Bilde
AKSJON: Iran
La Heidar få leve!
Aksjonen er avsluttet
Tusen takk til alle som har engasjert seg i denne saken!
Amnesty fortsetter kampen mot dødsstraff i Iran.
Alle ankemuligheter er prøvd ut. Nå risikerer han å bli henrettet når som helst. Stans henrettelsen – signer aksjonen!
Publisert:
18. aug 2021, kl. 21:12
|
Sist oppdatert:
29. jun 2023, kl. 16:34
Det siste året har Amnesty registrert en alarmerende økning i bruken av dødsstraff mot demonstranter, dissidenter og medlemmer av ulike minoritetsgrupper i Iran.
Aldri vært bevæpnet
Én av dem som nylig fikk opprettholdt dødsdommen mot seg, er kurdiske Heidar Ghorbani (47). Han ble dømt for å ha vært med i en væpnet kurdisk opposisjonsgruppe, til tross for at dommen mot ham slår fast at han aldri har vært bevæpnet.
La Heidar få leve! Signer aksjonen og krev at iranske myndigheter opphever dødsdommen mot ham!
Dødsdommen mot Heidar Ghorbani støttet seg på at han i politiavhør hadde «tilstått» å ha bistått væpnede opprørere, blant annet ved å være sjåfør for dem. Heidar forteller imidlertid at han ble tvunget under tortur til å tilstå.
Han ble slått og sparket i fengselet, utsatt for jevnlige søvnavbrytelser og tvunget til å ligge på bakken mens de som forhørte ham trampet på brystet hans så det føltes som om han skulle kveles. Han ble også nektet bistand av en advokat under avhørene.
«Dødssjåføren»
Heidar ble også tvunget til å gjenta sin «tilståelse» i en video som ble vist på iransk tv kort før rettssaken mot ham skulle begynne. Myndighetspersoner som kommenterte saken i tv-programmet omtalte ham som «dødssjåføren».
Iranske myndigheter bruker ofte slike videoer for å umenneskeliggjøre og demonisere tiltalte i straffesaker, spesielt når saken har en politisk bakgrunn.
Det er snart fem år siden Heidar ble arrestert og plassert i isolasjon i fengselet. Det skulle gå over tre måneder før familien hørte fra ham. I denne perioden visste de ikke hvor Heidar befant seg, eller om han i det hele tatt var i live.
Når som helst
Siden har alle ankemuligheter blitt prøvd ut – uten hell. 6. august 2021 bekreftet lederen for det iranske rettssystemet dødsdommen mot Heidar. Behandlingen av saken er dermed er avsluttet og Heidar kan henrettes når som helst.
Iranske myndigheter reagerer ofte på offentlige protester ved å dømme til døden og henrette medlemmer av diskriminerte etniske minoriteter, i et forsøk om å skremme demonstrantene til taushet.
Signaturene sendes til lederen for det iranske rettsvesenet, Mr Mohseni Ejei.
Menneskerettigheter
Disse menneskerettighetene blir brutt i denne saken:
-
Retten til liv (artikkel 3)
-
Retten til ikke å bli utsatt for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (artikkel 5)
-
Retten til en rettferdig rettergang (artikkel 10 og 11).
Land
Iran:
Etter Kina er Iran det landet i verden som henretter flest mennesker. I 2020 registrerte Amnesty over 246 henrettelser i landet, men vi frykter at det kan være et stort mørketall.
Iran er antakelig det landet i verden som henretter flest mindreårige. Landet henretter regelmessig personer for handlinger de har begått som barn.
Les mer om Iran her.
SLIK OPPNÅR VI ENDRING
Head of judiciary, Gholamhossein Mohseni Ejei
c/o Embassy of Iran to the European Union
Avenue Franklin Roosevelt No. 15,
1050 Bruxelles
Belgium
c/o Embassy of Iran to the European Union
Avenue Franklin Roosevelt No. 15,
1050 Bruxelles
Belgium
Dear Mr Ebrahim Raisi,
Heidar Ghorbani, a member of Iran’s Kurdish minority held on death row in Sanandaj prison in Kurdistan province, is at risk of execution. Branch 27 of Iran’s Supreme Court upheld his death sentence on 6 August 2020, without addressing the numerous due process violations and evidential issues raised by his lawyers. On 5 September 2020, the Supreme Court rejected his request for judicial review.
On 21 January 2020, a Revolutionary Court in Sanandaj convicted Heidar Ghorbani of “armed rebellion against the state” and sentenced him to death in connection with the killing of three men reportedly affiliated with the Basij paramilitary forces in September and October 2016 by individuals affiliated with the Kurdish Democratic Party of Iran, an armed Kurdish opposition group. In its verdict, the court acknowledged that Heidar Ghorbani was never armed. Instead, it relied on his torture-tainted statements “confessing” to having provided support to the perpetrators of the killings, including by driving them to and from the locations of the killings.
Amnesty International recalls that the verdict issued violates both Iran’s obligations under international law, which limits the use of the death penalty to the “most serious crimes” involving intentional killing, as well as Iran’s own laws which stipulate that in order to establish the crime of “armed rebellion against the state”, the defendant must be a member of an armed group and personally resort to arms.
Heidar Ghorbani’s trial was grossly unfair. Following his arrest on 11 October 2016, the authorities put him in solitary confinement for several months and subjected him to enforced disappearance. He has said that during this period, he was repeatedly tortured to give a video-recorded “confession” that was broadcast by the state-run Press TV prior to his trial in March 2017, in violation of the presumption of innocence. He said his interrogators kicked and punched him, deprived him of sleep, and forced him to lay on the ground while they walked over his chest causing him a feeling of suffocation. He was denied access to a lawyer during the investigation stage, and his lawyers were denied full access to his court file at the trial stage.
I urge you to quash the conviction and death sentence of Heidar Ghorbani and order a fair retrial without recourse to the death penalty. Please ensure that his enforced disappearance and torture allegations are investigated with a view to ensuring that those suspected of responsibility are brought to justice in fair trials, and take measures to ensure “confessions” obtained under torture and other ill-treatment or without the presence of a lawyer are not used as evidence in court.
Yours sincerely,