Krev rettferdighet for voldtektsutsatte
Aksjonen er avsluttet
Tusen takk til alle som signerte aksjonen!
Vil du gjøre mer? Støtt vårt arbeid for å forebygge og stanse voldtekt i Norge.
Bli med og be norske politikere ta voldtekt på alvor. Signer aksjonen og krev at Norge innfører en samtykkebasert voldtektslovgivning.
Hvorfor trenger Norge en samtykkelov?
Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven er ikke i overenstemmelse med menneskerettighetene. Den stiller fremdeles krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov.
Konsekvensen av dette er at ikke all voldtekt kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge som voldtekt.
En samtykkelov vil være viktig av følgende årsaker:
- Endret fokus: En samtykkelov vil kunne føre til at et annet fokus i behandlingen av saken. Det tydeliggjør at en kvinne ikke er seksuelt tilgjengelig inntil hun sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil hun har gitt samtykke.
- Etterforsking: Vi vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og forhåpentligvis ende med rettferdig behandling i domstolen.
- Normgivende: En samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes et tydelig signal, og kan føre til færre voldtekter.
Kun 1 av 10 anmelder
Ifølge en nasjonal omfangsundersøkelse om voldtekt er det bare én av 10 voldtektsutsatte kvinner som anmelder voldtekten. I 2016 mottok politiet 1504 anmeldelser for voldtekt. Bak tallene skjuler det seg 1406 voldtektsutsatte personer, 72 menn og 1334 kvinner.
Rundt 80% av voldtektsanmeldelsene som blir etterforsket av politiet blir henlagt av påtalemyndighetene før saken kommer til retten. I domstolene ender hver tredje sak med frifinnelse. I 2016 var det 78 personer, alle menn, som ble dømt for voldtekt.
Tydeliggjøring av voldtekt
Dessverre finnes mange myter og fordommer om voldtekt i samfunnet vårt. Slike voldtektsmyter svekker særlig jenters og kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, og gjør det vanskeligere å forebygge overgrep.
Det kreves en generell endring av holdninger hvor alle er tydelig på hva en voldtekt er, og som utfordrer etablerte voldtektsmyter. En klargjøring av at sex uten samtykke er voldtekt plasserer skyld og skam hos overgriper, og bidrar til å svekke voldtektsmyter.
Amnesty International krever at:
- Norsk voldtektslovgivning endres slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten fritt samtykke.
- Loven tar høyde for straffeskjerpende forhold, som for eksempel overgrep i et nært forhold mellom utsatt og overgriper, misbruk av maktposisjon eller utnyttelse av en sårbar person i tråd med internasjonale konvensjoner (Istanbulkonvensjons artikkel 46)
- Myndighetene skal sikre tilstrekkelige ressurser og kompetanse hos politi, påtalemyndighet og domstolene for å kunne håndtere voldtektssaker på en grundig og effektiv måte uten unødvendige forsinkelser.
Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg.
Nordisk voltektsrapport
3. april lanserte Amnesty International en internasjonal rapport om voldtekt i de nordiske land. Rapporten synliggjør at voldtektsutsatte opplever en grunnleggende mangel på rettstrygghet, og viser hvordan formelle og uformelle barrierer skaper hindringer som gjør det vanskelig for voldtektsutsatte å få rettferd og oppreisning i rettssystemet. Rapporten dokumenterer hvordan disse systematiske svakhetene i den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt i de nordiske land resulterer i en faktisk straffefrihet. Rapporten inneholder også konkrete krav til myndighetene i de nordiske land. Les mer om rapporten her.
Amnesty jobber for lovendring
Amnesty International har i flere år jobbet for at Norge skal innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. En lov som gjør det klart at det ikke er slik at en kvinne er tilgjengelig for sex inntil hun sier nei, men som tydelig fastslår at en kvinne er utilgjengelig for sex inntil hun har samtykket til det. En lov som fastslår at all seksuell omgang skal bygge på gjensidighet og frivillighet. En slik lov er ikke bare viktig for å sikre at alle tilfeller av voldtekt kan strafferettslig forfølges som voldtekt, men setter også en tydelig standard for det holdningsskapende og forebyggende arbeidet mot voldtekt.
Norge får kritikk av FN
Norge har gjentatte ganger fått krass kritikk av FN fordi voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overenstemmelse med internasjonal rett.
Oppdateringer
Aksjonen avsluttes
Tusen takk for din signatur! Mer enn 20,000 signaturer har blitt levert med et krav om en samtykkelov i Norge. Dette sender et klart signal til norske politikere om at de må ta voldtekt på alvor!
Amnesty fortsetter sitt arbeid for en samtykkebasert voldtektslovgivning.
Vil du støtte dette arbeidet videre? Da kan du signere vår nyeste aksjon for en samtykkelov, rettet mot justisminister Monica Mæland.
Møte med statssekretæren
Tirsdag 15. oktober møtte vi statssekretær Kristoffer Sivertsen i Justisdepartementet. I møtet overleverte vi 21 405 signaturer til støtte for Amnestys krav om at Norge må innføre en samtykkebasert voldtektslovgivning.
Voldtekt er et alvorlig brudd på retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Halvparten av de som blir utsatt for voldtekt i Norge var ikke en gang fylt atten år da overgrepet skjedde. Omfanget av voldtekt har heller ikke gått ned over tid.
Til tross for de utbredte konsekvensene av voldtekt har ikke norske myndigheter tatt nødvendige grep for å forebygge, etterforske og straffeforfølge voldtekt, eller for å sikre voldtektsutsatte rett til oppreisning og kompensasjon.
Norge får ofte ros for å være et av verdens mest likestilte land. Likevel oppgir én av ti kvinner i Norge å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. Likestillingen synes å ha stoppet på terskelen til soveromsdøra. Dette er et likestillingsparadoks.
Hjelp oss å samle underskrifter:
Postboks 8001 Dep.
0030 Oslo
Til Statsminister Erna Solberg.
Den 3. april 2019 lanserte Amnesty International en rapport om voldtekt i de nordiske land, med et eget kapittel på Norge. Den setter søkelys på at mange kvinner ikke anmelder voldtekt, fordi de vet at sannsynligheten for at rettsvesenet vil ta saken deres videre, og at de vil oppnå rettferdighet, er forsvinnende liten.
Norge får ofte ros for å være et av verdens mest likestilte land. Likevel oppgir nesten én av ti kvinner i Norge å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. Likestillingen synes å ha stoppet på terskelen til soveromsdøra. Dette er et likestillingsparadoks.
Rapporten synliggjør at voldtektsutsatte opplever en grunnleggende mangel på rettstrygghet, og viser hvordan formelle og uformelle barrierer skaper hindringer som gjør det vanskelig for voldtektsutsatte å få rettferd og oppreisning i rettssystemet.
Alt for ofte blir man møtt med fordommer og myter knyttet til voldtekten. Veldig få voldtektssaker blir anmeldt, behandlingstiden er for lang, og nesten ingen saker fører til domfellelse. Dette viser en tilnærmet straffefrihet for voldtektsovergripere i Norge.
Jeg oppfordrer norske myndigheter til å sikre at voldtekt gis en tydelig og langsiktig politisk prioritering. Regjeringen må sørge for at det settes av tilstrekkelige ressurser slik at politiet, påtalemyndighetene og domstolene har nødvendig kapasitet og kompetanse til å kunne sikre en strafferettslig forfølgelse av voldtekt som holder en høy kvalitet.
I tillegg trenger vi en endring av norsk voldtektslovgivning, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten fritt samtykke.
Med vennlig hilsen,