnært seg på narkotika og etter hvert andre deler av økonomien. Det finnes ikke nødvendigvis helt klare skillelinjer, aktørene utvikler seg og konfliktlinjene kan endre seg fra region til region.
Staten har ikke bare forårsaket alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene, men den har heller ikke klart å etablere full kontroll eller tilstedeværelse på hele sitt territorium. Dette har ført til at mange mennesker i Colombia, i tillegg til å oppleve konsekvensene av væpnet konflikt, har vært underlagt sosial kontroll fra væpnede grupper. Dette er en av mange årsaker til at staten har sviktet i beskyttelsen av menneskerettighetene i stort omfang i Colombia.
Ulikheten er blant de høyeste i Latin-Amerika og OECD, og pandemien rammet landet ekstremt hardt både helsemessig og økonomisk. Samtidig er infrastrukturen i landet svak, slik at mange rurale områder er veldig isolert. FNs ernærings- og landbruksorganisasjon har advart mot at Colombia er det landet i Sør-Amerika med minst matsikkerhet, hvor rundt 7,3 millioner var beregnet å ha behov for matassistanse i 2022.
Vold mot kvinner er et omfattende problem, som også ble forverret av pandemien, og overgripere blir sjeldent holdt ansvarlig. Retten til trygg og lovlig abort er fortsatt ikke garantert, selv om abort heldigvis ble avkriminalisert frem til uke 24 i februar 2022. En har likevel rett til abort dersom den gravides liv og helse er i fare, om graviditeten skyldes voldtekt eller dersom fosteret har alvorlig sykdom eller skade som er uforenelig med liv. Selv om alle kravene oppfylles, opplever gravide likevel mange barrierer. LHBT-personer, afro-colombianere og urfolk er også ekstremt utsatt.
Det samme er de mange millionene menneskene som har forlatt sine hjem i søken etter trygghet. Få land i verden har flere internt fordrevne enn Colombia, hvor 6,7 millioner colombianere er internt fordrevet, i tillegg til nesten 3 millioner som har flyktet til landet fra Venezuela og andre land. Bare i 2023 skal over 62.967 personer ha blitt tvangsfordrevet, mens 87.646 opplevde at de fikk strengt begrenset bevegelsesfriheten (confinement) i perioder.
Mange colombianere er derfor nødt til å kjempe for at menneskerettighetene og miljøet skal ivaretas og beskyttes. Det kan dreie seg om retten til å få urfolks territorier anerkjent, retten til arbeid, retten til ikke å bli diskriminert, rett til å protestere fredelig, trygghet eller kampen mot avskoging, forurensing og global oppvarming.
Ytrings- og forsamlingsfriheten er dessverre heller ikke godt ivaretatt. Miljø- og menneskerettighetsforkjempere kjemper en farlig kamp, mens de som deltar i fredelige protester risikerer å bli utsatt for voldelig undertrykkelse, tortur og tvungen forsvinning fra sikkerhetsstyrkene.
Miljø- og menneskerettighetsforkjempere
I det fredsavtalen ble inngått mellom myndighetene og FARC-EP høsten 2016, innebar det at omtrent 13.000 personer fra FARC-EP la ned våpnene og trakk seg ut av enorme territorier som de kontrollerte. Tanken var at staten ville erstatte maktvakuumet som oppstod, ved å investere i lokale utviklingsprosjekter, bidra til å skape alternative inntektskilder for dem som var avhengig av ulovlig økonomi og sørge for folks sikkerhet. Det skjedde ikke. I stedet kom andre væpnede grupper og overtok kontrollen.
Fredsavtalen mellom myndighetene og FARC-EP har ikke hatt den ønskede effekten på menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Dette skyldes i stor grad at staten har mislykkes med å oppfylle sine forpliktelser i avtalen. Gustavo Petro, dagens president, lanserte ideen om «total fred», bestående av planer for fremforhandlet fred med geriljagrupper, samt politiske initiativer for å avvikle de øvrige væpnede gruppene som primært er dedikert til organisert kriminalitet.
