ASEIMPOME

Joel frykter for livet og fremtiden til sitt folk. I flere tiår har ASEIMPOME-folket blitt forfulgt og truet. De må beskyttes!
Publisert: 12. Jan 2022, kl. 14:49 | Sist oppdatert: 14. nov 2023, kl. 10:07
Truet og fordrevet
Bilde
Dette er ASEIMPOME
Dette er ASEIMPOME

Joel Chipiaje er en del av ASEIMPOME, et lokalsamfunn som består av to urfolksgrupper; Sikuani og Kubeo. Disse holder til i Meta, sentralt i Colombia.

Da Joel var yngre fortalte faren om tiden da de alle var samlet på deres tradisjonelle landområder. Her hadde de tilgang til naturressursene de trengte for å kunne ivareta deres kulturelle tradisjoner som mye av deres identitet er bygget rundt.

Men historien tok en dyster vending. Etter flere århundrer på samme sted, ble urfolksgruppen tvunget til å flykte. Væpnede personer tvang dem ut av hjemmene deres. Mange ble drept.

I 2015, etter 30 år på flukt, hadde de fått nok. De 42 familiene bestemte seg for å flytte tilbake til landområdene hvor de hører til. Nå har landområdene deres formelt blitt returnert, men de trues fortsatt på livet.

Utsatt for gjentatt forfølgelse

Urfolkene som utgjør ASEIMPOME hører til i landlige områder i Meta-regionen, kjent som Colombias brødkurv på grunn av den enorme matproduksjonen i området.

De har blitt internt fordrevet gjentatte ganger. Sent på 1980-tallet ble samfunnet fordrevet på grunn av frykten for FARC-EP-aktiviteter i nærheten, mens de også ble offer for anklager fra paramilitære grupper som beskyldte ASEIMPOME-folket for å samarbeide med geriljaen. Samtidig begynte Victor Carranza, en forretningsmann som hadde slått seg opp i smaragdbransjen, på ulovlig vis å kjøpe opp dette- og andre landområder til å utvide produksjonen av storfe.

ASEIMPOME-folkene returnerte senere til området, men i 2000 ble de igjen tvunget til å flykte grunnet tilstedeværelsen av flere paramilitære grupper. Urfolkene har dermed levd på flukt i årevis.

I løpet av denne tiden tilegnet Carranza-familien seg større og større deler av landet på ulovlig vis. Men da Victor Carranza, døde i 2013 så ASEIMPOME-folkene en mulighet for at de endelig kunne returnere til området og gjenoppta sine tradisjoner. På denne tiden skal storfe-produksjonen ha blitt flyttet ifølge Mauro Chipiaje.

I 2015 returnerte samfunnet på nytt til sine tradisjonelle landområder. Siden da har de kjempet for en offisiell anerkjennelse av landrettighetene til området slik at de kan leve i tråd med sine kulturelle tradisjoner og leve av naturen i trygghet.

Meta, Colombia

Truet på livet

Trusselen mot ASEIMPOME-folkene ble ikke mindre etter at de returnerte til landet deres. Samfunnet har vært offer for trusler fra væpnede grupper og okkupasjon av landområdet deres av fremmede grupper.

De siste årene har lederen av ASEIMPOME, Mauro Chipiaje, mottatt drapstrusler og forsøk på bestikkelser for å få gruppen til å forlate området. I tillegg har flere andre samfunnsledere mottatt trusler over telefon.

Flere familier har opplevd at hjemmene deres har blitt brent til grunnen av ukjente gjerningspersoner. Området preges dessuten av at det konstant oppholder seg væpnede menn i området. Flere ganger har medlemmer av urfolket hørt at det har blitt avfyrt skudd mot husene deres.

Likevel mottar urfolket ingen beskyttelse fra myndighetene. Den 9. juni i 2021 mottok en alliert organisasjon av Amnesty beskjed om at den lokale politistasjonen ble fjernet, som igjen betyr at ASEIMPOME ble enda mer utsatt.

