Colombia er et av verdens farligste land for miljø- og menneskerettighetsforkjempere. Å delta i fredelige protester kan være livsfarlig. Likevel gjør mange modige colombianere akkurat det.

I denne aksjonsveiledningen finner du informasjon om hvordan Amnesty International jobber med menneskerettighetssituasjonen i landet, og hvordan du kan engasjere deg.

Innholdsfortegnelse:

  1. Menneskerettighetssituasjonen i Colombia
    - Borgerkrigen
    - Fredsavtalen
    - Vedvarende væpnet konflikt
    - Norsk engasjement i Colombia
    - Miljø- og menneskerettighetsforkjempere
    - Retten til å protestere

  2. Dette kan du gjøre

1. Menneskerettighetssituasjonen i Colombia

Colombianske kvinner markerer den internasjonale kvinnedagen 2021 i Bogotá. Photographer: Nathalia Angarita/Bloomberg via Getty Images
Colombianske kvinner markerer den internasjonale kvinnedagen 2021 i Bogotá. Photo: Nathalia Angarita/Bloomberg via Getty Images

Colombia er et land med store menneskerettslige utfordringer. Det finnes flere væpnede grupper som i mange år har vært i konflikt med hverandre og med staten. Få, om noen, land i verden har flere internt fordrevne enn Colombia, hvor 8,5 millioner colombianere har måttet forlate sine hjem, i tillegg til nesten 3 millioner som har flyktet til landet fra Venezuela og andre land. Mer enn 72.000 mennesker ble internt fordrevet i 2021, det var en økning på 196% fra året før.

Ulikheten er blant de høyeste i Latin-Amerika og OECD, og pandemien har rammet landet ekstremt hardt både helsemessig og økonomisk. Samtidig er infrastrukturen i landet svak, slik at mange rurale områder er veldig isolert. FNs ernærings- og landbruksorganisasjon har advart mot at Colombia er det landet i Sør-Amerika med minst matsikkerhet, hvor rundt 7,3 millioner vil ha behov for matassistanse i 2022. Den colombianske staten er i stor grad fraværende fra mange av de rurale områdene hvor behovene er størst – og som en konsekvens har væpnede grupper etablert kontroll over flere av disse.

Vold mot kvinner er et omfattende problem, som også ble forverret av pandemien, og overgripere blir sjeldent holdt ansvarlig. Retten til trygg og lovlig abort er fortsatt ikke garantert, selv om abort heldigvis ble avkriminalisert frem til uke 24 i februar 2022. En har likevel rett til abort dersom den gravides liv og helse er i fare, om graviditeten skyldes voldtekt eller dersom fosteret har alvorlig sykdom eller skade som er uforenelig med liv. Selv om alle kravene oppfylles opplever gravide likevel mange barrierer. LHBT-personer og urfolk er også ekstremt utsatt. Det samme er de mange millionene menneskene som har forlatt sine hjem i søken etter trygghet.

Mange colombianere er derfor nødt til å kjempe for at menneskerettighetene og miljøet skal ivaretas og beskyttes. Det kan dreie seg om retten til å få urfolks territorier anerkjent, retten til arbeid, retten til ikke å bli diskriminert, rett til å protestere fredelig, trygghet eller kampen mot avskoging, forurensing og global oppvarming.

Ytrings- og forsamlingsfriheten er dessverre heller ikke godt ivaretatt. Miljø- og menneskerettighetsforkjempere kjemper en farlig kamp, mens de som deltar i fredelige protester risikerer å bli utsatt for voldelig undertrykkelse, tortur og tvungen forsvinning fra sikkerhetsstyrkene.

FARC-soldaten Antonio. (Photo by Carlos Martinez/NurPhoto via Getty Images)
Borgerkrigen

Etter flere år med væpnet vold og borgerkrigslignende tilstander brøt det i 1964 ut en borgerkrig mellom myndighetene og den kommunistiske geriljaen FARC-EP som varte frem til 2016. Flere væpnede grupper som ELN, EPL og M-19 deltok også i væpnet konflikt med staten, mens myndighetene samarbeidet med paramilitære grupper. I dag er det mange væpnede grupper som livnærer seg hovedsakelig gjennom svart økonomi. Sannhetskommisjonen anslår at minst 9 millioner er ofre for krigen, mens minst 450.664 mistet livet mellom 1985-2018 (sannsynligvis store mørketall).