Den svake implementeringen av fredsavtalen og rekonfigureringen av konfliktene, kombinert med den strukturelle diskrimineringen av urfolk, afro-colombianere og andre som bor i rurale områder, utsetter miljø- og menneskerettighetsforkjempere for livsfare. Spesielt gjelder dette de som kjemper for territorielle- og landrettigheter i et land som er så rikt på naturressurser.
I perioden etter 2017 var det en skarp økning i drap på miljø- og menneskerettighetsforkjempere, og Amnesty Internationals etterforskning viser at dette har holdt seg høyt også etter at Gustavo Petro kom til makten. Amnesty Internationals rapport "Hope at risk" viser at Colombia innsats for å beskytte miljø- og menneskerettighetsforkjempere har vært i overkant fokusert på det normative, i stedet for å sikre god implementering av tiltak og sterk statlig koordinering, samt å tilby individuell og materiell beskyttelse (skuddsikker vest, skuddsikker bil, livvakter, mm.), i stedet for å løse rotårsakene bak volden, sikre kollektiv beskyttelse av lokalsamfunnene og komme straffefriheten til livs.
Det finnes ikke én felles oversikt over hvor mange miljø- og menneskerettighetsforkjempere som blir drept i Colombia. Front Line Defenders sin globale oversikt over drepte menneskerettighetsforkjempere i 2022 viser at omtrent 46% ble drept i Colombia. Global Witness rangerte Colombia som det dødeligste landet i verden for miljøforkjempere i 2022. Somos Defensores registrerte 228 drap på sosiale ledere mellom januar 2022 og mars 2023. FNs kommissær for menneskerettigheter sitt kontor mottok i 2023 rapporter om 233 drap på menneskerettighetsforkjempere, og av disse verifiserte de 105, noe som tilsvarte en reduksjon på 9,5% fra året før. I 2023 registrerte Ombudsmannen og Indepaz henholdsvis 181 og 188 drepte sosiale ledere. Amerika er for øvrig den farligste regionen i verden for dem som kjemper for miljøet og menneskerettigheter.
I tillegg til en omfattende ambisjon om «total fred», har president Petro anerkjent den viktige rollen miljø- og menneskerettighetsforkjempere spiller og har til forskjell fra en del tidligere regjeringen ikke bidratt til stigmatisering. Umiddelbart etter at Petro ble valgt iverksatte han en nødplan, utviklet sammen med sivilsamfunnet, for å beskytte sosiale ledere. Dessverre gav ikke denne noen umiddelbar effekt, men Amnesty International merker seg at myndighetene gir beskyttelsen av miljø- og menneskerettighetsforkjempere en annen prioritet, og ikke minst vilje til å angripe rotårsakene til volden, noe vi håper på sikt vil skape mer trygghet.
Retten til å protestere fredelig
Bilde
Nasjonalstreiken i Bogotá, 28. april, 2021. (Photo by Sebastian Barros/NurPhoto via Getty Images)
Den 28. april 2021 brøt det ut landsomfattende protester (nasjonalstreik) som følge av en upopulær skattereform som var blitt presentert av myndighetene. Eksisterende misnøye knyttet til håndteringen av pandemien, økende fattigdom, den svake implementeringen av fredsavtalen og den urovekkende situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforkjempere sørget for at flere tok til gatene.
Amnesty International dokumenterte, under protestene i 2021, hvordan colombianske sikkerhetsstyrker systematisk brukte vold både unødvendig og uproporsjonalt, uten å forholde seg til FNs retningslinjer for bruk av makt og skytevåpen.
I konteksten av disse demonstrasjonene har colombiansk sivilsamfunn kunnet dokumentere at det i løpet av 2021 var 89 personer mistet livet, 1.929 personer som ble skadet, at det var 106 anklager om kjønnsbasert vold og 3.546 arrestasjoner. I det minste skal over 40 personer ha mistet livet som følge av politivold i demonstrasjonene, flere ble torturert og hundrevis ble meldt savnet. FNs høykommissær for menneskerettigheter sitt kontor bekreftet 46 dødsfall.
