Akkurat nå følger verden spent med på Russlands krigføring i Ukraina. Samtidig opplever den russiske befolkningen å bli fratatt rettighetene sine.

Menneskerettigheter i Russland

Mens oppmerksomheten er rettet mot Russlands utenrikspolitiske framferd, er det stadig mindre fokus på hvordan den russiske befolkningen blir fratatt sine grunnleggende rettigheter:

  • Retten til ytrings- og forsamlingsfrihet innskrenkes stadig, både gjennom lovverk og i praksis.
    Russisk opprørspolitistyrker blokkerer en gate under en demonstrasjon til støtte for Alexei Navalnyj. St. Petersburg 21.4.21. Foto: OLGA MALTSEVA/AFP via Getty Images
  • Mange som ikke har noe annet ønske enn å ytre seg og på fredelig vis risikerer represalier i form av trakassering, politivold, vilkårlig arrestasjon, bøter, og i noen tilfeller straffeforfølgelse og fengsling.
    • Dette gjelder særlig dem som kritiserer landets myndigheter, utfordrer vedtatte politiske sannheter, eller krever respekt for miljø- og menneskerettigheter.

  • Amnesty har dokumentert en økning i vold og hatkriminalitet mot lhbtiq-personer etter at Russland vedtok anti-propagandaloven i 2013 – en lov som forbyr positiv omtale av «utradisjonelle seksuelle relasjoner».


Signer vår siste aksjoner:

Slik brytes menneskerettighetene:

Russiske militærangrep rammer sivile mål

Amnesty har dokumentert hvordan Russlands militære intervensjoner har rammet sivile i land som Syria og Ukraina.

Det russiske militæret har gjentatte ganger unnlatt å beskytte sivile i krig og konflikt. Russiske styrker har satt i gang vilkårlige angrep, brukt ulovlige våpen og noen ganger bevisst angrepet sivile mål.

I 2015 førte en rekke russiske luftangrep mot syriske boligområder i Homs, Idlib og Aleppo til drapet på minst 200 sivile. I 2020 rapporterte Amnesty at russiske fly var rettet mot både skoler og sykehus i Syria. Noen av disse bygningene hadde FN spesifisert skulle beskyttes mot angrep.

Historien til Russlands militære intervensjoner – det være seg i Ukraina eller Syria, eller Russlands militære kampanje den russiske republikken Tsjetsjenia – er preget av at internasjonal humanitær lov som har til hensikt å beskytte sivile og sivile mål blir ignorert.

I den pågående konflikten i Øst-Ukraina brøt separatist-styrker internasjonal humanitær lov ved å bruke eksplosive våpen i tettbefolkede sivile områder. Det samme gjorde ukrainske styrker.

Folk blir fratatt retten til å ytre seg fritt og demonstrere

De siste årene har vi sett stadig flere tegn på at ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og organisasjonsfriheten er blitt sterkt begrenset i Russland. Dette undergraver muligheten til å kunne utvikle et sterkt sivilsamfunn, noe som er en forutsetning for et velfungerende demokrati.

Fredelige demonstranter, menneskerettighetsforkjempere og politiske aktivister blir stadig oftere møtt med arrestasjon og rettsforfølgelse.

Lhbtiq-personer lever i frykt

Det er ikke forbudt å være homofil i Russland, men i 2013 ble den såkalte anti-propagandaloven vedtatt.

Loven forbyr positiv omtale av homofili overfor mindreårige, og bidrar til at lhbtiq-personer blir fratatt viktige rettigheter, inkludert retten til jobb og bolig, rett til beskyttelse mot diskriminering, og rett til beskyttelse mot hatkriminalitet og vold.

Valentina Likhosva feirer kjærligheten under Barents Pride.

Amnesty har dokumentert en økning i vold og hatkriminalitet mot lhbtiq-personer i Russland etter at anti-propagandaloven ble vedtatt. Mye av denne volden blir organisert av grupper og nettverk som systematisk kartlegger og angriper lhbt-personer og – organisasjoner. .

Russisk politi og rettsvesen følger ikke opp anmeldelser om hatkriminalitet rettet mot lhbtiq-personer, noe som fører til at mange skeive ikke lenger tær eller orker å anmelder grove forbrytelser.

