Bilde

Norge svikter voldtektsutsatte

Voldtektsutsatte opplever en grunnleggende mangel på rettstrygghet. Bli med og krev at politikerne tar voldtekt på alvor!

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten én av ti kvinner oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet. 

Alt for ofte blir man møtt med fordommer og myter knyttet til voldtekten. Veldig få voldtektssaker blir anmeldt, behandlingstiden er for lang, og nesten ingen saker fører til domfellelse. Dette viser en tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge.

Hva må skje?

Norge må få ned antall voldtekter og sørge for at alle voldtektsanmeldelser blir etterforsket på en grundig måte. Der det er tilstrekkelig bevis må gjerningspersonen stilles til ansvar i en rettferdig rettssak.

For å få til dette må Norge:

  • Øke ressursene til politiet
    Politiet må få nok ressurser til å kunne etterforske voldtekt på en tilstrekkelig måte, uten unødvendige forsinkelser.
  • Øke kompetansen
    Politi, påtalemyndigheten, dommere og andre som jobber med voldtektsutsatte må få få nødvendig opplæring og kunnskap om voldtekt, slik at ikke fordommer knyttet til kjønn og seksualitet påvirker rettsvesenets håndtering av voldtekt.
  • Endre lovverket
    Straffelovens voldtektsbestemmelse må fastslå at sex uten samtykke er voldtekt, i tråd med menneskerettighetene.  

Hva kan du gjøre? 

Norge trenger en lov som understreker at sex uten samtykke er voldtekt. Dette vil plassere ansvaret for voldtekten hos overgriper. Signer aksjonen under og krev at politikerne innfører en samtykkelov nå! 

Ny internasjonal rapport: Voldtekt i Norden

Gjennom rapporten har vi intervjuet 45 voldtektsutsatte kvinner i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Noen hadde rapportert voldtekten til politiet, noen hadde vært gjennom en rettsak. Andre hadde ikke anmeldt voldtekten i det hele tatt.  

Amnestys rapport dokumenterer formelle og uformelle barrierer for rettferdighet for voldtektsutsatte, blant annet hvordan voldtektsmyter står i veien for rettsforfølgelse.

Amnesty intervjuet også politikere og fagansvarlige i relevante departementer, representanter for politiet, påtalemyndigheter, domstolene, frivillige organisasjoner,  helsearbeidere og akademikere. I tillegg gjennomgikk vi en betydelig mengde bakgrunnsinformasjon, inkludert kriminalstatistikk, lovforarbeid og forekomstundersøkelser og analyserte dommer fra rettsvesenet i de nordiske landene. 

Rapportens nøkkelfunn:

  • Voldtektsutsatte opplever en grunnleggende mangel på rettstrygghet
  • Lovverket i landene er ikke bygget på mangel på samtykke, tross krass kritikk fra FN. 
  • Svakheter i den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt resulterer i en faktisk straffefrihet.

Rapporten inneholder også konkrete krav til myndighetene i de nordiske land.

Les rapporten under, eller scroll lengre ned for å laste ned PDF. 

 

Én ting til du må vite om Amnestys arbeid…

Amnesty har etterforsket og dokumentert situasjonen for voldtektsutsatte i Norge for å kunne kreve endring. Med din støtte kan vi fortsette dette arbeidet.

Støtt arbeidet

 

Last ned rapport (PDF)

Hva gjør Amnesty?

Vi jobber for et tydeligere lovverk mot voldtekt

Amnesty har i flere år oppfordret norske myndigheter til å få på plass en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Det vil gi kvinner og menn som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt. Den nåværende voldtektsbestemmelsen inneholder ikke et krav om at den seksuelle omgangen skal være frivillig, men begrenses i stedet til å beskrive bestemte omstendighetene som utelukker et gyldig samtykke, som bruk av vold, truende adferd, eller bevisstløshet.

