Bilde
AKSJON: Norge
Hent barna hjem fra Syria
Aksjonen er avsluttet
Tusen takk til alle som signerte.
Vi leverte mer enn 30.000 signaturer til norske myndigheter sammen med Redd Barna.
Illustrasjonsbilde fra flyktningleir i Irak. @Amnesty International.
Barn som er norske eller har tilknytning til Norge sitter fast i interneringsleirer i Syria, under grusomme forhold. Norske myndigheter må få dem hjem så fort som mulig.
Publisert:
23. aug 2019, kl. 10:30
|
Sist oppdatert:
27. aug 2020, kl. 12:18
Al-Hol flyktningleiren nordøst i Syria huser rundt 70000 mennesker. Ifølge Røde kors er rundt to tredeler av dem barn.
De fleste som oppholder seg i leiren er fra Syria og Irak. Dette er mennesker som har mistet alt på grunn av de brutale væpnete konfliktene som har herjet i disse landene i mange år.
I en egen, adskilt del av leiren anholdes det rundt 11000 kvinner og barn fra mange andre land, inkludert Norge. Kvinnene er mistenkt for å ha reist til regionen for å slutte seg til den væpnete gruppen som kaller seg selv Den islamske stat (ISIL). Barna er født i Syria eller Irak.
Barna lever under forferdelige kår
De utenlandske kvinnene og deres barn i al-Hol leiren lever under spesielt vanskelige kår. Sult og sykdommer er svært utbredt, og mistanken om å være "ISIL-familier" kan være livsfarlig. Tidligere i år anslo norske myndigheter at mellom 30 og 40 barn "som er norske eller med tilknytning til Norge" har blitt født i områder i Irak eller Syria som var kontrollert av Den såkalte islamske stat eller tilknyttede grupper.
FNs barnekonvensjon og andre bestemmelser pålegger Norge å gjøre alt som er mulig for sikre barnas trygghet og rettigheter, på den måten som best ivaretar barnas beste. Men det kan virke som at den norske regjeringen er mer opptatt av å hindre at barnas mødre kommer hjem til Norge enn å redde barnas liv. Dette til tross for at både representanter for FN og for alle de største humanitære og menneskerettighetsorganisasjoner har oppfordret alle land å ta seg av sine borgere, og spesielt barna, som sitter fast i Syria.
21 norske organisasjoner har sluttet seg til en appell til den norske regjeringen som krever at:
- De norske barn som sitter fast i al-Hol og andre leire i Syria må hentes hjem til Norge så raskt som mulig.
- For å unngå at barna utsettes for ytterligere traumer må deres mødre hentes hjem sammen med dem; vurderingen om det er best for barnet å bli skilt fra moren sin må det norske barnevernet ta, etter regulær saksbehandling her i Norge.
- Hvis noen av de som hentes hjem mistenkes for å ha deltatt i krigsforbrytelser eller terrorhandlinger, bør de stilles for retten i Norge.
Signaturene sendes til statsminister Erna Solberg.
Oppdateringer
Syk 5-åring hentes hjem til Norge
I dag har norske myndigheter offentliggjort at den syke 5-åringen, hans søster og mor hentes hjem til Norge. Familien har vært i Al-Hol-leiren i Syria siden mars 2019.
Kvinnen og de to barna ble geleidet over grensen mellom Syria og Irak ved 14.40-tiden norsk tid, melder Aftenposten.
30 000 signaturer til norske myndigheter
I dag møtte vi statssekretær Jens Frølich Holte på 7. juni-plassen utenfor Utenriksdepartementet. Sammen med Redd Barna overleverte vi til sammen 30 412 signaturer fra mennesker i Norge som støtter vår sterke oppfordring til norske myndigheter om å hente barna hjem. Bak oppropet står til sammen 22 organisasjoner. Statssekretæren mottok signaturene på vegne av Statsministeren, som dessverre ikke ville møte oss.
Fra venstre: Julie McGeorge (ungdomsaktivist i Amnesty), Mohamed Hassan (ungdomsaktivist i Amnesty), statssekretær Jens Frølich Holte, Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna) og John Peder Egenæs (Amnesty).