2. oktober, 2016 i Bogotá. (Photo by Mario Tama/Getty Images)
Fredsavtalen

Etter flere forsøk på forhandlinger igjennom årene ble en fredsavtale inngått mellom myndighetene og FARC-EP i 2016. Avtalen var en omfattende avtale som tok sikte på en omfattende rural reform, politisk deltakelse for geriljaen og ofrene, frivillig avvikling av ulovlig landbruk, etableringen av en sannhetskommisjon og en enhet for søk etter mennesker hadde forsvunnet, en spesialdomstol og ikke minst avvæpning av geriljaen og reintegrering av de stridende.

ELN-soldat i Arauca, Colombia i 2022. (Photo by Carlos Villalon/Getty Images)
Vedvarende væpnet konflikt

Til tross for fredsavtalen fra 2016, så har man ikke lykkes å få slutt på alle de væpnede konfliktene i Colombia. Den Internasjonale Røde Kors-komiteen anser det for å være seks pågående væpnede konflikter i Colombia, hvor aktørene er staten, ELN, EPL, AGC og dissidentgruppene fra FARC-EP som ikke har tilsluttet seg fredsavtalen.

Fredsseremoni for Colombia i Havana 23. juni 2016. Børge Brende deltar fra Norge. (Photo by Ernesto Mastrascusa/LatinContent via Getty Images)
Norsk engasjement i Colombia

Fredsforhandlingene mellom myndighetene og FARC-EP startet i 2012, og Norge var en viktig tilrettelegger. Norge har også fulgt opp implementeringen av fredsavtalen i ettertid. Colombia er ett av landene i norsk partnerlandsstrategi for utviklingspolitikk. Sammen med Storbritannia og Tyskland støtter også Norge innsatsen for å redusere avskogingen i Colombia. Menneskerettigheter og støtte til menneskerettighetsforkjempere i Colombia er også noe Norge har vist seg å være opptatt av.

Miljø- og menneskerettighetsforkjempere

Fredsavtalen mellom myndighetene og FARC-EP har ikke hatt den ønskede effekten på menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Dette skyldes i stor grad at staten har mislykkes med å oppfylle sine forpliktelser i avtalen.

Den svake implementeringen av fredsavtalen, kombinert med den strukturelle diskrimineringen av urfolk, afro-colombianere og andre som bor i rurale områder, utsetter miljø- og menneskerettighetsforkjempere for livsfare. Spesielt gjelder dette de som kjemper for territorielle- og landrettigheter i et land som er så rikt på naturressurser.

Siden 2017 har det vært en skarp økning i drap på miljø- og menneskerettighetsforkjempere. Selv om Colombia har mange lover og initiativer myntet på beskyttelsen av miljø- og menneskerettighetsforkjempere er disse ofte dårlig implementert, for individuelt orientert og angriper i liten grad strukturelle utfordringer som disse aktivistene opplever. Beskyttelsen er for dårlig, og etterforskningene av trusler, trakassering, forfølgelse og drap er for ineffektive slik at det er få blir stilt til ansvar. Dermed får situasjonen gjenta seg gang på gang.

Front Line Defenders sin globale oversikt over drepte menneskerettighetsforkjempere i 2021 viser at nesten 40% ble drept i Colombia. Global Witness har de siste tre årene rangert Colombia som ett av verdens farligste land å kjempe for miljøet.

Amnesty International har derfor oppfordret norske myndigheter til å ta til orde for en skjerpet kritikk av colombianske myndigheters innsats. Selv om ikke Colombia diskuteres nok i norsk politikk- og offentlighet, har situasjonen vært oppe til diskusjon i 2020 og 2021.

