Søkeresultat
Det er 25. april og ennå bare tidlig formiddag. Denne morgenen lanserte Amnesty i Norge rapporten Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner. Rapporten ble presentert på forsiden i VG. Amnestys nye generalsekretær John Peder Egenæs har allerede rukket å bli hes.
Hva mener Amnesty om militærangrep? Har Amnestys etterforskere i Syria funnet bevis for kjemiske våpen? Les våre spørsmål og svar.
Statoil gir én million kroner til Amnesty i Norge og skal til gjengjeld nyte godt av Amnestys kunnskaper om menneskerettigheter. Det er resultatet av en samarbeidsavtale som ble undertegnet i begynnelsen av september. – Hensikten er å lære, ikke å kjøpe oss taushet, forsikrer konsernsjef Olav Fjell i Statoil. Og generalsekretær i Amnesty i Norge, Petter Eide, fastslår at Amnesty ikke lar seg kjøpe. - Vi skal være like kritiske som før, sier han.
Hvordan en bedrift driver sin virksomhet har store konsekvenser for mennesker og miljø. Amnesty arbeider for at FN innfører bindende globale «kjøreregler» for bedrifters samfunnsansvar. Målet er globale standarder. I dag finnes det kun frivillige ordninger. Beate Slydal, politisk rådgiver i Amnesty, gir en innføring i Amnestys arbeid for å skjerpe fokuset på bedriftenes samfunnsansvar.
Neste år er FNs Universelle Erklæring om Menneskerettighetene, også kalt Verdenserklæringen om Menneskerettighetene, 50 år. Jubileet bør få det internasjonale menneskerettighetsmiljøet til å reflektere litt over hvor vi nå står og hvilke problemer vår virksomhet reiser.
Norsk kulturliv stilte opp til en strålende optimistisk helaften i menneskerettighetenes navn i Oslo Konserthus torsdag 28. februar. Petter Nome geleidet publikum gjennom god musikk, engasjerte gjester, URGENT-aksjoner og sterke vitnesbyrd fra Tyrkia og USA.
Chavoret Jaruboon begynte som rockemusiker og endte opp som bøddel i Thailands beryktede Bang Kwang-fengsel. Her henrettet han 55 mordere, voldtektsforbrytere og narkotikahandlere. Møt Thailands siste bøddel.
Siden Ne Wins militærkupp for 40 år siden har det ressursrike Myanmar blitt isolert og utarmet under diktaturets hæl. Med løslatelsen av Aung San Suu Kyi øyner nasjonen håp, men UNICEF melder at en tredel av barna i Myanmar er underernært. Organisasjonen anslår at landet vil møte en humanitær krise i løpet av et par år. Vil forandringene komme tidsnok for det fattigste av rike land?