Det blir stadig vanskeligere å stå opp mot myndighetene i Iran. Kvinner tvinges til å bruke hodeplagg, ytringsfriheten innskrenkes og mindreårige dømmes til døden.

Om Iran:

Iran er en islamsk republikk i Midtøsten. Menneskerettighetssituasjonen i landet har forverret seg alvorlig.

Amnestys årsrapport for 2021 viser blant annet at:

  • Myndighetene undertrykker retten til ytrings- og forsamlingsfrihet

  • Mennesker som gir uttrykk for å være uenig med myndighetene blir fengslet.

  • Mange blir utsatt for tortur og annen mishandling, som pisking, amputasjoner og andre nedverdigende straffer.

  • Myndighetene diskriminerer og utøver vold basert på kjønn, politisk mening, religiøs tro, etnisitet, seksuell legning, kjønnsidentitet og funksjonshemming.

  • Irans moralpoliti går langt for å kontrollere kvinner og jenter, og slår hardt ned på "feil" bruk av hodeplagg og andre klesplagg.

  • Hundrevis har blitt henrettet, noen ganger i offentligheten. Også personer som var under 18 år da de begikk forbrytelsen blir dømt til døden.

Aktuelle saker:

Tvinger kvinner til å bruke hodeplagg

En kvinne legger hodeskjerfet sitt på enden av en pinne i en fredelig protest mot tvungen tilsløring. Karaj, Alborz-provinsen.

Hver dag før kvinner og jenter forlater hjemmene sine, må de bestemme risikonivået de er villig til å ta. Skal de ha på seg det de vil, eller skal de gjøre alt for å unngå arrestasjon, overfall og å bli nektet adgang til arbeidsplassen eller universitetet?

Dette kan virke ekstremt, men å ikke gjøre det kan få alvorlige konsekvenser.

Så snart kvinnene forlater hjemmet, vil kropp og klær bli vurdert av fremmede. De møter "moralske sjekkpunkter", hvor statlige agenter vil avgjøre om de har fulgt statens strenge kleskode for kvinner. Hvis du "feiler" testen deres, kan du bli arrestert og i noen tilfeller til og med torturert og dømt til fengselsstraff eller pisking.

Under landets obligatoriske tilsløringslover blir kvinner og jenter – selv de så unge som syv år – tvunget til å dekke håret med et hodeskjerf mot deres vilje. Kvinner som ikke gjør det behandles som kriminelle av staten.

Irans såkalte moralpoliti setter hele den kvinnelige befolkningen – 40 millioner kvinner og jenter – under overvåking. Disse statlige agentene kjører rundt i byen og har makten til å stoppe kvinner og undersøke klærne deres, og vurdere nøye hvor mange hårstrå de viser, lengden på buksene og frakkene, samt mengden sminke de har på seg.

Straffen for å bli sett offentlig uten hodeskjerf inkluderer:

  • arrestasjon
  • fengselsstraff
  • pisking
  • bot

– alt dette for «forbrytelsen» å utøve sin rett til å velge hva de skal ha på seg.

Selv når kvinner dekker håret med et hodeskjerf, kan de fortsatt bli anklaget for å bryte tilsløringsloven. Dersom de for eksempel viser noen hårstrå eller klærne deres oppfattes som for fargerike eller tettsittende. Det er utallige historier om moralpolitiet som slår kvinner i ansiktet, slår dem med batonger og kaster dem inn i politibiler på grunn av måten de er kledd på.

Niåringer kan risikere straff

Ofte blir kvinnene slått i ansiktet, slått med batonger, satt i håndjern og tatt med i politibiler. Ifølge loven kan kvinner og jenter helt ned i 9-årsalderen risikere straff som bøter og fengsling.

Flere kvinner har begynt å filme overgrepene for å dele med verden trakasseringen og overgrepene de blir utsatt for som følge av dette påbudet. Dette har ført til at statelig media har satt i gang en svertekampanje mot kvinnene som kjemper for avskaffelse av hijab-påbudet.

Bruk av dødsstraff

Etter Kina er Iran det landet i verden som henretter flest mennesker. I 2021 registrerte Amnesty minst 314 henrettelser i landet, men vi frykter at det kan være et stort mørketall.

Én ting til du må vite om vårt arbeid i Iran...

Arbeidet i Iran er ressurskrevende. Vi dokumenterer dødsdommer og aksjonerer for å hjelpe mennesker som sitter på dødscellene.

Samtidig jobber vi for å påvirke myndighetene, for at flere skal få ytre seg og leve i frihet.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet

Antallet kvinner som ble henrettet steg fra ni til 14.

Iran er også det landet i verden som henretter flest mindreårige. Tre av personene som ble henrettet i 2021 ble dømt til døden for handlinger de hadde begått som barn.

Dessverre ser Amnesty nå en trend der iranske myndigheter utfører henrettelser av mindreårige i all hemmelighet og uten å varsle familiene først, mest sannsynlig for å unngå internasjonal oppmerksomhet.

Slår ned på ytringer

Iranske myndigheter driver en aggressiv politikk for å hindre folk i å benytte seg av sin rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet. Hvert år havner hundrevis av personer i fengsel for å ha uttrykt kritikk av regjeringen, som oftest etter svært urettferdige rettssaker, og flere hundre er drept mens de deltok i fredelige demonstrasjoner.

Tortur er utbredt i iranske fengsler og benyttes i stor grad under avhør av mistenkte. Det er i praksis straffrihet for personene som utfører tortur.

Se våre siste aksjoner i Iran:

Hva gjør Amnesty?

Slik jobber Amnesty for menneskerettighetene i Iran:

Synliggjør overgrepene

Amnesty har jobbet med Iran i mange år, og er i kontakt med advokater, journalister, aktivister og engasjerte mennesker for å få tilgang på informasjon.

Vi løfter frem brudd på menneskerettighetene og synliggjør overgrepene iranske myndigheter begår. På den måten sørger vi for at iranske myndigheter ikke slipper unna.

Løfter frem personene som blir forfulgt

Amnesty løfter frem enkeltindivider som har tatt til orde for endring i landet. Internasjonal oppmerksomhet rundt personen kan bidra til å gi beskyttelse, og samtidig løfte personens kampsak.

Hvis en person har blitt fengslet, for eksempel for å ytre seg kritisk, følger vi nøye med på hvordan forholdene i fengselet er. Når noen blir flyttet til et fengsel hvor det er stor sannsynlighet for tortur, sørger vi for å informere resten av verden. Dette resulterer ofte i at personene blir flyttet tilbake eller til et fengsel hvor det ikke er risiko for tortur eller mishandling.

Legger press på verdensledere

Vi tar opp situasjonen i Iran med norske myndigheter, og krever at de tar opp menneskerettighetsspørsmål med iranske ledere. Det samme gjør Amnesty-seksjonene verden over med sine myndigheter. Utenlandske myndigheter kan få til endring ved å vise Iran at de følger med og er uenige i handlingene. Amnesty spiller også inn lovendringer gjennom FN.

Formidler juridisk hjelp

I Iran er det ikke garantert å få en advokat. I enkelte saker hjelper Amnesty familier med å komme i kontakt med en advokat. Dette gjelder spesielt fattige familier til barn som risikerer dødsstraff.