Fredelige demonstranter ble beskutt eller på annen måte utsatt for vold med mindre dødelige våpen, ofte med intensjon om å skade og lemleste på måter som gir varige og synlige skader. Minst 100 personer fikk øyeskader som følge av denne voldsbruken. I Cali, episenteret av protestene, kunne Amnesty International dokumentere hvordan væpnede sivile, enten i samarbeid med- eller tillatelse fra politiet, angrep sivile demonstranter. Situasjonen ble også tatt opp i Stortinget. I en rapport publisert desember 2022, kom det frem at Amnesty hadde dokumentert at colombiansk politi tok i bruk kjønnsbasert vold for å straffe eller stilne fredelige demonstranter, hvorav de fleste var kvinner. Det var også en interseksjonell diskriminering som gikk utover LHBTIQ+ personer, urfolk og afrocolombianere. Journalister og menneskerettighetsforkjempere var også særlig utsatt.
Den tidligere presidenten Iván Duque gjorde lite for å hindre voldsbruken fra politiet og militæret. Duque brukte en stigmatiserende retorikk mot demonstrantene som han skår over én kam, og kalte vandaler og terrorister. Den systematiske volden fra sikkerhetsstyrkene ble verken anerkjent eller fordømt og i etterkant har ikke myndighetene vist den nødvendige viljen til å etterforske menneskerettsbruddene og stille de ansvarlige for retten.
Etterforskningene av menneskerettighetsbrudd har vært langsomme. Riksadvokaten hadde per mars 2023 kun siktet 10 medlemmer av sikkerhetsstyrkene. Flere av FNs spesialrapportører har kritisert Colombia for å ta i bruk lover ment for å straffeforfølge alvorlig kriminalitet, inkludert terrorisme, mot demonstranter som angivelig skal ha brukt vold under demonstrasjonene.
Nasjonalstreiken i 2021 var det tredje året på rad med massive demonstrasjoner som enten skyldtes eller økte i omfang på grunn av vold fra sikkerhetsstyrkene. I 2020, samme året som George Floyd ble drept i USA, ble Javier Ordoñez drept med tasers av to politibetjenter. I de påfølgende demonstrasjonene ble 14 personer drept, minst 11 som følge av politivold. Året før ble Dilan Cruz drept etter at opprørspolitiet skjøt et tåregassprosjektil som traff ham i hodet, mens Dilan deltok i en demonstrasjon.
Det colombianske politiet er underlagt forsvarsdepartementet, og anklager mot politiet kan derfor havne i militærdomstoler som Amnesty International mener ikke garanterer rettferdige rettssaker i tilfeller som dreier som om menneskerettighetsbrudd.
Høsten 2022 tiltrådte Gustavo Petro som president. I presidentkampanjen lovet han å reformere politiet. I november 2022 møtte Amnesty International justisministeren i Colombia, Nestor Osuna, som tok imot organisasjonens forslag og lovet videre dialog om politivold og reform.
Den 2. mars 2023, så presenterte Amnesty International, sammen med en rekke andre organisasjoner, våre forslag til en helhetlig reform av det colombianske politiet. Foreløpig har kun mindre reformer blitt gjennomført, slik som at opprørspolitiet har fått nytt navn (Unidad de Diálogo y Mantenimiento del Orden), nye uniformer og noen endringer i instruksene sine. Det er dessverre ikke foretatt en helhetlig reform i tråd med Amnesty Internationals forslag.
Amnesty International mener at politiet må flyttes til et sivilt ledet departement, og at de må gjennomføre en helhetlig reform slik at det sikres uavhengige og effektive overvåkningsmekanismer og at en avskaffer bruken av militærdomstoler til rettsforfølgelse av menneskerettighetsbrudd. Organisasjonen oppfordrer også Colombia til å sikre grundige, uavhengige etterforskninger av alle anklager om menneskerettighetsbrudd på vegne av sikkerhetsstyrkene slik at de ansvarlige kan stilles for retten.
Her kan du lese mer om hvilke strategier som bør anvendes for å sikre ansvarliggjøring av politiet for menneskerettighetsbrudd i Americas. Amnesty tar også til orde for en internasjonal regulering av handelen med politiutstyr som kan brukes til undertrykkelse og tortur.
