Undervisningsopplegget setter fokus på samtykke, hva det er, hvordan en samtykkebasert lovgivning ville se ut og hvilken betydning det ville ha. Opplegget er egnet for videregående skole.

FOR ELEVER PÅ VGS

NYTTIG Å VITE

Fag: Samfunnsfag, Samfunnskunnskap

Målgruppe: VGS Tidsbruk: ca. 1-2 skoletimer

Forberedelser: Test videoene og lyd på forhånd.

Distribuer lenken til elevoppgavene til elevene.

Læringsmål: Reflektere over utfordringer i forbindelser med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp.

Før du setter i gang med undervisningen:

Dette er et svært sensitivt tema og personer som kan ha vonde erfaringer vil kanskje få en reaksjon. Vi anbefaler på det sterkeste at opplegget jobbes med i fellesskap og under veiledning av en trygg voksen som kan videreformidle kontaktinformasjon til helsesykepleier, psykolog eller andre hjelpeinstanser ved behov.

Ta også en titt på våre anbefalinger til gjennomføring av opplegget, innhold og språkbruk i læringssamtalen nederst på denne siden.

Oppgave 1: Eventyret

Se på videoen og svar deretter på refleksjonsspørsmål du finner nedenfor.

Til refleksjon
  1. Hvordan kunne prinsen være sikker på at prinsessa fremdeles var interessert? Hva er det som får han til å tro det?

  2. Hva er et samtykke, og hvordan kunne prinsessa ha gitt det?

  3. Hva er potensielle konsekvenser om en ikke får samtykke?

  4. Hvorfor er det så viktig å få samtykke?

Oppgave 2: Loven i Norge

Se på videoen, les teksten og svar deretter på spørsmålene du finner nedenfor.

Hvorfor mener Amnesty International at Norge trenger en samtykkelov?

Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven er ikke i overenstemmelse med menneskerettighetene. Den stiller fremdeles krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov.

Konsekvensen av dette er at ikke alle voldtekter kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge som voldtekt.

En samtykkelov vil være viktig av følgende årsaker:

  • Endret fokus: En samtykkelov vil kunne føre til et annet fokus i behandlingen av saken. Det tydeliggjør at en person ikke er seksuelt tilgjengelig inntil hen sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil hen har gitt samtykke.

  • Etterforskning: Vi vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og forhåpentligvis ende med rettferdig behandling i domstolen.

  • Normgivende: En samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes et tydelig signal, og kan føre til færre voldtekter.

Til refleksjon
  1. Hvordan kunne Elsa og Kristian ha så ulik oppfatning av det som skjedde den kvelden?

  2. Hva kunne vært gjort for å unngå en slik situasjon?

  3. Hvorfor mener Amnesty International at vi trenger en samtykkelov i Norge?

  4. Hvordan tror du at en samtykkelov kunne ha endret situasjonen til Elsa?

For deg som er lærer:

Her finner du tips til undervisningen og mer bakgrunnsinformasjon til tema sex og samtykke.

TIL FORBEREDNING AV UNDERVISNINGEN

Når du behandler en tematikk som denne med en klasse, er det viktig å gjøre seg noen tanker i forkant. Gjennom flere års erfaring med foredrag om temaet, har vi samlet noen nyttige tips:

Praktiske anbefalinger:

  • Husk at det kan sitte elever i klassen som selv har erfaringer med overgrep og voldtekt. Du bør tilgjengeliggjøre kontaktinfo til kontaktpersoner (helsesykepleier eller andre) som elevene kan kontakte dersom de har behov for å prate med noen etter timen.
  • Dersom du vil bruke gruppearbeid, kan det være lurt å lage gruppeinndelingen i forkant av undervisningen. Det kan være at noen elever ikke burde være i samme gruppe av ulike grunner.

Anbefalinger til språk og innhold i læringssamtalen:

  • I samtaler med elever om seksuelle overgrep og voldtekt, unngå at gutter/menn refereres til kun som potensielle overgripere og jenter/kvinner kun som potensielle ofre. Vær også oppmerksom på at seksuelle krenkelser og voldtekt kan forekomme mellom personer av samme kjønn.
  • Det er viktig å ikke "gradere" voldtekter som mer eller mindre alvorlige ut fra hvem som har blitt utsatt, hvem som har begått overgrepet og hvor hendelsen har funnet sted. Ta utgangspunkt i at voldtekt er et overgrep uansett hvem den begås av eller mot.
  • I en samtale er det viktig at du som underviser understreker at påkledning eller fysiske signaler aldri rettferdiggjør overgrep. Elevene skal ikke sitte igjen med en opplevelse av at ofrene selv har skyld. Ha i stedet fokus på retten til å bestemme over egen kropp, uansett. Det er mye fokus på farer og risikoadferd, og barn og unge får stadig høre at de skal passe på seg selv. Dette kan medføre at ansvaret i stor grad plasseres på den som er utsatt for krenkelser, og at den utsatte føler skyld når han eller hun opplever noe ubehagelig. Unngå å la diskusjonen dreier seg om den som er utsatt for et seksuelt overgrep har ansvar for det som har skjedd.