Den 17. januar ble menneskerettighetsforkjemperen Luz Marina Arteaga Henao funnet død ved elven Meta. Hun hadde kjempet for landrettigheter til et område som ligger inntil ASEIMPOME-folkets territorier. Amnesty sendte krav til colombianske myndigheter om at Arteaga skulle få beskyttelse allerede i 2019, men det fikk hun ikke.

I februar 2023, opplevde de først tilstedeværelsen av væpnede menn med tildekkede ansikter, før militæret rykket inn i området med truende oppførsel dagen etter. Militæret gikk til og med inn i en bolig og oppførte seg truende mot dem som bodde der. I mars ble de på nytt angrepet av ukjente menn som hevdet de skulle utføre en «sosial rensing».

Risikerer å miste sine kulturelle tradisjoner

Som et urfolk er ASEIMPOME-folket avhengig av å kunne ivareta kultur, språk og tradisjoner i fellesskap. Dersom dette skal være mulig må de ha fullstendig og trygg tilgang til de tradisjonelle landområdene hvor de hører til.

«Vi ønsker å bli på territoriet vårt fordi det det er en del av vår kultur, vårt blod, vår identitet.»

Joel Chipiaje

ASEIMPOME har allerede opplevd hvordan det truer deres identitet som urfolk å bli tvangsfordrevet fra sine landområder. Amnesty har gjentatte ganger besøkt området, flere av medlemmene har fortalt om hvordan årene de levde på flukt påvirket samfunnet.

Disse årene var preget av store utfordringer, ettersom de ble tvunget til å leve i urbane områder. Dette var en situasjon de ikke var kjent med og hvor de opplevde konstant diskriminering.

Å bli fordrevet fra deres tradisjonelle landområder betød at de måtte gi slipp på tradisjoner som å dyrke egen mat, de fikk ikke tilgang til arbeid og barna fikk ikke utdannelse basert på deres egne tradisjoner, som igjen førte til at de ikke kunne snakke og ivareta deres eget språk.

Gradvis mistet de dermed sine tradisjoner og deres identitet som urfolk ble truet. Vi kan bidra til at det ikke skjer igjen.

Må få beskyttelse

I 2018 søkte samfunnet om kollektive beskyttelsestiltak fra den nasjonale beskyttelsesenheten (UNP) for ASEIMPOME-folket. Ingen tiltak har blitt satt i gang for å ivareta samfunnet som helhet grunnet administrative hindre. For å få kollektiv beskyttelse må en samfunnsgruppe være klassifisert som et urfolk. I 2018 forespurte UNP de lokale myndighetene om de kunne bekrefte gruppens status som urfolk. Det tok nesten to år før de fikk svar på henvendelsen. Gruppen ble først anerkjent som et urfolk i januar 2020. Fortsatt har ikke gruppen mottatt noe svar på sin forespørsel om beskyttelse.

Landrettigheter endelig anerkjent

En av hovedårsakene til at urfolket ASEIMPOME har vært utsatt for trusler skyldes striden om hvem som har krav på disse landområdene og at dette ikke er rettslig avklart. For at samfunnet skal kunne leve i trygghet og ha mulighet til å utøve sine kulturelle tradisjoner har det vært viktig at deres krav på deres forfedres landområder ble anerkjent.

Etter en utrettelig innsats fra urfolkene ved ASEIMPOME, deres lokale støttespillere og internasjonalt press, ble urfolksterritoriet ved ASEIMPOME formelt anerkjent i starten av oktober 2023. En enorm seier for disse menneskene.

Amnesty krever at:

  • etablerer en kollektiv beskyttelsesplan, som tar hensyn til urfolkenes kulturelle identitet, samtidig som de også vurderer individuelle beskyttelsesbehov. Beskyttelsen som tilbys bør hensynta behov for å ivareta urfolkenes beskyttelse av sine tradisjonelle landområder.
  • etablerer en oppfølgingsmekanisme, bestående av ulike deler av statsapparatet, som kan bidra til å hindre nye trusler og angrep.

I 2021 overleverte Amnesty International tusenvis av signaturer til colombianske myndigheter. 16.717 av disse var fra Norge.

I november 2021 deltok Amnesty International i en høring i den colombianske kongressen for å kreve at det opprettes en parlamentarisk kommisjon for å verifisere at menneskerettighetsforkjempere får den beskyttelsen de trenger.

