Bilde
Vi opplyser verden om menneskerettighetsbrudd, og presser myndigheter, regimer og militære ledere til å ta ansvar.
I Qatar blir mennesker fratatt passene sine og tvunget til å arbeide under elendige forhold, for å forberede fotball-VM i 2022. Amnesty-etterforsker Mustafa Qadri smuglet sin rapport ut av en av arbeidsleirene, og bidro til at 35 nepalske arbeidere endelig fikk reise hjem.

Informerer verden, utfordrer makten

Så snart vi har dokumentasjon og bevis på at personer utsettes for overgrep eller diskriminering, sørger vi for at sannheten kommer frem.

Våre etterforskningsteam utarbeider rapporter, analyser og pressemeldinger, som brukes for å opplyse befolkninger, medier og maktutøverne. Rapportene våre brukes også som bevismateriale av internasjonale organer, blant annet FN.

Vi jobber blant annet med å:

  • Kreve straffeforfølgelse av de som har begått overgrep mot sivile under krig og konflikt. Amnesty jobber eksempelvis tett opp mot FNs Menneskerettighetsråd for å holde militære ledere i Myanmar ansvarlige for den etniske rensingen av rohingya-minoriteten i landet. 

  • Sikre rettferdige rettssaker for enkeltpersoner. Vi sender våre talspersoner og eksperter for å observere under rettssaker og høringer. 
     
  • Forsvare rettighetene til mennesker på flukt. Her har vi møter med lands myndigheter, og med organisasjoner som Europarådet, EU og FN for å få dem til å reagere og ta større ansvar. 
     
  • Fremme lovforslag som beskytter menneskerettighetene. For eksempel har Amnesty jobbet i 20 år med å påvirke verdenssamfunnet til å få på plass en Arms Trade Treaty, som er en internasjonal avtale om handel med konevnsjonelle våpen. I Norge bidro Amnesty til at Stortinget vedtok en historisk lov om endring av juridisk kjønn i 2016. 
     
FATIMAS HISTORIE
Jente på 12 år viser frem et skuddsår hun fikk da hun løp fra soldater i Myanmar.
Fatima viser såret hun fikk da hun ble skutt av soldatene.

Løp fra kulene mens familien falt om 

12 år gamle Fatima så familien sin bli skutt mens hun løp fra skuddveksling i landsbyen sin. Hun var én av flere hundretusener av rohingyaer som opplevde myndighetenes hemmelige massakre. 

Hun fortalte hvordan familien hennes flyktet etter å ha sett landsbyen stå i flammer. Mens hun løp for livet, så hun at faren og søsteren ble skutt og falt om. Fatima ble også skutt i låret, men ble båret i trygghet av en nabo. Etter en uke kom de frem til Bangladesh, men Fatima hadde mistet begge foreldrene sine, og to søsken.

Amnesty sendte bilder av Fatimas skade til en medisinsk ekspert som bekreftet at Fatima hadde blitt skutt på avstand mens hun løp. 

Fatimas historie var en av mange viktige historier som Amnesty fortalte gjennom sin rapport. Les mer under om hvordan vi dokumenterte overgrepene mot rohingyaene i Myanmar. 

Slik avslørte vi etnisk rensing i Myanmar

Tirana Hassan, leder av Amnestys kriseetterforskningsteam, sto på stranden i Bangladesh. Båter med flyktninger kom strømmende inn. Dette var starten på et omfattende arbeid, hvor Tirana og hennes team skulle høre tusenvis av vonde historier.

Amnesty har gransket situasjonen for rohingyanene i Rakhine-staten i Myanmar i flere år. I løpet av høsten 2017 kunne Amnesty dokumentere at over 80 rohingya-landsbyer var blitt satt i brann, og mer enn 600 000 rohingyaer hadde flyktet over grensen.
 

Slik foregikk Amnestys arbeid:

  • Tirana og kollegene analyserte satellittbilder, i tillegg til bilder og videoer fra bakken. Her kunne de se hvordan hele landsbyer var brent ned av militære opprørsgrupper.
  • Teamet intervjuet også dusinvis av øyenvitner, og avsjekket deres historier med helsepersonell. Mange fortalte hjerteskjærende historier om flukten fra Myanmar.
  • Teamet utarbeidet rapporter og pressemeldinger for å holde verdenspressen oppdatert. I rapporten My world is finished: Rohingya targeted in crimes again humanity in Myanmar la Amnesty frem bevisene på hvordan massakren pågikk. Rapporten inneholdt også dybdeintervjuer av mennesker som var rammet.

Amnestys rapport la til rette for påvirkning:

Etterforskningen bekreftet at angrepene mot rohingyaene var systematisk planlagt av både militæret og opprørsgrupper, og motbeviste myndighetenes forsøk på å bortforklare massakren. Den fortalte også de viktige historiene til de uskyldige menneskene som mistet familiene sine og ble hardt skadet og traumatisert på flukten. Denne dokumentasjonen ble spredt over hele verden gjennom nyhetsartikler og reportasjer.

Den store mediedekningen gjorde det mulig for Amnesty å legge press på andre land i arbeidet med å stoppe volden i Myanmar. Storbritannia og USA stoppet sine militære samarbeid med Myanmar. Den norske regjeringen rettet usedvanlig skarp kritikk mot makthaverne i Myanmar og var raskt på banen med humanitær hjelp.

Nå må FN ta ansvar

FNs menneskerettighetsråd gjennomførte en uavhengig undersøkelse om forholdene i landet. Det resulterte i en granskningsrapport, som bekrefter funnene til Amnestys etterforskere.

Rapporten anklager myndighetene i Myanmar for folkemord, og oppfordrer FNs sikkerhetsråd til å videresende saken til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), eller opprette en egen internasjonal domstol for Myanmar. 

Hvis det skjer, kan enkeltpersoner i Myanmar - først og fremst de øverste militære lederne - bli dømt og krevd utlevert for å sone sin straff. 

Det skal mye til for at denne typen internasjonal straffeforfølgelse blir gjennomført. Derfor oppfordrer Amnesty alle land til å vedta økonomiske sanksjoner mot de hovedansvarlige for folkemordet, inkludert lederen i den myanmarske hæren, Min Aung Hlaing.

Amnesty fortsetter å legge press på myndighetene i Myanmar for å sikre at massakrene på rohingyaene stoppes. Men for å beskytte dem mot lignende angrep i fremtiden, krever også Amnesty at det må bli slutt på den systematiske diskrimineringen rohingyaene er utsatt for i dag, blant annet gjennom at de ikke engang anerkjennes som statsborgere.

Ved å fortelle sanne historier, kan vi forklare hva som foregår i skyggen av en krig, og skape et globalt engasjement for å stoppe overgrepene.