Bilde
AKSJON: Norge

Jeg vil handle etisk

Aksjonen er avsluttet

Tusen takk til alle som har engasjert seg! Signaturene er nå overlevert barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og næringsminister Iselin Nybø. Saken behandles videre i Stortinget.

Del    
Du skal kunne kjøpe en mobil - uten å frykte at den er laget av barn eller på en fabrikk som har forurenset drikkevannet til folk. Vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet nå!
Publisert: 12. sep 2019, kl. 12:54 | Sist oppdatert: 20. Apr 2021, kl. 12:15

Over hele verden blir barn og voksne tvunget til å arbeide under vanskelige forhold og uten god nok lønn. Flere steder presses lokalbefolkning til å flytte fordi selskaper krever landområdene deres.

Signer aksjonen og krev at Norge får en lov som pålegger næringslivet å sørge for at menneskerettighetsbrudd ikke skjer i deres virksomhet.

Signaturene til Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og Næringsminister Iselin Nybø.

Barnearbeid i Kongo

Mathy var bare ni år gammel da hun måtte begynne å jobbe ved gruvene i Kongo. Den unge jenta hadde ikke noe valg. Da faren hennes ble skadet i en ulykke og mistet jobben sin, hadde familien ikke penger til mat. Mathy måtte begynne å jobbe selv. Mathy er én av mange barn som arbeider ved eller i gruvene i Kongo. De arbeider for å utvinne kobolt, ett av mange mineraler som finnes i elektriske batterier som brukes i våre mobiltelefoner og elektriske biler.

Næringslivet har et ansvar for å sikre at barnearbeid ikke er en del av deres virksomhet. Det er dessverre ikke alltid dette blir fulgt i praksis. Derfor trenger vi en lov som holder næringslivet ansvarlig.


Regnskogen ødelegges i Sør-Amerika

I Amazonas kjemper urfolk for å beskytte regnskogen mot mektige kommersielle aktører som forsøker å ødelegge skogen og livsgrunnlaget deres. Et eksempel er Sarayaku-folket, som jobber hver eneste dag for å beskytte hjemmet og folket sitt mot oljeboring og gruvedrift i regnskogen. For dette blir de angrepet og får husene sine påtent.


Regnskogen er bare et av jordens viktige naturområder som trues av selskaper. Derfor trenger vi en lov som forhindrer miljøødeleggelse og angrep mot menneskene som forsvarer naturen.

Selskaper kan gjøre en forskjell

Næringslivet kan ha en avgjørende rolle i arbeidet for en verden som respekterer menneskerettighetene og tar vare på miljøet. Næringslivet bidrar til å utvikle produkter, tjenester og oppfinnelser som våre moderne samfunn er helt avhengige av. De sikrer arbeidsplasser og betaler skatt som er med på å finansiere skoler, trygdesystemer og sykehus.

De beste selskapene i klassen har gode retningslinjer og rutiner som de følger. Dette gjør dem i stand til å forebygge menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse i sin virksomhet og i sine verdikjeder. Men når retningslinjer er frivillig, kan de selskapene som ser seg tjent med det, se bort fra dem. Og selv for de beste kan det gå galt dersom de tar for gitt at de har tatt alle forholdregler. Dette er ikke bare dårlig for mennesker og miljø som rammes av disse selskapenes fremferd. Det er også urettferdig konkurranse overfor de som faktisk vil gjøre en skikkelig jobb.

Derfor trenger Norge en menneskerettighetslov for næringslivet. En slik lov vil pålegge selskaper å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge og forhindre menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse. Loven vil bidra til like spilleregler for alle, og styrke selskapenes egen beredskap. Det er i selskapenes egeninteresse.


Amnesty International krever at regjeringen:

  • Innfører en menneskerettighetslov for næringslivet som dekker alle menneskerettigheter og miljøødeleggelser.
  • Forplikter norske selskaper til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og gjennomføre de nødvendige tiltak for å hindre at overtramp skjer, i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)

Vi sender signaturene til Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og Næringsminister Iselin Nybø.

Oppdateringer:

Regjeringen legger frem lovforslag

I dag la Regjeringen frem et forslag til en menneskerettighetslov for næringslivet - Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Dette er en lov som vil pålegge bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Amnesty har jobbet med ansvarlig næringsliv i en årrekke, og er svært glade for loven som regjeringen har lagt frem i dag.

Vi håper at loven skal gjelde alle selskaper, ikke bare de store. Det er ikke størrelsen på selskapet som avgjør hvor stor risiko man har for å bryte menneskerettighetene, men hvor i verden og innenfor hvilken næringssektor de opererer. Vi følger lovprosessen videre.

Overlevering av signaturer

I dag har vi overlevert 26.601 signaturer til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og næringsminister Iselin Nybø.

Tusen takk til alle som har signert aksjonen og støttet kravet om at Norge må få en menneskerettighetslov for næringslivet!

Positive møter med statsråder og andre politikere

Vi har hatt møter med statsrådene Kjell Ingolf Ropstad, Iselin Nybø og statssekretær Erik Lunde, i tillegg til flere stortingsrepresentanter og deres rådgivere i løpet av våren. Vi får positive signaler i møtene og politikerne er engasjerte, men det blir viktig å holde presset oppe fremover for å være sikre på at vi klarer å dra denne viktige loven i havn.