Trykk HER for å se Facebookfilm fra overleveringen.
Følgende organisasjoner har sluttet seg til dette oppropet:
- Amnesty International
- Antirasistisk senter
- Barnelegeforeningen
- Den norske kirken
- Dråpen i Havet
- EAFO
- Fellesorganisasjonen
- Foreningen av tolvte januar
- Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
- Juss-buss
- Mennesker i limbo
- MiRA-senteret
- NOAS
- Norsk folkehjep
- PRESS - Redd barna ungdom
- Refugees Welcome Norway
- RWALM
- RIA
- SEIF
- Sosialarbeidere uten grenser
- Vergeforeningen følgesvennen
Les mes:
- Den Internasjonale Røde Kors har dokumentert situasjonen for barna og mødrene i Al-Hol flyktningleirleiren.
- Human Rights Watch har besøkt flyktningleiren i Nord-Syria tre ganger og forteller om forferdelige forhold for barna som bor der.
Spørsmål og svar
Amnesty krever at den norske regjeringen henter alle barn som er norske eller har tilknytting til Norge og som oppholder seg på interneringsleirer eller leirer for internt fordrevne i Syria til Norge.
Når barna er sammen med mødrene sine, må også mødrene hentes hjem. Hvis barnas mødre mistenkes for å ha vært innblandet i krigsforbrytelser eller terrorhandlinger i Syria eller Irak, bør dette etterforskes og eventuelt straffeforfølges i Norge.
Ifølge FNs barnekonvensjon og annen internasjonal rett må Norge gjøre alt de kan for å ivareta norske barns menneskerettigheter. Myndighetene må gjøre det som er i barnas beste interesse. Denne bestemmelsen veier mye tyngre enn politiske hensyn, for eksempel å vise at man ikke bistår voksne som frivillig har dratt til Syria eller Irak for å slutte seg til eller støtte den såkalte Islamske stat (ISIL eller IS).
Forholdene i leirene i Syria der barna oppholder seg er helt forferdelige, ifølge både Røde kors, forskjellige FN-organisasjoner og de syrisk-kurdiske styrkene som kontrollerer leirene. I tillegg må man gå ut ifra at mange av barna er preget av traumatiske opplevelser de har hatt før de kom til leirene. Faren er stor for at dette forverres ytterligere hvis man skulle skille barna fra mødrene sine.
I den største av leirene, al-Hol, oppholder det seg over 70000 mennesker som har måttet flykte fra kampene i Syria eller Irak. Det antas at rundt 50000 av disse er barn, kanskje flere. Mange kommer fra områder som har blitt gjenerobret fra den såkalte Islamske stat og har opplevd grusomme kamphandlinger og krigsforbrytelser fra alle parter i konflikten. Leirene er overfylt, det mangler på mat, medisin og andre livsnødvendige ting.
Rundt 11000 av de som oppholder seg i leirene er borgere av andre land enn Syria eller Irak, inkludert mange fra vestlige land. De voksne blant dem, i all hovedsak kvinner, mistenkes for å ha reist til Midtøsten for å gi sin støtte til én eller annen væpnet gruppe, for eksempel den såkalte Islamske stat. Disse familiene er ekstra utsatte, i tillegg til den nøden som rammer alle på leirene.
Alle som har deltatt i eller bidratt til krigsforbrytelser eller terrorhandlinger bør straffeforfølges. Per i dag finnes det imidlertid ingen som kan gjennomføre en slik rettsprosess i den delen av Syria som er kontrollert av syrisk-kurdiske styrker, siden disse styrkene hverken har myndighet eller strukturer for å gjøre det. Det har vært snakk om muligheter for et internasjonalt tribunal, men det er ingen tegn for at dette kan bli realisert i den nærmeste fremtiden.
Det er fullstendig uakseptabelt å utsette barna for umenneskelig behandling fordi mødrene deres er mistenkt for forbrytelser. Det er imidlertid fullt mulig å stille mødrene deres for retten i Norge.
