Undervisningsopplegget setter fokus på sex og samtykke. Elevene får lære hva samtykke er, hvordan myter om sex og samtykke kan gjøre skade og hvilken betydning en samtykkelov vil ha for individ og samfunn. Opplegget er egnet for videregående skole.

FOR ELEVER PÅ VGS

NYTTIG Å VITE

Fag: Samfunnsfag, samfunnskunnskap, sosialkunnskap, politikk og menneskerettigheter, rettslære

Målgruppe: VGS Tidsbruk: ca. 2 skoletimer

Forberedelser: Test videoene og lyd på forhånd.

Distribuer lenken til elevoppgavene til elevene.

Læringsmål: Reflektere over utfordringer i forbindelser med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp.

Før du setter i gang med undervisningen:

Dette er et svært sensitivt tema og personer som kan ha vonde erfaringer vil kanskje få en reaksjon. Vi anbefaler på det sterkeste at opplegget jobbes med i fellesskap og under veiledning av en trygg voksen som kan videreformidle kontaktinformasjon til helsesykepleier, psykolog eller andre hjelpeinstanser ved behov.

Ta også en titt på våre anbefalinger til gjennomføring av opplegget, innhold og språkbruk i læringssamtalen nederst på denne siden.

Oppgave 1: Eventyret

Se på videoen og svar deretter på refleksjonsspørsmål du finner nedenfor.

Til refleksjon
  1. Hvordan kunne prinsen være sikker på at prinsessa fremdeles var interessert? Hva er det som får han til å tro det?

  2. Hva er et samtykke, og hvordan kunne prinsessa ha gitt det?

  3. Hva er potensielle konsekvenser om en ikke får samtykke?

  4. Hvorfor er det så viktig å få samtykke?

Oppgave 2: Hva er samtykke?

Se på videoen, les teksten og diskuter deretter på spørsmålene du finner nedenfor i grupper på 3-4 elever.

Det er ganske enkelt å sjekke om man har samtykke!

Samtykke er

  • FRITT - Det gis uten tvang og på eget initiativ. Stillhet eller mangelen på et nei er ikke det samme som et samtykke. Personer som er bevisstløse eller overberusede kan ikke gi samtykke.

  • REVERSIBELT - Man kan alltid trekke sitt samtykke om man ombestemmer seg.

  • INFORMERT - Det er ikke et informert samtykke dersom man lyger om hensiktene sine. For eksempel om man har sagt at man skal bruke prevensjon under samleiet, men ikke gjør det.

  • AKTIVT - Det er ikke snakk om et nei, men et aktivt ja. Har personen sagt at dette er det de ønsker, eller har de uttrykt sitt samtykke non-verbalt på en sånn aktiv og engasjert måte at man ikke tviler på at alle involverte er enig? "Jeg vet ikke" er ikke aktivt samtykke.

  • SPESIFIKT - Om man samtykker til å kline betyr ikke det at man nødvendigvis samtykker til sex. Om du er i tvil - spør "Har du lyst?". Om du fremdeles er i tvil - stopp!

Gruppeoppgaver
  1. Hvordan vet vi at David ikke har lyst?

  2. Måtte David si noe muntlig for at vi skal forstå at Isabel ikke har hans samtykke?

  3. På hvilke måter kan man be om samtykke?

  4. Finnes det måter å få og gi aktivt samtykke uten at det er muntlig? På hvilke måter?

Oppgave 3: "Myteknuseren"

En dialogbasert aktivitet om myter knyttet til sex og samtykke.

Forberedelse:
Nedenfor er det vedlagt et dokument "Myteknuseren" som inneholder 20 myte-kort. Skriv ut dokumentet og klipp ut kortene. Fordel kortene på 4-5 grupper. Hver gruppe får da 4-5 kort å bruke til dialogen.

Dersom du velger å bruke mer tid på denne dialogaktiviteten kan du skrive ut flere sett med kort slik at hver gruppe får flere kort. Dersom aktiviteten gjennomføres i en stor klasse kan det også være behov for å skrive ut flere sett slik at alle får minst 4 kort å diskutere.

Tidsbruk: 30 minutter (ca. 5 minutter per kort + 5-10 minutter til debrief i plenum).

  • I grupper på 3-5 elever diskuteres kortene med utgangspunkt i de veiledende spørsmålene. Gruppen utnevner én som noterer stikkord fra samtalen.

