Bilde

5 fakta om voldtekt

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem. I Norge oppgir nesten hver tiende kvinne at hun har vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Halvparten var ikke en gang fylt 18 år da overgrepet skjedde.

Dessverre finnes mange myter og fordommer om voldtekt i samfunnet vårt. Slike voldtektsmyter svekker særlig jenters og kvinners rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, og gjør det vanskeligere å forebygge overgrep. Kunnskap er makt, også når det gjelder voldtekt. Her kommer fem sannheter.

 

1. De fleste voldtekter blir begått av en person offeret kjenner

Det er mange som tror at voldtekt blir begått av en fremmed mann på et offentlig sted, gjerne en mørk gate eller park. Men faktisk så blir de fleste voldtekter begått av en person som offeret kjenner. Det kan være en venn, en slektning, en som går på samme skole, en kjæreste eller eks.

Myten om «den fremmede» skaper en feilaktig forestilling om at et seksuelt overgrep begått av en person som offeret kjenner ikke er voldtekt.

 

2. Den som blir voldtatt gjør som regel ikke fysisk motstand

Mange antar at en kvinne som blir utsatt for voldtekt alltid vil gjøre motstand. Realiteten er at de fleste som opplever et seksuelt angrep «fryser».  Det innebærer at musklene i kroppen blir paralysert, slik at det ikke er mulig å slå fra seg eller gjøre motstand. En svensk studie viser at 70 prosent av kvinnene som tok kontakt med overgrepsmottak etter voldtekt oppga å være paralysert under overgrepet. Tonisk immobilitet er et fysiologisk og psykologisk overlevelsesinstinkt som det ligger utenfor vår kontroll å styre.

Det skal ikke antas, verken i lov eller i praksis, at en jente eller kvinne gir samtykke til sex bare fordi hun ikke har motsatt seg den seksuelle omgangen.

 

3. Falske voldtektsanmeldelser er sjeldne

Det finnes ikke grunnlag for å hevde at falske voldtektsanmeldelser er utbredt.  Det vanlige er at voldtekt ikke anmeldes. Voldtekt er underrapportert på grunn av manglende tillit til rettssystemet, eller på grunn av en frykt for ikke å bli trodd. Virkeligheten er at det tar mye mot og vilje til å anmelde voldtekt, og rettsprosessen kan være svært krevende. Den som anmelder voldtekt tar et viktig samfunnsansvar, og bidrar til å forebygge nye overgrep.

Alle voldtektsanmeldelser har krav på å bli etterforsket på en rask og grundig måte.

 

4. Det er bare overgriperen som er ansvarlig for voldtekten

Det er fremdeles mange som mener at en voldtektsutsatt kan ha fremprovosert voldtekten gjennom sine klær, sin væremåte, eller sin historie. Ifølge en holdningsundersøkelse som Amnesty gjennomførte i Norge i 2013 mener hver femte person at en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt utsatt for voldtekt dersom hun åpenlyst flørtet med mannen, eller frivillig ble med på nachspiel. Hver tiende mann mener kvinnen er helt eller delvis ansvarlig dersom hun er kjent for å ha hatt mange partnere.  Men hverken klær, nachspiel eller flørting innebærer samtykke til sex.

En voldtekt er aldri offerets skyld. En klargjøring av at sex uten samtykke er voldtekt plasserer skyld og skam der det hører hjemme, hos overgriper.

 

5. Alkohol og narkotika er ikke en unnskyldning som kan rettferdiggjøre voldtekt

Fravær av et nei er ikke det samme som et samtykke. En person som er svært beruset eller som sover kan ikke samtykke til noe som helst. Det å ha sex med en person som er bevisstløs på grunn av søvn eller rus er dermed voldtekt.