Bilde
En voldtekt er sex uten samtykke. Det vil si seksuell omgang med en person som ikke deltar frivillig.
Er prinsessa virkelig med på det? Uten samtykke blir det ikke noe eventyr!

 

Om voldtekt

Voldtekt er en alvorlig kriminell handling som er straffbar i Norge. De fleste som er utsatt for voldtekt kjenner gjerningspersonen fra før, men mørketallene er store. Tall fra politiet i 2014 viser at:  

  • Halvparten av voldtektene skjedde i forbindelse med fest
  • Unge jenter mellom 17 og 25 år har høyest risiko for å bli utsatt.
  • Det også er viktig å være klar over at også gutter og transpersoner utsettes for voldtekt og seksuelle overgrep.

Nesten 1 av 10 kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst en gang.

Hver tredje voldtektsutsatt har aldri snakket om overgrepet med noen andre.

Bare én av ti anmelder voldtekten til politiet

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Sex uten samtykke = voldtekt 

Du har rett til å bestemme over din egen kropp og seksualitet. Det betyr at du selv avgjør om og når du vil ha sex. Mange, og særlig jenter og unge kvinner, opplever at deres rett til seksuell selvbestemmelse ikke blir respektert. Det er et alvorlig brudd på menneskerettighetene.

Seksuell omgang uten fritt og gjensidig samtykke defineres som voldtekt i internasjonal rett. En person som er utsatt for tvang eller vold, er bevisstløs, eller av andre årsaker ute av stand til å motsette seg handlingen, kan ikke gi et fritt og oppriktig samtykke.

Dessverre finnes mange myter og fordommer om voldtekt i samfunnet vårt. Slike voldtektsmyter svekker særlig jenters og kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, og gjør det vanskeligere å forebygge overgrep. Klikk på lenken for 5 sannheter om voldtekt:

5 ting du bør vite om voldtekt

 

Viktig!

Har du eller noen du kjenner vært utsatt for voldtekt, seksuelle overgrep eller mistenker at det har skjedd, ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak eller politi for hjelp og avklaring om hva du skal gjøre videre.
 

Slik jobber vi for å stoppe voldtekt:

Vi jobber for et tydeligere lovverk mot voldtekt

Amnesty har i flere år oppfordret norske myndigheter til å få på plass en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Det vil gi kvinner og menn som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt. Den nåværende voldtektsbestemmelsen inneholder ikke et krav om at den seksuelle omgangen skal være frivillig, men begrenses i stedet til å beskrive bestemte omstendighetene som utelukker et gyldig samtykke, som bruk av vold, truende adferd, eller bevisstløshet.

Vi samarbeider med russen i vår holdningskampanje “Nei er Nei”

Når russetiden nærmer seg, samarbeider vi medrussen om en forebyggende og holdningsskapende kampanje mot voldtekt – Nei er Nei. Vi sender blant annet ut informasjonsmateriell, sexvettregler og strykemerker til russedressen. På den måten sprer vi budskapet om at nei betyr nei, og om at alle har et ansvar for å respektere grenser og ta vare på hverandre.

Vi skaper rom for at ungdom kan snakke om sex, samtykke og grenser

Økt kunnskap og bevisstgjøring er den beste forebyggingen mot voldtekt. Derfor reiser vi blant annet rundt til videregående skoler og snakker med elevene om sex, samtykke og grensesetting. Vi arbeider også for skoler skal ha obligatorisk undervisning om seksuell grensesetting og voldtekt.

Vi arbeider for at myndighetene skal ta voldtekt på alvor

I tillegg til å kreve et tydeligere lovverk, jobber vi for at politiet skal prioritere etterforskningen av voldtektssaker høyere. Det kan bidra til å redusere antall saker som blir henlagt, og øke sannsynligheten for at en som har gjort seg skyldig i voldtekt kan bli  dømt.

Historie

Emilie ble voldtatt - men voldtekten var ikke straffbar

“Emilie” ble voldtatt i sin egen seng. Hun hadde gitt klart uttrykk for at hun ikke ville ha sex, og snudde til slutt ryggen til. Hun frøs til da han penetrerte henne, og klarte ikke å gjøre motstand. Hun var redd for at han kom til å skade henne.

Emilie anmeldte voldtekten til politiet. De henla anmeldelsen samme dag, bare noen timer senere, som «intet straffbart forhold bevist». Politiet begrunnet henleggelsen med at det ikke var brukt vold. Voldtekten Emilie var utsatt for kunne dermed ikke straffes som voldtekt etter norsk lov.

Ifølge norsk lov har ikke Emilie mulighet til oppreisning og rettferd i rettssystemet. Dette rammer mange. Ifølge Kripos er det særlig festrelaterte voldtekter som faller utenfor dagens juridiske definisjon av voldtekt. Tall fra politiet i Oslo 2012 viser at minst hver femte voldtektsanmeldelse henlegges fordi saken faller utenfor den nåværende juridiske definisjonen av voldtekt. 

Emilie forteller sin historie.

Hva må skje?

Hundrevis av personer opplever det samme som Emilie hvert år. Derfor har vi ingen tid å miste. Amnesty arbeider for at Norge skal tydeliggjøre straffelovens voldtektsbestemmelse, slik at det ikke lenger er noen tvil om at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt.

Vi vil ha en samtykkelov. Det betyr i praksis å tydeliggjøre straffeloven, slik at alle tilfeller av seksuell omgang uten samtykke kan bli rettsforfulgt som voldtekt.

Det vil også styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeidet mot voldtekt. Samtykkeloven er dessuten i tråd med internasjonale menneskerettigheter, og flere land har allerede sett en positiv utvikling etter å ha innført samtykkelov.

Vi fortsetter kampen

I 2018 stemte Stortinget nei til samtykkelov. Men vi fortsetter kampen - både for Emilie og for andre personer som har blitt utsatt for voldtekt, og ikke fått rettferdig behandling. Vi fortsetter å legge press på politikerne og kreve at myndighetene tar voldtekt på alvor, til Norge også får en samtykkebasert voldtektsbestemmelse - som så mange andre land allerede har innført.