Det er i seg selv straffbart etter norsk rett å slutte seg eller gi støtte til en terrororganisasjon. Hvis det i tillegg er god grunn til mistanke om at noen har begått konkrete krigsforbrytelser i Irak eller Syria, bør dette også etterforskes. Dette vil ofte være svært vanskelig, men sannsynligheten for at man klarer å bevise det vil allikevel være større enn hvis den mistenkte sitter i en leir i Syria der ingen egentlig interesserer seg for henne.
Vi snakker om norske statsborgere, altså personer som har rett til å være i Norge. Hvis man mener at de har begått straffbare handlinger, så må man stille dem for retten i en rettferdig rettssak, der de også har mulighet til å fortelle sin side av historien. Det er helt uholdbart at den norske regjeringen forhåndsdømmer norske borgere uten at de har hatt en sjanse å forsvare seg. Det er enda mer uholdbart å straffe barna for det man tror mødrene deres har gjort.
For barna som har vært gjennom så mange traumatiske opplevelser, vil det ofte være enda mer traumatiserende å bli skilt fra sin mor. Vurderingen om det er i barnets beste interesse ikke å være sammen med moren sin, er noe det norske barnevernet må foreta, og det må skje under trygge forhold i Norge der rettighetene til både mor og barn kan ivaretas.
SLIK OPPNÅR VI ENDRING
Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep.
0030 Oslo
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep.
0030 Oslo
Kjære statsminister
Jeg vil på det sterkeste oppfordre den norske regjeringen til å hente hjem de norske barna som lever under elendige forhold i interneringsleirer i Syria, sammen med barnas mødre, slik FN tydelig har bedt oss om, og slik våre mest grunnleggende verdier om humanitet og menneskerettigheter krever av oss.
Både Redd Barna og Røde Kors har slått alarm om situasjonen for flere av de norske barna som lever som flyktninger etter krigen mot Den islamske staten. Flere av barna befinner seg i flyktningleiren al-Hol, nordøst i Syria. De humanitære forholdene i leiren er uholdbare. Mange er syke og skadde, og flere barn i leiren har dødd av underernæring og sykdom.
Det er uholdbart at barn i praksis straffes for handlinger foreldrene mistenkes for. Under FNs barnekonvensjon har vi en handlingsplikt. Disse barna befinner seg i en prekær situasjon. Hvis vi ikke handler raskt, risikerer vi at det første norske barnet dør. Den eneste akseptable løsningen er å hente barna til trygghet i Norge. I Norge står mange klare til å hjelpe barna, så de skal få de beste muligheter til et normalt og godt liv.
Spesielt i en så ekstrem situasjon vil det normalt ikke være forenlig med hensynet til barnets beste å skille barna fra mødrene. Barna kan allerede være traumatiserte, og må ikke utsettes for en så umenneskelig belastning som å gjøres foreldreløse. Det er derfor nødvendig å la mødrene komme tilbake til Norge sammen med barna.
Hvis de voksne har begått straffbare handlinger, må de selvsagt stilles til ansvar for dette, og det har man godt grunnlag for i norsk rett. Hvis mødrene ikke er i stand til å utøve forsvarlig omsorg, må en eventuell omsorgsovertakelse vurderes av de ansvarlige barnefaglige instansene i Norge, i tråd med hensynet til barnets beste.
Det er ikke alltid man i samtiden vet hvilke valg som vil definere oss som nasjon. Det er imidlertid lett å si at dette er ett av dem. Vi kan ikke godta at den norske staten skal svikte norske barn i nød. Dette kan ikke være det som skrives om oss i historiebøkene.
Norske myndigheter har forklart sin deltakelse i kampen mot den såkalte Islamske stat med at det var nødvendig for å forsvare sikkerhet og de prinsippene om humanitet og menneskerettigheter som terrororganisasjonen ønsket å knuse. Nå er det opp til oss å vise at vi tar disse verdiene på alvor. I møte med barns vergeløshet setter vi ikke hardhet, men omsorg. I møte med barns lidelse setter vi ikke urett, men menneskerettigheter. Vi vil innstendig be den norske staten opprettholde disse verdiene, ikke svikte dem.