Vi følger opp med ny næringsminister

I 2019 henvendte vi oss til daværende Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Nå har vi fått en ny regjering og en ny næringsminister. Hun heter Iselin Nybø (V). I tillegg til at vi har fått en ny næringsminister har det skjedd mye spennende utvikling mot en menneskerettighetslov for næringslivet.

I november 2019 la Etikkinformasjonsutvalget frem et lovforslag som er et godt utgangspunkt for den loven vi vil ha. Det er Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad som er ansvarlig for å følge opp forslaget fra Etikkinformasjonsutvalget. Samtidig er Næringsminister Iselin Nybø en viktig spiller, da det er Næringsdepartementet som skal følge opp regjeringens utredning om moderne slaveri. Dermed har vi to beslutningstagere i denne kampanjen: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, og Næringsminister Iselin Nybø. De vil få oversendt alle signaturene på aksjonen.

Overlevering av signaturer foran Stortinget

I dag møtte vi opp foran Stortinget for å overlevere 22.419 signaturer til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Tusen takk til alle som har signert!

Et viktig skritt i riktig retning

28. november la Etikkinformasjonsutvalget frem sitt lovforslag. Utvalget ble satt ned for to år siden og har i oppgave å utrede behovet for en etikkinformasjonslov. En slik lov innebærer at forbrukere skal kunne etterspørre informasjon om produktene vi kjøper, og selskaper må svare. Utvalget har imidlertid tolket sitt mandat bredere og har, i tråd med utviklingen i andre land, lagt frem et forslag som er nærmere en menneskerettighetslov for næringslivet enn det som først var antatt.

Dette er et utrolig stort og viktig skritt i riktig retning, men vi er ikke helt i mål ennå. Nå er det viktig å opprettholde oppmerksomheten og sørge for at loven som blir vedtatt er så god som overhodet mulig. Forslaget vil mest sannsynlig bli sendt på høring, og her vil Amnesty komme med videre innspill.

Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv

Amnesty er en del av en bred koalisjon som jobber for en menneskerettighetslov for næringslivet. Koalisjonen er et initiativ fra Regnskogsfondet, Framtiden i våre hender, ForUM for Utvikling og Miljø, Raftostiftelsen, Fellesrådet for Afrika og Amnesty International.

Menneskerettigheter
Disse menneskerettighetene blir brutt i denne saken:

Ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter er slaveri og slavehandel i alle former forbudt (artikkel 4) og ingen skal utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (artikkel 3).

Ifølge FNs barnekonvensjon har alle barn rett på utdanning (artikkel 28), hvile, fritid og lek (artikkel 31) og til beskyttelse mot økonomisk utbytting i arbeid (artikkel 32).

FNs organisasjon for arbeidslivet (ILO) har flere konvensjoner som skal beskytte arbeidstakeres rettigheter og arbeidsforhold, deriblant beskytte mot tvangsarbeid (nr. 29 og 105), barnearbeid (nr. 155), minstealder for sysselsetting (nr. 138), regulere arbeidstid (nr. 1), ukentlig hvile (nr. 14) og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen (nr.155).

Land
En norsk menneskerettighetslov for næringslivet

I Norge finnes det allerede en del lovgivning som går på næringslivets ansvar for menneskerettigheter og miljø. Utfordringen er at dette er fragmentarisk og lite oversiktlig.

Hvordan vil en norsk menneskerettighetslov kunne fungere i sammenheng med eksisterende lover? Og hvilken verdi vil det ha?

Les mer her.

Hjelp oss å samle underskrifter

Næringsminister Iselin Nybø
Postboks 8090 Dep
0032 Oslo

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Postboks 8036 Dep
0030 Oslo

Kjære Iselin Nybø og Kjell Ingolf Ropstad,

Amnesty International har lenge jobbet for at næringslivets menneskerettighetsansvar skal gå fra frivillighet til bindende lov. Amnesty har også avdekket en rekke tilfeller av menneskerettighetsbrudd utført av næringslivsaktører, blant annet i koboltindustrien i Kongo, palmeoljeindustrien i Indonesia eller oljeutvinning i Nigerdeltaet.

Derfor trenger Norge en menneskerettighetslov for næringslivet. En slik lov vil pålegge selskaper å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge og forhindre menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse. Loven vil bidra til like spilleregler for alle, og styrke selskapenes egen beredskap. Det er i selskapenes egeninteresse.

Amnesty er en del av en bred koalisjon for en menneskerettighetslov for næringslivet. Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) er en bred sammenslutning av næringsliv, fagbevegelse, sivilsamfunn og andre bevegelser som krever en menneskerettighetslov for næringslivet.

Sammen ber vi om en menneskerettighetslov for næringslivet som:

  • Forplikter norske bedrifter til å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) gjennom:
    • En offentlig tilgjengelig policy som beskriver hvordan ansvaret for menneskerettighetene håndteres.
    • Å gjennomføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og miljø
    • Å iverksette tiltak på bakgrunn av nevnte vurderinger
    • Å ha prosedyrer for oppreisning
  • Forutsetter så stor grad av åpenhet som mulig om aktsomhetsvurderinger og tiltak
  • Inneholder hensiktsmessige sanksjonsmuligheter for å sikre etterlevelse.
  • Forplikter norske myndigheter til tilgjengeliggjøre ressurser for dette arbeidet


Vennlig hilsen,