Retten til å protestere fredelig
Bilde
Nasjonalstreiken i Bogotá, 28. april, 2021. (Photo by Sebastian Barros/NurPhoto via Getty Images)
Nasjonalstreiken i Bogotá, 28. april, 2021. (Photo by Sebastian Barros/NurPhoto via Getty Images)

Den 28. april 2021 brøt det ut landsomfattende protester (nasjonalstreik) som følge av en upopulær skattereform som var blitt presentert av myndighetene. Eksisterende misnøye knyttet til håndteringen av pandemien, økende fattigdom, den svake implementeringen av fredsavtalen og den urovekkende situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforkjempere sørget for at flere tok til gatene.

Amnesty International dokumenterte hvordan colombianske sikkerhetsstyrker systematisk bruker vold både unødvendig og uproporsjonalt, uten å forholde seg til FNs retningslinjer for bruk av makt og skytevåpen.

I konteksten av disse demonstrasjonene har colombiansk sivilsamfunn kunnet dokumentere at i løpet av 2021 var det 89 personer mistet livet, 1.929 personer ble skadet, det var 106 anklager om kjønnsbasert vold og 3.546 arrestasjoner. I det minste skal over 40 personer ha mistet livet som følge av politivold i demonstrasjonene, flere ble torturert og hundrevis ble meldt savnet.

Fredelige demonstranter ble også beskutt eller på annen måte utsatt for vold med mindre dødelige våpen, ofte med intensjon om å skade og lemleste på måter som gir varige og synlige skader. 100 personer fikk øyeskader som følge av denne voldsbruken. I Cali, episenteret av protestene, kunne Amnesty International dokumentere hvordan væpnede sivile, enten i samarbeid med- eller tillatelse fra politiet, angrep sivile demonstranter. Situasjonen ble også tatt opp i Stortinget.

En av de som fikk varige men etter å ha bli utsatt for politivold under nasjonalstreken er statsviteren Leidy Cadena. Som følge av truslene hun og familien opplevde etter at de gikk ut med saken, har hun søkt asyl i Norge hvor hun i skrivende stund venter på svar på søknaden.

President Iván Duque og hans regjering har gjort lite for å hindre voldsbruken fra politiet og militæret. Duque brukte en stigmatiserende retorikk mot demonstrantene som han skår over en kam, og kalte vandaler og terrorister. Den systematiske volden fra sikkerhetsstyrkene har verken blitt anerkjent eller fordømt og i etterkant har ikke myndighetene vist den nødvendige viljen til å etterforske volden og stille de ansvarlige for retten.

I tillegg fremmet presidenten et lovforslag om en nasjonal borgersikkerhetslov for kongressen. Denne vil øke strafferammen for skader på eiendom og angrep på offentlige tjenestemenn. Bruk av ansiktsmasker vil kriminaliseres. Å bære våpen og "privilegert selvforsvar" vil være lov. "Preventiv overførsel for beskyttelse", som gjør det mulig for politiet å anholde mennesker midlertidig uten å registrere dem, tillates. I stedet for å reformere politiet og ansvarliggjøre misbruk av makt fra offentlige tjenestemenn, vil denne loven ytterligere stigmatisere demonstranter og fordype uroen i samfunnet.

Dette var det tredje året på rad med massive demonstrasjoner som enten skyldtes eller økte i omfang på grunn av vold fra sikkerhetsstyrkene. I 2020, samme året som George Floyd ble drept i USA, ble Javier Ordoñez drept med tasers av to politibetjenter. I de påfølgende demonstrasjonene ble 14 personer drept, og minst 11 som følge av politivold. Året før ble Dylan Cruz drept etter at opprørspolitiet skjøt en tåregassprosjektil som traff ham i hodet, mens Dylan deltok i en demonstrasjon.

Det colombianske politiet er underlagt forsvarsdepartementet, og anklager mot politiet kan derfor havne i militærdomstoler som Amnesty International mener ikke garanterer rettferdige rettssaker i tilfeller som dreier som om menneskerettighetsbrudd. Amnesty International mener at politiet må flyttes til et sivilt ledet departement, og at de må gjennomføre en helhetlig reform slik at det sikres uavhengige og effektive overvåkningsmekanismer og at en avskaffer bruken av militærdomstoler til rettsforfølgelse av menneskerettighetsbrudd. Organisasjonen oppfordrer også Colombia til å sikre grundige, uavhengige etterforskninger av alle anklager om menneskerettighetsbrudd på vegne av sikkerhetsstyrkene slik at de ansvarlige kan stilles for retten. Her kan du lese mer om hvilke strategier som bør anvendes for å sikre ansvarliggjøring av politiet for menneskerettighetsbrudd i Americas. I følge Human Rights Watch hadde bare to politimenn blitt tiltalt og fem siktet som følge av etterforskninger av drap knyttet til nasjonalstreiken per desember 201.