Hva kan du gjøre for ASEIMPOME-folket?
Bilde

Skriv et appellbrev

Mottaker: Minister of Interior, Luis Fernando Velasco

Tiltaleform: Dear Minister

Adresse: Carrera 8 No. 7 – 83, C.P. 111711, Bogotá, D.C.

Send appell på e-post

Minister of Interior, Luis Fernando Velasco: [email protected]

Skriv et solidaritetsbrev

Solidaritetsmeldinger med oppmuntrende ord er veldig velkomne. Det vil skape en kollektiv motivasjon til å stå i en kamp hvor de ikke opplever stor støtte på hjemmebane. Send gjerne Joel og ASEIMPOME-folkene et postkort eller brev som viser et landemerke eller et landskapsbilde fra stedet der du bor.

Sendes til Frank Conde Tangberg, PB: 702 Sentrum, 0106 Oslo.

Twitter

Bruk Twitter for å sende en direkte beskjed til beslutningstakerne i denne saken.

  • The indigenous people people of ASEIMPOME have been displaced, threatened and persecuted by armed groups that want to control their territories. @MinInterior must secure their collective protection now.

    https://amnesty.no/aseimpome-folket

Oppdateringer i saken

Presidenten gir landtittel til ASEIMPOME!

President Gustavo Petro deltar på en seremoni hvor Joel Chipiaje blir tildelt den formelle tittelen på ASEIMPOMEs tradisjonelle landområder. En viktig og etterlengtet seier for urfolket.

Ukjente menn tenner på hus

Ukjente menn, med ansiktene tildekket, bryter seg inn i urfolksterritoriet og tenner på et av husene. Her befant det seg en ung kvinne på 20 år, som heldigvis berget livet. Huset ble totalskadet. Tidligere samme dag hadde to menn kjørt rundt området på motorsykkel og spurt etter en av lederne Mauro Chipiaje, som har mottatt mange drapstrusler.

Soldater trenger inn i territoriet og truer befolkningen

15-20 soldater trenger seg inn i urfolksterritoriet og truer befolkningen. En av medlemmene av urfolksgarden skal ha patruljert området i det han møtte soldatene på vei inn i deres område. De siktet på ham med sine våpen, ba ham være stille og svare på spørsmål. De skal også ha gått in i et hus og vekket en familie. Det melder Coporación Claretiana Norman Pérez Bello.

Amnesty Norge besøker ASEIMPOME

Amnesty International Norge reiser sammen med politikerne Grunde Almeland (Venstre) og Ingrid Liland (MDG), samt Amnesty's researchere, Corporación Claretiana og SWEFOR til ASEIMPOME for å bli kjent med lokalsamfunnet, få en oppdatert forståelse av forholdene og skape oppmerksomhet om situasjonen til urfolkene.

Luz Marina Arteaga Henao funnet drept

Luz Marina Arteaga Henao ble funnet drept. Bondelederen kjempet for restituering av et nærliggende område, og ble funnet død ved elvebredden til Meta-elven etter å ha forsvunnet noen dager i forkant. Arteaga koordinerte sin kamp med ASEIMPOME-folkene, og deres kamp var til en viss grad felles.

Amnesty International ba i 2019 den nasjonale beskyttelsesenheten om å beskytte Arteaga, men hun ble ikke tilstrekkelig beskyttet.

Colombia: Human rights defender at risk: Luz Marina Arteaga - Amnesty International

Politiet legger ned den lokale politistasjonen

Den lille politistasjonen som lå i nærheten av ASEIMPOME-folkenes landområder ble fjernet. Dermed ble ASEIMPOME-folkenes mer utsatt.

Trusler fra væpnede menn

Luis Fernando Chipiaje og Ferney Moncada, medlemmer av Sikuani-gruppen (del av ASEIMPOME-folkene), ble oppsøkt av fire væpnede menn kledd i sivilt, som fortalte dem at de var på privat eiendom som tilhørte deres "sjef". Det skal dreie seg om en hissig narkotikasmuggler som ble gitt tittelen av det rurale utviklings instituttet (INCODER). Når Sikuani-folkene svarte at de etablerte et reservat for å beskytte sine territorielle landområder forlot de fremmede mennene området, mens de skjøt opp i luften. Dagen etter var avlingene blitt brent.