Vi samarbeider med russen i vår holdningskampanje “Nei er Nei”

Når russetiden nærmer seg, samarbeider vi med russen om en forebyggende og holdningsskapende kampanje mot voldtekt – Nei er Nei. Vi sender blant annet ut informasjonsmateriell, sexvettregler og strykemerker til russedressen. På den måten sprer vi budskapet om at nei betyr nei, og om at alle har et ansvar for å respektere grenser og ta vare på hverandre.

Vi skaper rom for at ungdom kan snakke om sex, samtykke og grenser

Økt kunnskap og bevisstgjøring er den beste forebyggingen mot voldtekt. Derfor reiser vi blant annet rundt til videregående skoler og snakker med elevene om sex, samtykke og grensesetting. Vi arbeider også for skoler skal ha obligatorisk undervisning om seksuell grensesetting og voldtekt.

Vi arbeider for at myndighetene skal ta voldtekt på alvor

I tillegg til å kreve et tydeligere lovverk, jobber vi for at politiet skal prioritere etterforskningen av voldtektssaker høyere. Det kan bidra til å redusere antall saker som blir henlagt, og øke sannsynligheten for at en som har gjort seg skyldig i voldtekt kan bli  dømt.

Viktig!

Har du eller noen du kjenner vært utsatt for voldtekt, seksuelle overgrep eller mistenker at det har skjedd, ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak eller politi for hjelp og avklaring om hva du skal gjøre videre.

Spørsmål og svar:

Utgangspunktet for Amnestys etterforskning er å skape endring. Amnestys etterforskning skal være uavhengig, faktabasert, upartisk og etisk. Amnestys etterforskning handler om å identifisere offer og overgriper, samle inn vitnemål, dokumentere overgrep, og anvende relevante menneskerettslige standarder til å kreve endring. 

Målsetningen med kapittelet om Norge i denne rapporten har vært å kartlegge situasjonen for voldtektsutsatte jenter og kvinner i Norge, og å prøve å identifisere årsakene til at det i dag finnes en omfattende straffefrihet for voldtekt, som fører til at voldtektsutsatte jenter og kvinner i liten grad får rettferd og oppreisning i rettssystemet 

I den forbindelsen har vi intervjuet 14 voldtektsutsatte kvinner. Tolv av dem ble rekruttert gjennom facebooksiden – Den selskapelige diskusjonsforening. Disse kvinnene kommer fra hele Norge. De fleste var mellom 20 og 40 år gamle. For noen få lå overgrepet flere tiår tilbake i tid; de fleste hadde vært utsatt for voldtekt i løpet av de senere årene. Seks av dem hadde en flerkulturell bakgrunn. Seks av intervjuene ble gjennomført på Skype; syv som et direkte intervju; og ett som et telefonintervju.  

Amnesty International har dessuten intervjuet flere representanter for rettssystemet, inkludert tre representanter fra Oslo politidistrikt og to representanter fra politidirektoratet; tre representanter fra påtalemyndighetene, inkludert en representant fra Riksadvokatens kontor og to representanter fra ulike regionale kontorer; en dommer fra Borgarting lagmannsrett; to forsvarsadvokater og to bistandadvokater med lang erfaring med å gi juridiske råd til voldtektsutsatte. I tillegg intervjuet Amnesty International tre medarbeidere på Overgrepsmottaket i Oslo. Vi gjennomførte også flere intervjuer med flere forskere, inkludert forskere fra Universitetet i Oslo og Norges senter for vold og traumatisk stress, samt med Dixi Ressursenter for voldtektsoffer og JURK - Juridisk Rådgivning for kvinner. Amnesty International ba også om et intervju med Justisdepartementet ved flere anledninger, men det ble avslått.  

I tillegg til dette har vi brukt en god del forskningsrapporter og annen bakgrunnsinformasjon, inkludert dommer, lovforarbeider, statistikk, evalueringer og forskningsrapporter. 

