Bilde

Menneskerettighetslov for næringslivet

Vi får en menneskerettighetslov for næringslivet! En lov som sier at næringslivet må respektere menneskerettighetene, og vise oss hvordan de gjør det.
Endelig får vi en menneskerettighetslov for næringslivet i Norge, nemlig Åpenhetsloven. Stortinget har vedtatt en menneskerettighetslov for næringslivet som sier at næringslivet må respektere menneskerettighetene, og vise oss hvordan de gjør det.

Aktuelt: Gode nyheter!

I juni 2021 vedtok stortinget en menneskerettighetslov for næringslivet - Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Dette er en lov som vil pålegge bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. loven trer i kraft 1. juli 2022.

Amnesty har jobbet med ansvarlig næringsliv i en årrekke, og er svært glade for denne loven.

Dette er en svært god lov, og plasserer Norge foran andre land vi liker å sammenligne oss med i arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv. Loven trer i kraft i 2022, så vil det være viktig å følge med på implementeringen av loven, evaluere og eventuelt utvikle loven ytterligere. På sikt håper vi at loven skal gjelde alle selskaper, ikke bare de store. Det er ikke størrelsen på selskapet som avgjør hvor stor risiko man har for å bryte menneskerettighetene, men hvor i verden og innenfor hvilken næringssektor de opererer. Vi følger med på implementering og oppfølging av loven.

Hvorfor trenger vi en menneskerettighetslov for næringslivet?

Som forbruker skal du kunne vite at produktene du handler i butikken er etisk produsert.

Dessverre har mange bedrifter en stor elefant i rommet: De risikerer at produktene og tjenestene bryter med menneskerettighetene.

  • Tomatene vi kjøper kan ha blitt plukket av en underbetalt migrantarbeider i Italia.
  • Klærne vi kjøper kan ha blitt sydd av en en person som jobber seksten timer om dagen i en falleferdig bygning.
  • Batteriene i de elektriske bussene på veien i Norge kan ha bidratt til barnearbeid i Kongo.
  • Urfolk kan ha blitt tvangsflyttet fordi det skal graves ut mineraler i området hvor de bor.

For at du som forbruker skal være trygg på at varene du kjøper er etisk produsert, må næringslivet ta ansvar for menneskerettigheter og miljø.

Derfor trenger vi en menneskerettighetslov for næringslivet. Det vil sikre at norske bedrifter må gjøre gode risikovurderinger med tanke på menneskerettigheter og alvorlig miljøødeleggelse.

En menneskerettighetslov for næringslivet vil bidra til:

  • Tryggere og bedre arbeidsforhold for de menneskene som lager produktene vi bruker hver dag.

  • At barn ikke jobber i gruver eller under andre livsfarlige forhold, men går på skole.

  • At miljømenneskerettighetsforkjempere ikke må risikere livet på å forsvare landområdene sine mot store næringsaktører.

  • At fabrikker ikke slipper ut giftige stoffer som ødelegger drikkevann og fiskebestander

  • At næringslivet respekterer alle menneskerettighetene og beskytter miljøet.

Over 25.000 personer i Norge signerte aksjonen for en menneskerettighetslov for næringslivet.

Bakgrunn:
Bilde

Hva vil en menneskerettighetslov for næringslivet innebære?

En menneskerettighetslov for næringslivet vil sikre at norske bedrifter må gjøre det de kan for å unngå at de bidrar til menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse.

En slik lov vil pålegge selskaper å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge og forhindre menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse. Loven vil bidra til like spilleregler for alle selskaper.

Flere land vi liker å sammenligne oss med har innført eller vurderer å innføre slike lover, inkludert Frankrike, Finland og Sveits. Og i Norge er en det å trappene! Regjeringen diskuterer akkurat nå om de skal vedta en slik lov.

Hvem står bak initiativet for en menneskerettighetslov?

Amnesty er en del av en bred koalisjon som jobber for en menneskerettighetslov for næringslivet. Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) har nærmere medlemmer, blant dem investorer, fagbevegelse og selskaper som Telenor, Equinor, Hydro, Statkraft, Yara, Kongsberg Gruppen, Stormberg og Varner, som står sammen bak kravet om en menneskerettighetslov for næringslivet.

Menneskene bak produktene våre: