Bilde
AKSJON: Norge

Elsa ble voldtatt – men overgrepet kunne ikke etterforskes

Signer aksjonen under:

Jeg krever at Norge innfører en samtykkelov!Se brevet vi sender

32 382 har signert

Slik behandler vi dine personopplysninger

Elsa ble voldtatt i sin egen seng, etter å ha sagt nei flere ganger. Men ifølge norsk straffelov er det ikke nok å si nei.
Publisert: 13. aug 2020, kl. 09:50 | Sist oppdatert: 27. aug 2020, kl. 12:17

Elsa møtte «Kristian» på fest. Da han mistet bussen hjem spurte han om å få sove over hos Elsa. Elsa sa det var greit, men var tydelig på at hun ikke ville ha sex. «Kristian» sa det ikke var noe problem.

I sengen begynte han likevel å beføle henne. Elsa frøs til, og klarte ikke gjøre motstand. Men etter hvert klarte hun å si nei flere ganger og snudde ryggen til. Da penetrerte «Kristian» henne bakfra.

Ikke voldtekt ifølge norsk lov

Elsa forsøkte å fortrenge overgrepet. Men etter to år kunne hun ikke holde det inne lengre. Hun ville at «Kristian» skulle forstå at han hadde begått et alvorlig overgrep, og ville sikre at andre kvinner ikke skulle bli utsatt for det samme. Elsa anmeldte «Kristian» for voldtekt.

Anmeldelsen ble henlagt allerede samme dag. Elsa ble ikke truet, og «Kristian» brukte ikke vold. Derfor kunne ikke overgrepet etterforskes som voldtekt.

Hva må skje?

Slik lovverket er nå er det ikke nok å si nei. Straffelovens voldtektsbestemmelse mangler fokus på samtykke.

Vi trenger en voldtektsbestemmelse som tydeliggjør at seksuell omgang mot en persons vilje er voldtekt, også uten bruk av vold, tvang eller utnyttelse av sårbar situasjon. En lov som tydeliggjør at voldtekt er sex uten samtykke.

Du kan bidra til å endre loven! Signer aksjonen og krev at Norge innfører en samtykkebasert voldtektslovgivning.

Jeg hadde prøvd å gjøre så mye for å stå opp for meg selv. Og så får du høre at du ikke har lov til å føle deg krenket.

Elsa

Elsa og "Kristian" forteller om voldtekten.

Hvorfor trenger Norge en samtykkelov?

Straffeloven sier at voldtekt er seksuell omgang ved bruk av vold eller truende adferd, eller med en person som er bevisstløs.

Manglende samtykke i seg selv er ikke nok til å defineres som voldtekt i Norge.

Konsekvensen av dette er at ikke alle tilfeller av voldtekt kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge et overgrep som voldtekt.

I Sverige har innføringen av en samtykkelov gitt resultater.

Sverige innførte sin samtykkelov i 2018. En ny evaluering av loven viser at det nå er flere som tiltales for voldtekt, og at antallet domfellelser har økt fra 190 i 2017 til 333 i 2019.

En samtykkelov vil være viktig av følgende årsaker:

  • Endret fokus: En samtykkelov vil kunne føre til et annet fokus i den strafferettslige behandlingen av saken. Spørsmålet vil ikke være hvorvidt det er blitt sagt et «nei», men om det i det hele tatt er gitt uttrykk for et «ja».
  • Etterforsking: Vi vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og forhåpentligvis ende med rettferdig behandling i domstolen.
  • Normgivende: En samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes et tydelig signal, og kan føre til færre voldtekter.

Hva gjør Amnesty?

Vi jobber for et tydeligere lovverk mot voldtekt. Vårt mål er at Norge skal innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Det vil gi kvinner og menn som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt.

Vi sprer kunnskap og bevisstgjøring ved å besøke videregående skoler og snakke med elevene om sex, samtykke og grensesetting. Vi samarbeider også med russen om en forebyggende og holdningsskapende kampanje mot voldtekt – Nei er Nei.

I tillegg til å kreve et tydeligere lovverk, jobber vi for at politiet skal prioritere etterforskningen av voldtektssaker høyere. Det kan bidra til å redusere antall saker som blir henlagt, og øke sannsynligheten for at en som har gjort seg skyldig i voldtekt kan bli dømt.