Veiledende spørsmål for dialogen:

  1. Har dere hørt om denne myten? Har dere selv blitt konfrontert med den?
  2. Hvordan tror dere denne myten kan skade individet og samfunnet?
  3. Hvordan kan denne myten knuses? Foreslå 2 konkrete tiltak.

Debrief: Bruk gjerne 5-10 minutter i etterkant av aktiviteten til å høre elevenes tanker om myter de har diskutert.

Last ned kortene til "Myteknuseren" her!

Oppgave 4: Samtykkelov

Hvorfor mener Amnesty International at Norge trenger en samtykkelov?

Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven er ikke i overenstemmelse med menneskerettighetene. Den stiller fremdeles krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov.

Konsekvensen av dette er at ikke alle voldtekter kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge som voldtekt.

Husker dere videoen om Isabel og David? Han sa jo ikke direkte nei, og han var heller ikke bevisstløs, men det var tydelig at ikke han samtykket til å synge med Isabel. Slik er det med sex også. Det er ikke sex før begge har lyst! En samtykkelov vil sikre at alle overgrep vil kunne straffes - fordi loven skal baseres på tilstedeværelsen av aktivt samtykke.

Etter mange år med engasjement fra privatpersoner og organisasjoner slik som Amnesty International har regjeringen i 2021 vedtatt å utrede en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

En samtykkelov vil være viktig av følgende årsaker:

  • Endret fokus: En samtykkelov vil kunne føre til at et annet fokus i behandlingen av saken. Det tydeliggjør at en kvinne ikke er seksuelt tilgjengelig inntil hun sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil hun har gitt samtykke.
  • Etterforskning: Vi vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og forhåpentligvis ende med rettferdig behandling i domstolen.
  • Normgivende: En samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes et tydelig signal, og kan føre til færre voldtekter.
Skriftlig oppgave
  1. Hvorfor er det et behov for en samtykkelov i Norge?

  1. Les straffeloven §291 her.

  2. Forestill deg at du får bidra til en ny straffelov om voldtekt som regjeringen nå skal utrede. Hvilke kriterier mener du bør tas hensyn til i en samtykkebasert straffelov om voldtekt? Skriv et forslag til hva loven bør inneholde.

  3. Hvordan skiller lovforslaget ditt seg fra §291?

Dersom du vil vite mer om behovet for en samtykkelov kan du klikke her.

For deg som er lærer:

Her finner du tips til undervisningen og mer bakgrunnsinformasjon til tema sex og samtykke.

TIL FORBEREDNING AV UNDERVISNINGEN

Når du behandler en tematikk som denne med en klasse, er det viktig å gjøre seg noen tanker i forkant. Gjennom flere års erfaring med foredrag om temaet, har vi samlet noen nyttige tips:

Praktiske anbefalinger:

  • Husk at det kan sitte elever i klassen som selv har erfaringer med overgrep og voldtekt. Du bør tilgjengeliggjøre kontaktinfo til kontaktpersoner (helsesykepleier eller andre) som elevene kan kontakte dersom de har behov for å prate med noen etter timen.
  • Dersom du vil bruke gruppearbeid, kan det være lurt å lage gruppeinndelingen i forkant av undervisningen. Det kan være at noen elever ikke burde være i samme gruppe av ulike grunner.

Anbefalinger til språk og innhold i læringssamtalen:

  • I samtaler med elever om seksuelle overgrep og voldtekt, unngå at gutter/menn refereres til kun som potensielle overgripere og jenter/kvinner kun som potensielle ofre. Vær også oppmerksom på at seksuelle krenkelser og voldtekt kan forekomme mellom personer av samme kjønn.
  • Det er viktig å ikke "gradere" voldtekter som mer eller mindre alvorlige ut fra hvem som har blitt utsatt, hvem som har begått overgrepet og hvor hendelsen har funnet sted. Ta utgangspunkt i at voldtekt er et overgrep uansett hvem den begås av eller mot.
  • I en samtale er det viktig at du som underviser understreker at påkledning eller fysiske signaler aldri rettferdiggjør overgrep. Elevene skal ikke sitte igjen med en opplevelse av at ofrene selv har skyld. Ha i stedet fokus på retten til å bestemme over egen kropp, uansett. Det er mye fokus på farer og risikoadferd, og barn og unge får stadig høre at de skal passe på seg selv. Dette kan medføre at ansvaret i stor grad plasseres på den som er utsatt for krenkelser, og at den utsatte føler skyld når han eller hun opplever noe ubehagelig. Unngå å la diskusjonen dreier seg om den som er utsatt for et seksuelt overgrep har ansvar for det som har skjedd.