María Ciro, CISCA

Frivillig avvikling av coca-plantasjer, en farlig kampsak

Catatumbo-regionen er et av områdene i Colombia med størst coca-produksjon og brorparten av bøndene i regionen lever av å dyrke coca. Ikke fordi de ønsker det, da coca-produksjonen medfører mye stigma siden mange har en forutinntatt idé om at bøndene i regionen er knyttet til geriljaene.

Grunnen til at de dyrker coca er at det er det eneste produktet det er nok etterspørsel etter, blant kundene som er villig til å komme til regionen for å kjøpe landbruksprodukter. Colombia har lav statlig tilstedeværelse i rurale områder som Catatumbo og staten har en dårlig infrastruktur, med mangel på veier og knutepunkter hvor bønder kan selge produktene sine og tjene til et liv i verdighet. Mange bønder er derfor isolert fra resten av landet. Den lille statlige tilstedeværelsen i området er sterkt preget av militærets nærvær.

En kampsak for María Ciro og CISCA er å bidra i til et av hovedområdene i fredsavtalen fra 2016, nemlig en frivillig overgang fra coca-dyrking til lovlig landbruk. Som følge av dette blir María og de andre menneskerettighetsforkjemperne stigmatisert, og de opplever også angrep fra væpnede grupper.

Borgekrigen i Catatumbo

Fredsavtalen hadde liten innflytelse på situasjonen i Catatumbo. Her har geriljaer som ELN og EPL en sterk tilstedeværelse, samtidig som FARC-dissidenter har returnert. De væpnede gruppene utøver stor kontroll over befolkningen i statens fravær. Alle de krigende partene, inkludert statens militære, kan utgjøre en risiko for befolkningen.

Spesialdomstolen i Colombia, opprettet gjennom fredsavtalen, har stadfestet at over 6.400 sivile colombianere har blitt bortført, drept, utkledd som geriljasoldater og presentert som om de ble drept i strid. Disse sakene er kjent som «falske positive». Mellom 1985 – 2016 skal 420 av tilfellene være fra Catatumbo, mens spesialdomstolen i juli 2021 tiltalte 10 militære og én sivil for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på bakgrunn av 120 av disse drapene som skjedde mellom 2007 – 2008. I desember 2021 anerkjente 21 tiltalte militære og én sivil ansvaret for drap og tvungen forsvinning i sakene knyttet til Catatumbo og den karibiske kysten.

Slik at lokalbefolkningen ble ikke nødvendigvis betrygget når President Iván Duque i 2018 beordret stasjoneringen av ytterligere 5.000 tropper til regionen, slik at det totalt var 17.000 tropper i området. Deres oppgave var å «frigjøre borgerne fra presset skapt av terrorisme og narkotikahandel». Dessverre har mer militære også betydd mer væpnede grupper. I 2019 økte ELN styrkene sine fra 1.000 til 4.000.

CISCA har ikke bedt om kollektiv beskyttelse fra innenriksdepartementet, rett og slett fordi de ikke har tro på at staten har verktøyene som kreves for å gi kollektiv beskyttelse å angripe de strukturelle årsakene som fører til risiko for dem. María Ciro sier de mangler tillit til staten av to grunner. Den tillater olje- og mineralutvinning uten hensyn til klimaendringer, og militariserer området uten sosiale investeringer.

Fra frivillig erstatning til tvangsspraying av coca-plantasjene

Samtidig som han styrket det militære nærværet i Catatumbo i 2018 skrøt også presidenten av planer om styrket infrastruktur, nye veier, bedre elektrisitetforsyning, boligbygging og en større satsing på barnevelferd.

Likevel forteller landbruksarbeidere i Catatumbo Amnesty International at de føler seg forlatt og stigmatisert, at sosiale investeringer er utilstrekkelige, og at det finnes få alternativer til coca-dyrking. De lokale lederne ønsker bærekraftig utvikling, veier, helsetjenester og skogdyrking, ikke militarisering.

Volden i Catatumbo forverres av mangelen på grunnleggende menneskerettigheter som helsetjenester, mat, husly og vann.

Den 11. juli 2020 annonserte forsvarsdepartementet at man ville starte med tvangsspraying av coca-plantasjer i regionen fra bakken. Amnesty International publiserte en pressemelding for å be myndighetene om å avstå fra tvangsspraying siden det kunne bryte med menneskerettighetene til de som dyrker coca for å overleve, samtidig som de kunne forverre den volden og etterlate befolkningen og sosiale ledere i en farligere situasjon. I 2021 fjernet militæret coca-planatasjer i Sardinata, Tibú og Hacarí. Bøndene Alejandro Carvajal og Emérito Digno Buendía Martínez ble drept i forbindelse med operasjoner for å fjerne coca-plantasjer.

Tvangsspraying med glyfosat fra luften ble stanset i Colombia i 2015 på grunn av de negative miljø- og menneskerettslige konsekvensene. Konstitusjonsdomstolen konkluderte i 2017 med at bruken av glyfosat kan fremprovosere kreft og andre helseproblemer. I 2019 publiserte samme domstol en resolusjon som bekreftet at myndighetene var forpliktet til å prioritere frivillig erstatning av coca-plantasjer, og at tvangsspraying fra luften kun kunne brukes om frivillig erstatning- og manuell fjerning ikke fungerte.

Den 12. april 2021 signerte likevel Iván Duque dekret 380 som tillater luftspraying med glyfosat for å fjerne ulovlige avlinger, noe Amnesty International advarte mot. Konstitusjonsdomstolen stanset igjen forsøk på luftspraying med glyfosat tidlig i 2022, om enn midlertidig, på grunn av manglende konsultasjon med berørte lokalsamfunn, inkludert urfolk.

I november 2021 deltok Amnesty International i en høring i den colombianske kongressen for å kreve at det opprettes en parlamentarisk kommisjon for å verifisere at menneskerettighetsforkjempere får den beskyttelsen de trenger. María Ciro deltok på høringen, sammen med Jani Silva fra Putumayo.

I 2018 ble et lovforslag presentert i kongressen som ville anerkjenne bønders særegne territorielle- og landrettigheter, inkludert krav om konsultasjoner. Lovforslaget har dessverre ikke blitt diskutert, men kan bli et viktig verktøy for å garantere bønders kollektive sikkerhet.

Amnesty krever at:

• Colombianske myndigheter umiddelbart garanterer retten til helse, vann og mat for beboerne i de rurale områdene i Catatumbo, Norte de Santander.
• Staten bør sørge for en bredere lokal tilstedeværelse, utover den militære, og stanse tvangsfjerningen av cocaplanter og respektere fredsavtalen fra 2016.