Undervisningsopplegget er et holdningsskapende opplegg som setter fokus på sex og samtykke. Elevene får lære hva samtykke er og om hvordan myter om sex og samtykke kan gjøre skade. Opplegget er egnet for videregående skole.

FOR ELEVER PÅ VGS

NYTTIG Å VITE

Fag: Samfunnsfag, samfunnskunnskap, sosialkunnskap, politikk og menneskerettigheter, rettslære

Målgruppe: VGS Tidsbruk: ca. 2 skoletimer

Forberedelser: Test videoene og lyd på forhånd.

Distribuer lenken til elevoppgavene til elevene.

Læringsmål: Reflektere over utfordringer i forbindelser med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp.

Før du setter i gang med undervisningen:

Dette er et svært sensitivt tema og personer som kan ha vonde erfaringer vil kanskje få en reaksjon. Vi anbefaler på det sterkeste at opplegget jobbes med i fellesskap og under veiledning av en trygg voksen som kan videreformidle kontaktinformasjon til helsesykepleier, psykolog eller andre hjelpeinstanser ved behov.

Ta også en titt på våre anbefalinger til gjennomføring av opplegget, innhold og språkbruk i læringssamtalen nederst på denne siden.

Del 1 - Hvorfor er samtykke viktig?

Se videoen:

Retten til å bestemme over egen kropp er en menneskerett. Det betyr at absolutt alle i verden har denne retten og alle verdens land er forpliktet til å beskytte den - inkludert Norge.

Å samtykke til sex er å bestemme over egen kropp - og hvis noen ønsker å ha sex med deg må de sjekke med deg at du har lyst til det samme.

Det er ikke sex før begge har lyst. Sex uten samtykke er voldtekt.

Del 2 - Hva er et samtykke?

a) Klikk på bildet og reflekter rundt kriteriene for samtykke

Punktene på bildet forklarer hva et samtykke er. Disse kriteriene må være oppfylt for at noen skal kunne gi eller få et samtykke.

Reflekter over disse spørsmålene i grupper:

1. Kommer dere på et eksempel på en situasjon hvor en person ikke er aktiv og dermed ikke kan gi samtykke?

2. Diskuter situasjoner som kan oppstå hvor et samtykke ikke er informert.

3. Hvorfor tror dere det er viktig at et samtykke er spesifikt?

b) Se videoen og svar på følgende spørsmål:

  1. Hvilke kriterier for samtykke oppfylles ikke når Isabel prøver å få David til å synge karaoke?

  2. På hvilke måter kan kroppsspråket til David uttrykke hvorvidt han samtykker til å synge med Isabel?

  3. Hvordan synes dere Isabel oppfører seg?

  4. Finnes det flere måter Isabel kan forsikre seg om David har lyst? Hvilke?

Del 3: "Myteknuseren"

En dialogbasert aktivitet om myter knyttet til sex og samtykke.

Forberedelse:
Nedenfor er det vedlagt et dokument "Myteknuseren" som inneholder 20 myte-kort. Skriv ut dokumentet og klipp ut kortene.

Vurder hvor mange kopier av kortene du trenger avhengig av klassestørrelse og antall grupper.

Velg ut 4-6 kort som elevene skal diskutere. Du kan justere tidsbruken ved å velge flere eller færre kort. Du kan også la elevene velge kort de ønsker å diskutere selv - dette vil kreve mer tid.

Tidsbruk: ca. 30 minutter (ca. 5 minutter per kort + 5-10 minutter til debrief i plenum).

Oppgave:

I grupper på 3-5 elever diskuteres kortene med utgangspunkt i de veiledende spørsmålene. Gruppen utnevner én person som noterer stikkord fra samtalen.

Veiledende spørsmål for dialogen:

  1. Har dere hørt om denne myten? Har dere selv blitt konfrontert med den?
  2. Hvordan tror dere denne myten kan skade individ og samfunn?
  3. Hvordan kan denne myten knuses? Foreslå gjerne konkrete tiltak.

Debrief: Bruk gjerne 5-10 minutter i etterkant av aktiviteten til å høre elevenes tanker om hvordan myter kan påvirke individ og samfunn.

Last ned kortene til "Myteknuseren" her!

Amnestys workshop om samtykke

Denne våren reiser Amnesty rundt i landet med en workshop om sex og samtykke. Innholdet er relativt likt dette digitale opplegget, men med noen ulike metoder. Dersom dere ønsker å gjennomføre workshopen i deres klasserom finner dere PPT med veiledende notater under. Dette kan brukes enten som et alternativ til det digitale opplegget eller som repetisjon/videre arbeid.

Workshopen tar ca. en skoletime å gjennomføre.

For deg som er lærer:

Her finner du tips til undervisningen og mer bakgrunnsinformasjon til tema sex og samtykke.

TIL FORBEREDNING AV UNDERVISNINGEN

Når du behandler en tematikk som denne med en klasse, er det viktig å gjøre seg noen tanker i forkant. Gjennom flere års erfaring med foredrag om temaet, har vi samlet noen nyttige tips:

Praktiske anbefalinger:

  • Husk at det kan sitte elever i klassen som selv har erfaringer med overgrep og voldtekt. Du bør tilgjengeliggjøre kontaktinfo til kontaktpersoner (helsesykepleier eller andre) som elevene kan kontakte dersom de har behov for å prate med noen etter timen.
  • Vi anbefaler å forberede elevene på undervisningens tema i god tid i forveien slik at de som eventuelt føler seg trigget av tematikken får mulighet til å gi beskjed om dette og får tilbud om et alternativt opplegg.
  • Dersom du vil bruke gruppearbeid, kan det være lurt å lage gruppeinndelingen i forkant av undervisningen. Det kan være at noen elever ikke burde være i samme gruppe av ulike grunner.

Anbefalinger til språk og innhold i læringssamtalen:

  • I samtaler med elever om seksuelle overgrep og voldtekt, unngå at gutter/menn refereres til kun som potensielle overgripere og jenter/kvinner kun som potensielle ofre. Vær også oppmerksom på at seksuelle krenkelser og voldtekt kan forekomme mellom personer av samme kjønn.
  • Det er viktig å ikke "gradere" voldtekter som mer eller mindre alvorlige ut fra hvem som har blitt utsatt, hvem som har begått overgrepet og hvor hendelsen har funnet sted. Ta utgangspunkt i at voldtekt er et overgrep uansett hvem den begås av eller mot.
  • I en samtale er det viktig at du som underviser understreker at påkledning eller fysiske signaler aldri rettferdiggjør overgrep. Elevene skal ikke sitte igjen med en opplevelse av at ofrene selv har skyld. Ha i stedet fokus på retten til å bestemme over egen kropp, uansett. Det er mye fokus på farer og risikoadferd, og barn og unge får stadig høre at de skal passe på seg selv. Dette kan medføre at ansvaret i stor grad plasseres på den som er utsatt for krenkelser, og at den utsatte føler skyld når han eller hun opplever noe ubehagelig. Unngå å la diskusjonen dreier seg om den som er utsatt for et seksuelt overgrep har ansvar for det som har skjedd.