Amnestys etterforskning er som oftest basert på bruk av kvalitative metoder og dybdeintervju med mennesker som har opplevd overgrep og brudd på rettigheter.  Det er ikke noe krav til Amnestys etterforskning at de menneskene vi intervjuer er representative i alder, inntekt og bosted i forhold til befolkningen som helhet. Kvinnene er sånn sett ikke «representative» for verken “kvinner i Norge” eller “voldtektsutsatte kvinner i Norge” men deres erfaringer dokumenterer tydelige svakheter i den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt. Disse svakhetene blir også grundig dokumentert og bekreftet gjennom intervjuer med politi og påtalemyndighetene, og gjennom statistikk og annen evaluering og forskning. 

Ellers hadde de kvinnene vi intervjuet en variert erfaringsbakgrunn, og kom fra større og mindre byer og tettsteder over hele Norge. Seks av dem hadde en flerkulturell bakgrunn. Noen hadde anmeldt, andre hadde av ulike årsaker ikke anmeldt overgrepet. Slik sett representerer våre informanter en betydelig bredde. 

Denne rapporten har et tydelig kjønnsperspektiv, og omhandler voldtekt som en form for kjønnsbasert vold, som i all hovedsak rammer jenter og kvinner, og som nesten bare blir begått av menn. Norske myndigheter har et særlig ansvar for å sikre likestilling og motvirke kjønnsbasert diskriminering og vold rettet mot jenter og kvinner. 

I straffelovens forarbeider defineres seksuell omgang som oralt, analt og vaginalt samleie og samleielignende forhold. Straffekravet i straffelovens § 291 er per i dag å bevise at den seksuelle omgangen er skjedd gjennom bruk av vold og truende adferd, eller med en person som var bevistløs eller av andre årsaker ute av stand til å motsette seg handlingen. I dag er det bare disse fire samtykke-utelukkende omstendigheter som omfattes av voldtektsbestemmelsen i straffeloven. Amnesty jobber for at manglende samtykke skal være det definerende elementet i straffelovens voldtektsbestemmelse, slik at alle former for seksuell omgang uten frivillig samtykke skal kunne straffeforfølges som voldtekt. Amnesty mener det er viktig at loven tydeliggjør at ingen er seksuelt tilgjengelige før det foreligger et tydelig samtykke. 

Seksuell handling defineres som mindre alvorlige seksuelle krenkelser, eksempelvis beføling av bryster og kjønnsorgan utenpå klærne. Straffekravet i straffelovens § 297 er å bevise at den seksuelle handlingen skjedde uten samtykke, og har en strafferamme på ett år. 

Erfaringene fra Skottland som innførte en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i sin straffelov i 2009 viser at antallet voldtektsanmeldelser doblet seg etter innføringen av loven. En uttalt hensikt med innføringen av loven i Skottland var å sikre mindre fokus på overgrepsutsatte under rettsaken. I Skottland er det en særskilt enhet i både politiet og påtalemyndighetene som har ansvaret for etterforskning av seksuallovbrudd. Canada har hatt en samtykkebasert seksuallovbruddsbestemmelse siden 1999. Her er imidlertid antallet henleggelser og frifinnelser i voldtektssaker høyt, angivelig fordi politi, påtalemyndigheter og domstolene mangler nødvendig opplæring. Sverige innførte en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i juli 2018. Det er for tidlig å evaluere effekten av loven, men så langt har det vært 30 rettssaker etter den nye bestemmelsen. Noen få av disse sakene omfatter forhold som ikke ville ha vært kriminalist under den tidligere voldtektsbestemmelsen. Etter det Amnesty kjenner til er det ikke dokumentert at den tiltaltes rettsikkerhet er svekket i land med en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.  

Det vil gi voldtektsutsatte et bedre rettslig vern fordi det vil sikre at alle former for voldtekt kan strafferettslig forfølges uavhengig av hvordan mangel på samtykke kommer til uttrykk. Det vil bidra til bedre forebygging og holdningsskapende arbeid ved å sette en tydelig norm det som skiller den gode seksualiteten fra den kriminelle handlingen. Det vil sikre at Norge går foran som et godt og tydelig eksempel også internasjonalt ved å sørge for at Norges lov kommer i overenstemmelse med menneskerettighetene.