Mange lhbtiq-personer lever med en konstant frykt for at noen skal få mistanke om deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, fordi det vil kunne føre til at de mister jobben eller kontakten med egen familie.

Organisasjoner stemples som «spioner»

Amnesty er svært bekymret for den økte innskrenkingen av rettighetene til frivillige organisasjoner i Russland.

Putin har siden 2011 innført flere titalls lover som legger sterke begrensninger på retten til ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Blant disse er loven om «uønskede organisasjoner» og «utenlandsk agent-loven». Disse lovene begrenser folks rett og mulighet til å kunne delta i den offentlig debatt og til å kunne utøve politisk påvirkning.

Mange fremtredende organisasjoner i Russland har valgt å oppløse sin virksomhet. Andre har gått konkurs etter å ha blitt idømt store bøter fordi de har nektet å føye seg etter lovene som pålegger dem å definere egen organisasjon og virksomhet som landssvik og spionvirke.

Organisasjonene utsettes også for uanmeldte ransakelser og andre former for trakassering. Atter andre organisasjoner er blitt forbudt av russiske muligheter, og er tvunget til å forlate Russland eller legge ned virksomheten.

Én ting til du må vite…

Amnestys arbeid med å dokumentere menneskerettighetsbrudd i Russland, samt Russlands krigføring i Ukraina, krever store ressurser.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet


Blir nektet retten til trosfrihet

Under Putins presidentskap er det også vedtatt lover og bestemmelser som legger sterke begrensninger på religionsfriheten i landet. Religiøse grupper utsettes i stadig større grad for forfølgelse og trakassering.

I Russland er det forbudt for Jehovas vitner å eie eiendom, misjonere eller praktisere sin tro. Årsaken er at russisk høyesterett i 2017 erklærte Jehovas vitner som en "ekstremistisk gruppe". I februar 2019 ble den danske statsborgeren Dennis Christensen dømt til seks års fengsel for å være medlem av Jehovas Vitner. Det skal være minst 50 andre Jehovas vitner som er blitt arrestert og som er anklaget for «ekstremisme» etter dommen mot Christensen.

Slik jobber Amnesty

Hvordan jobber Amnesty med menneskerettigheter i Russland?

Etterforsker, dokumenterer og informerer

Amnesty følger nøye med på utviklingen i Russland, og er daglig i kontakt med advokater, journalister, menneskerettighetsforkjempere og andre engasjerte aktivister for å få tilgang på informasjon.

Gjennom våre rapporter dokumenterer vi brudd på menneskerettighetene, og stiller krav om at russiske myndigheter respekterer innbyggernes rett til ytringsfrihet og beskyttelse mot diskriminering.

Amnesty har tidligere advart om konsekvensene av den væpnede konflikten mellom Russland og Ukraina. Vi dokumenterte alvorlige menneskerettighetsbrudd i forbindelse med konflikten i Øst-Ukraina i 2014-2015, hvor det ble begått alvorlige krigsforbrytelser.

Løfter frem personene som blir rammet

Amnesty aksjonerer mot forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere, og løfter frem enkeltindivider som har tatt til orde for endring i landet. Internasjonal oppmerksomhet rundt en utsatt menneskerettighetsforkjemper kan bidra til å gi beskyttelse, og samtidig synliggjøre personens innsats for ytringsfrihet og mot diskriminering.

Hvis en person risikerer fengsel, for eksempel for å ytre seg kritisk, følger vi nøye med på hva som skjer under rettssaken, og protesterer mot urettferdige rettssaker

Samarbeider med uavhengige organisasjoner i Russland

Stadig flere lhbtiq-personer lever i frykt i Russland. Mange ønsker å feire Pride, men har ikke mulighet til det. Derfor tok regionkontoret til Amnesty International i Norges sammen med andre frivillige organisasjoner i 2017 initiativ til et samarbeidsprosjekt med russiske lhbt-organisasjoner.

Resultatet er en felles russisk-norsk Barents Pride, som nå avholdes  i Kirkenes i september hvert år.

Legger press på verdensledere

Vi tar opp situasjonen i Russland med norske myndigheter, og krever at de tar opp menneskerettighetsspørsmål med Russlands president, Putin. Det samme gjør Amnesty-seksjonene verden over med sine myndigheter. Utenlandske myndigheter kan få til endring ved å vise Putin at de følger med og er uenige i handlingene.