Elsa ble voldtatt – men overgrepet kunne ikke etterforskes

Elsa møtte «Kristian» på fest. Da han mistet bussen hjem spurte han om å få sove over hos Elsa. Elsa sa det var greit, men var tydelig på at hun ikke ville ha sex. «Kristian» sa det ikke var noe problem.

I sengen begynte han likevel å beføle henne. Elsa frøs til, og klarte ikke gjøre motstand. Men etter hvert klarte hun å si nei flere ganger og snudde ryggen til. Da penetrerte «Kristian» henne bakfra.

Ikke voldtekt ifølge norsk lov

Elsa forsøkte å fortrenge overgrepet. Men etter to år kunne hun ikke holde det inne lengre. Hun ville at «Kristian» skulle forstå at han hadde begått et alvorlig overgrep, og ville sikre at andre kvinner ikke skulle bli utsatt for det samme. Elsa anmeldte «Kristian» for voldtekt.

Anmeldelsen ble henlagt allerede samme dag. Elsa ble ikke truet, og «Kristian» brukte ikke vold. Derfor kunne ikke overgrepet etterforskes som voldtekt.

Hva må skje?

Slik lovverket er nå er det ikke nok å si nei. Straffelovens voldtektsbestemmelse mangler fokus på samtykke.

Vi trenger en voldtektsbestemmelse som tydeliggjør at seksuell omgang mot en persons vilje er voldtekt, også uten bruk av vold, tvang eller utnyttelse av sårbar situasjon. En lov som tydeliggjør at voldtekt er sex uten samtykke.

Du kan bidra til å endre loven! Signer aksjonen og krev at Norge innfører en samtykkebasert voldtektslovgivning.

Hvorfor trenger Norge en samtykkelov?

Straffeloven sier at voldtekt er seksuell omgang ved bruk av vold eller truende adferd, eller med en person som er bevisstløs.

Manglende samtykke i seg selv er ikke nok til å defineres som voldtekt i Norge.

Konsekvensen av dette er at ikke alle tilfeller av voldtekt kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge et overgrep som voldtekt.

I Sverige har innføringen av en samtykkelov gitt resultater.

Sverige innførte sin samtykkelov i 2018. En ny evaluering av loven viser at det nå er flere som tiltales for voldtekt, og at antallet domfellelser har økt fra 190 i 2017 til 333 i 2019.

En samtykkelov vil være viktig av følgende årsaker:

• Endret fokus: En samtykkelov vil kunne føre til et annet fokus i den strafferettslige behandlingen av saken. Spørsmålet vil ikke være hvorvidt det er blitt sagt et «nei», men om det i det hele tatt er gitt uttrykk for et «ja».
  
• Etterforsking: Vi vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og forhåpentligvis ende med rettferdig behandling i domstolen.
  
• Normgivende: En samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes et tydelig signal, og kan føre til færre voldtekter.

Hva gjør Amnesty?

Vi jobber for et tydeligere lovverk mot voldtekt. Vårt mål er at Norge skal innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Det vil gi kvinner og menn som er utsatt for voldtekt en bedre rettstrygghet, og samtidig være et viktig signal i det forebyggende arbeidet mot voldtekt.

Vi sprer kunnskap og bevisstgjøring ved å besøke videregående skoler og snakke med elevene om sex, samtykke og grensesetting. Vi samarbeider også med russen om en forebyggende og holdningsskapende kampanje mot voldtekt – Nei er Nei.

I tillegg til å kreve et tydeligere lovverk, jobber vi for at politiet skal prioritere etterforskningen av voldtektssaker høyere. Det kan bidra til å redusere antall saker som blir henlagt, og øke sannsynligheten for at en som har gjort seg skyldig i voldtekt kan bli dømt.

Ved å signere denne aksjonen, stiller du deg bak disse kravene:

• Norge må endre straffeloven, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten fritt samtykke.
  
• Loven må ta høyde for straffeskjerpende forhold, som for eksempel overgrep i et nært forhold mellom utsatt og overgriper, misbruk av maktposisjon eller utnyttelse av en sårbar person i tråd med internasjonale konvensjoner (Istanbulkonvensjons artikkel 46).

Krisesekretariatet, organisasjon for krisesentersekretariat i Norge, har tilsluttet seg aksjonen og stiller seg bak disse kravene.

Signaturene sendes til justisminister Monica Mæland. Du kan lese brevet vi sender i skjemaet over.