Ofrene for menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrkene må sikres tilgang til nødvendige helsetjenester, i tillegg til at de bør kompenseres.
Politivold
Dette kan du gjøre
Skriv leserinnlegg i lokalavisa/ studentavisa
Colombia er et land Norge engasjerer seg i mye politisk. Likevel er mediedekningen av menneskerettighetssituasjonen i landet minimal. Vi må skape mer bevissthet om den alvorlige menneskerettighetssituasjonen. Det vil derfor være et viktig bidrag om du og din gruppe kan bidra gjennom leserinnlegg eller lignende.
Trenger du inspirasjon til leserinnlegg?
Her klan du lese ulike leserinnlegg som aktivister og frivillige i Amnesty har skrevet:
-
Når oljen er viktigere enn samfunnet
Av Katrine Mikkelsen og Juan José Ruiz Gómez, Amnesty region Nord
-
Trenger vi en menneskerettighetslov i næringslivet?
Av Maria Lindøe Apeland, Amnestystudentene Universitet i Agder -
For mange er rasisme en del av hverdagen
av Ida Sabina S. Shirazi, frivillig Amnesty region øst -
Sex uten samtykke er voldtekt, også i Norge
av Victoria Steen Hansen, Amnesty Studentgruppe Oslo Met -
Gustavo ble blind da politiet skjøt ham av Katrine Mikkelsen
-
Ta kampen for et etisk næringsliv! Av Victoria Steen Hansen og Julie Marie Noorda
Prøv å få til en lokal vinkling, fortell hvorfor denne/disse sakene engasjerer deg og kanskje du til og med finner paralleller til din egen virkelighet? Vi står klare til å bistå dere.
Den 29. oktober 2023 er det lokalvalg i Colombia. Dette skaper økt aktualitet som kan være fint å ta med i vurderingen om når man eventuelt skal skrive leserinnlegg.
Generelle tips til et godt leserinnlegg finner du her:
I denne presentasjonen finner du flere nyttige tips hvis du skal skrive leserinnlegg
Skriv protestbrev
Et protestbrev er et brev du skriver til myndighetene hvor du ber dem respektere menneskerettighetene og beskytte personer vi er bekymret for.
I lenkene ovenfor finner du informasjon om sakene du kan engasjere deg i.
Skriv solidaritetsbrev
Et solidaritetsbrev er et brev du skriver for å gi støtte og vise solidaritet med mennesker som kjemper en hard kamp for sine egne og andres rettigheter. Oppmuntrende solidaritetsbrev betyr veldig mye for de som mottar de.
Alle menneskene vi jobber for i Colombia er frie mennesker som vi er sikre på at vil motta brevet du skriver. Med tanke på at flere av dem befinner seg i livsfare vil det være enormt oppmuntrende å vite at noen i et annet land er opptatt av situasjonen deres.
Her finner du en veiledning med konkrete tips til hva du kan skrive til årets fire saker:
En fagkveld med en menneskerettighetsforkjemper?
Arranger en fagkveld med gruppen din, eller slå dere sammen med andre grupper for å arrangere det i fellesskap (regionlederen din kan sikkert bistå). Inviter venner og bekjente du tror kan være interessert.
Leidy Cadena, den unge demonstranten som mistet øyet etter å ha blitt beskutt av politiet under nasjonalstreiken i Colombia, er i Norge og har sagt at hun gjerne deltar på arrangementer med Amnesty International. Dette kan muligens gjennomføres fysisk eller digitalt.
Jani Silva, Danelly Estupiñan, María Ciro og Joel Chipiaje kan være tilgjengelig for å delta på digitale møter.
Slike møter må planlegges. Tidsforskjell, tolk og stødige internettlinjer er ting som må tas høyde for.
Amnesty Norge kan stille med ansatte, samtidig som det er andre organisasjoner som også jobber med Colombia som Menneskerettighetsfondet, Latin-Amerikagruppene, Regnskogsfondet, SAIH og Norsk Folkehjelp som man kan vurdere å invitere.
Bilde