Why do they want to kill us?

Amnesty International lanserer rapporten "Why do they want to kill us?: Lack of safe space to defend human rights in Colombia". https://www.amnesty.org/en/documents/amr23/3009/2020/en/

Et hus påtent

Klokken 11:00 kommer et ukjent individ inn i området. Urfolksgarden ble varslet, og deretter satte vedkommende fyr på et hus. Ukjente motorsykler har kjørt rundt i området ukene i forkant av hendelsen.

Disse to hendelsene skjedde etter at "the Claretian Corporation Norman Perez Bello" rapporterte om væpnede menn i området 12. april.

Amnesty International lanserte deretter en Urgent Action for å be myndighetene etterforske hendelsene.

https://www.amnesty.org/en/documents/amr23/2266/2020/en/

Myndighetene godkjenner drilling etter olje

Direktoratet for forhåndskonsultasjoner, som ligger under Innenriksdepartementet, godkjenner en lisens til det multinasjonale selskapet FRONTERA ENERGY CORP for å drille etter olje i området hvor ASEIMPOME-folkene bor. Det samme året mottar lokalsamfunnet telefoner med trusler, utpressing og rasistiske kommentarer.

Trusler på telefonen

Klokken 16:40 får urfolksguvernøren Mauro Chipiaje en telefon fra en som sier at en i familien ble tatt med våpen. Chipiaje sier ingen i familien befinner seg i en slik situasjon. Da kom truslen om at oppringeren vil ta saken til politiet.

Nye trusler, muligens fra politiet

Klokken 19:00 hevder guvernørens rådgiver at en væpnet mann ankom Keko-folkets område (ett av ASEIMPOME-folkene) og oppsøkte en mann på leting etter en forsvunnet motorsykkel. Han fremmet trusler og sa at han ville tvinge dem av territoriet siden han var en del av opprørspolitiet. Saken ble anmeldt dagen etter.

2019

Amnesty International på besøk

Amnesty International besøker ASEIMPOME-folkene og møter lokale myndigheter for å forsøke å drive saken deres fremover, samt gjøre research til ny rapport.

2018

Trusler fra paramilitær gruppe

Gjennom året blir det distribuert flere pamfletter signert "Autodefensas Unidas de Colombia (AUC)", en paramilitær gruppe i Meta og Casanares, som truer styrelederne av flere lokalkomiteer, inkludert i El Porvenir.

2018

ASEIMPOME-folkene ber om beskyttelse

ASEIMPOME-folkene ber om kollektiv beskyttelse fra den nasjonale beskyttelsesenheten.

Territoriet innvaderes av fremmede

Fem menn kommer inn i El Porvenir og søker guvernøren. En måned senere kommer 7 menn brusende inn i ASEIMPOME-lokalsamfunnet og ødelegger gjerdet til tomten. De invaderer det hellige landet "La Tigrera" og kutter ned trær og forsøker å bygge hus.

2017

Trusler fra politimann

En politimann kommer inn på urfolksterritoriet væpnet med truende holdning, og sier at de må forlate området. Ved flere anledninger hører lokalsamfunnet skudd mot husene deres.

2016

Trusler mot Mauro Chipiaje

Mauro Chipiaje blir truet flere ganger i 2016 og 2017. Han får dødstrusler og beskjed om å forlate territoriet.

2015

Returen til de tradisjonelle landområdene

I andre halvdel av 2015 returnerer ASEIMPOME-folkene til sine tradisjonelle landområder, som de har vært fordrevet fra flere ganger de siste tiårene. De begynner kampen for å få landområdene restituert.

Amnesty-rapport om bondesamfunnet i El Porvenir

Amnesty International lanserer en rapport om situasjonen til bondesamfunnet i El Porvenir, som har krevd anerkjennelse av retten til sine landområder.

https://www.amnesty.org/en/documents/amr23/0031/2014/en/