Ved å signere denne aksjonen, stiller du deg bak disse kravene:

  • Norge må endre straffeloven, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten fritt samtykke.
  • Loven må ta høyde for straffeskjerpende forhold, som for eksempel overgrep i et nært forhold mellom utsatt og overgriper, misbruk av maktposisjon eller utnyttelse av en sårbar person i tråd med internasjonale konvensjoner (Istanbulkonvensjons artikkel 46).

Krisesekretariatet, organisasjon for krisesentersekretariat i Norge, har tilsluttet seg aksjonen og stiller seg bak disse kravene.

Signaturene sendes til justisminister Monica Mæland. Du kan lese brevet vi sender i skjemaet over.

Land
Voldtekt i Norge

Norge blir ofte omtalt som et av verdens mest likestilte land. Likevel oppgir én av ti kvinner i landet å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet.

Norge har gjentatte ganger fått krass kritikk av FN fordi voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overenstemmelse med internasjonal rett. Den stiller fremdeles krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov.

Konsekvensen av dette kravet er at ikke all voldtekt kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge som voldtekt.

Menneskerettigheter
Menneskerettigheter

Voldtekt er et alvorlig brudd på retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Halvparten av de som blir utsatt for voldtekt i Norge var ikke en gang fylt atten år da overgrepet skjedde. Omfanget av voldtekt har heller ikke gått ned over tid.

Til tross for de utbredte konsekvensene av voldtekt har ikke norske myndigheter tatt nødvendige grep for å forebygge, etterforske og straffeforfølge voldtekt, eller for å sikre voldtektsutsatte rett til oppreisning og kompensasjon.

Last ned underskriftsliste:

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Kjære Monica Mæland

En nasjonal omfangsundersøkelse publisert av NKVTS i 2014 konkluderte at nesten én av ti kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet, halvparten før fylte 18 år. Undersøkelsen gir ingen indikasjon på at forekomsten av voldtekt har gått ned over tid.

Voldtekt og andre former for seksuell vold har omfattende og alvorlige konsekvensene for jenters og kvinners liv og helse. Likevel har norske myndigheter unnlatt å gjennomføre viktige og nødvendige tiltak for å forebygge, etterforske og straffe voldtekt og andre former for seksuell vold i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) som Norge ratifiserte i 2017.

Voldtektsbestemmelsen i straffeloven er ikke i overenstemmelse med Istanbulkonvensjonens Artikkel 36, som fastsetter en samtykkebasert definisjon av voldtekt og seksuell vold der samtykke skal gis frivillig, som et resultat av personens frie vilje, vurdert i sammenheng med de omkringliggende omstendighetene. Norsk straffelov definerer derimot voldtekt gjennom et begrenset sett med samtykkeutelukkende kriterier, inkludert bruk av vold/truende adferd og manglende evne til å motsette seg handlingen. Problemet med denne tilnærmingen er at den ikke fanger opp situasjoner der det ikke blir gitt et frivillig samtykke, men der de kriteriene som er fastsatt i straffeloven ikke er oppfylt. Et nei er fremdeles ikke nok for å få dømt til voldtekt i Norge. Straffeloven begrenser dermed ikke bare den voldtektsutsattes rettstrygghet, men påvirker også den bredere forståelsen av hva som utgjør en voldtekt i samfunnet.

Norsk straffelov inkluderer heller ikke alle straffeskjerpende omstendigheter som er definert i Istanbulkonvensjonens Artikkel 46, inkludert voldtekt av nåværende eller tidligere partner. Enkelte forhold som Istanbulkonvensjonen definerer som straffeskjerpende omstendigheter, inkludert seksuell omgang ved misbruk av stilling og utnyttelse av sårbar situasjon, er kriminalisert med straffebestemmelser som har en lavere strafferamme enn voldtekt.

Jeg ber deg derfor om å iverksette en snarlig og helhetlig revidering av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd som kan bidra til at straffeloven kommer i overenstemmelse med Istanbulkonvensjonens bestemmelser. Den juridiske definisjonen av voldtekt må entydig slå fast at straffebudets definerende element er mangel på fritt samtykke, vurdert i lys av de omkringliggende omstendighetene. Straffeloven må sikre at et nært forhold mellom offer og gjerningsperson, misbruk av en maktposisjon og utnyttelse av sårbar posisjon defineres som straffeskjerpende omstendigheter for alle seksuallovbrudd.

Med vennlig hilsen,