Ofrene for menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrkene må sikres tilgang til nødvendige helsetjenester, i tillegg til at de bør kompenseres.

Dette kan du gjøre

Skriv leserinnlegg i lokalavisa/ studentavisa

Colombia er et land Norge engasjerer seg i mye politisk. Likevel er mediedekningen av menneskerettighetssituasjonen i landet minimal. Vi må skape mer bevissthet om den alvorlige menneskerettighetssituasjonen. Det vil derfor være et viktig bidrag om du og din gruppe kan bidra gjennom leserinnlegg eller lignende.

Trenger du inspirasjon til leserinnlegg?

Her klan du lese ulike leserinnlegg som aktivister og frivillige i Amnesty har skrevet:

Prøv å få til en lokal vinkling, fortell hvorfor denne/disse sakene engasjerer deg og kanskje du til og med finner paralleller til din egen virkelighet? Vi står klare til å bistå dere.

Den 13. mars er det kongressvalg, mens det er presidentvalg 29. mai. Dersom ingen av kandidatene får flertall er det en andre runde 19. juni. Dette skaper økt aktualitet som kan være fint å ta med i vurderingen om når man eventuelt skal skrive leserinnlegg.

Usikker på hvordan skrive et leserinnlegg?
Send et utkast til din region, så kan du få hjelp på veien. Kontaktinformasjon nederst på siden.

Generelle tips til et godt leserinnlegg finner du her:

Tips til leserinnlegg

I denne presentasjonen finner du flere nyttige tips hvis du skal skrive leserinnlegg

Skriv protestbrev

Et protestbrev er et brev du skriver til myndighetene hvor du ber dem respektere menneskerettighetene og beskytte personer vi er bekymret for.

I lenkene ovenfor finner du informasjon om sakene du kan engasjere deg i.

Skriv solidaritetsbrev

SFL brev
Solidaritetsbrev fra brevskrivingsverksted

Et solidaritetsbrev er et brev du skriver for å gi støtte og vise solidaritet med mennesker som kjemper en hard kamp for sine egne og andres rettigheter. Oppmuntrende solidaritetsbrev betyr veldig mye for de som mottar de.

Alle menneskene vi jobber for i Colombia er frie mennesker som vi er sikre på at vil motta brevet du skriver. Med tanke på at flere av dem befinner seg i livsfare vil det være enormt oppmuntrende å vite at noen i et annet land er opptatt av situasjonen deres.

Her finner du en veiledning med konkrete tips til hva du kan skrive til årets fire saker:

TIPS TIL SOLIDARITETSBREV

En fagkveld med en menneskerettighetsforkjemper?

Arranger en fagkveld med gruppen din, eller slå dere sammen med andre grupper for å arrangere det i fellesskap (regionlederen din kan sikkert bistå). Inviter venner og bekjente du tror kan være interessert.

Leidy Cadena, den unge demonstranten som mistet øyet etter å ha blitt beskutt av politiet under nasjonalstreiken i Colombia, er i Norge og har sagt at hun gjerne deltar på arrangementer med Amnesty International. Dette kan muligens gjennomføres fysisk eller digitalt.

Jani Silva, Danelly Estupiñan, María Ciro og Joel Chipiaje kan være tilgjengelig for å delta på digitale møter.

Slike møter må planlegges. Tidsforskjell, tolk og stødige internettlinjer er ting som må tas høyde for.

Amnesty Norge kan stille med ansatte, samtidig som det er andre organisasjoner som også jobber med Colombia som Menneskerettighetsfondet, Latin-Amerikagruppene, Regnskogsfondet og Norsk Folkehjelp som man kan vurdere å invitere.

Bilde

Frank Conde Tangberg

Prosjektleder