Amnestys rapport dokumenterer hvordan russiske militære styrker har gjennomført utenomrettslige henrettelser av sivile i Ukraina. Dette må granskes som sannsynlige krigsforbrytelser.
Publisert: 7. Apr 2022, kl. 08:37 | Sist oppdatert: 8. Apr 2022, kl. 09:18

Amnestys etterforskere har intervjuet mer enn 20 personer fra byer og landsbyer nær Kiev. Flere av dem hadde vært vitne til eller hadde direkte kjennskap til forferdelige voldshandlinger begått av russiske styrker.

NB: Sterke bilder i artikkelen.

En ødelagt sykebil i Bucha, 3. april 2022.

Flere fortalte om overlagte drap, ulovlige voldshandlinger og omfattende intimidering og trusler fra russiske styrker rettet mot ubevæpnede sivile over hele Kiev-regionen.

De siste ukene har vi samlet bevis for at russiske styrker har begått utenomrettslige henrettelser og andre ulovlige drap.

Disse må etterforskes som sannsynlige krigsforbrytelser.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge

– Disse vitnesbyrdene viser at ubevæpnede sivile i Ukraina er blitt drept med en sjokkerende brutalitet i sine hjem, i sine hager, eller ute på gata, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

Han fortsetter:

– De forsettlige drapene på uskyldige sivile er menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. Omstendighetene rundt disse brutale drapene må undersøkes grundig, og de ansvarlige må straffeforfølges, helt opp til toppen av kommandokjeden, sier Egenæs.

Frem til i dag har Amnesty dokumentert hvordan sivile er blitt drept i vilkårlige angrep i Kharkiv og Sumy Oblast, dokumentert luftangrep som drepte sivile som sto i matkø i Tsjernihiv, og samlet dokumentasjon om de umenneskelige forholdene som sivile lever under i beleirede byer som i Kharkiv, Izium og Mariupol.

Oversikt over steder Amnesty har dokumentert utenomrettslige henrettelser begått av russiske styrker i Ukraina. 

"De skjøt ham i hodet"

En 46 år gammel kvinne fra landsbyen Bohdanivka fortalte at de russiske styrkene kjørte inn i landsbyen hennes 7. eller 8. mars, og parkerte tanksene sine i gatene der.

Om kvelden 9. mars hørte kvinnen – som bodde sammen med sin mann, deres 10 år gamle datter og sin svigermor – skyting gjennom vinduene i underetasjen. Hun og mannen ropte at de var sivile, og at de var ubevæpnet. Da de kom ned dyttet to russiske soldater dem og datteren inn i et vaskerom.

Hun fortalte Amnesty:

- De tvang oss inn i rommet og smalt igjen døren. Etter bare et minutt åpnet de døren og spurte mannen min om han hadde sigaretter. Han sa nei, han hadde ikke røykt på et par uker. Da skjøt de ham i høyre arm. Den andre soldaten sa: ‘Gjør slutt på ham’. Så skjøt de ham i hodet.

- Han døde ikke med en gang. Fra 21.30 til 04.00 pustet han fortsatt, selv om han ikke var ved bevissthet. Jeg tryglet ham: 'Hvis du kan høre meg, vær så snill å beveg fingeren...'. Han beveget ikke fingeren, så jeg la hånden hans på kneet mitt og klemte den. Blod strømmet ut av kroppen hans. Da han tok sitt siste åndedrag, vendte jeg meg til datteren min og sa: 'Det ser ut til at pappa har død'.

En nabo var vitne til at russiske styrker brøt seg inn i kvinnens hus den kvelden, og bekrefter at han hadde sett mannens kropp falle ned i hjørnet av vaskerommet. Kvinnen og hennes barn rømte fra Bohdanivka senere samme dag. Kvinnens svigermor, 81 år gammel, har begrenset mobilitet og ble værende igjen.

Likene av minst 20 menn i sivile klær ble funnet liggende i en gate etter at ukrainske styrker tok tilbake byen Bucha. 2. april 2022.

"Min far hadde seks store hull i ryggen"

Den 3. mars var Kateryna Tkachova (18) hjemme i landsbyen Vorzel sammen med foreldrene sine da flere stridsvogner som viste bokstaven 'Z' – som russiske styrker bruker for å markere kjøretøyene sine under invasjonen av Ukraina – kjørte nedover gaten deres.

Hennes mor Nataliya og faren Valeryi forlot kjelleren der de gjemte seg for å gå ut på gaten, etter å ha bedt Kateryna om å bli der hun var. Så hørte Kateryna skudd.

Hun fortalte Amnesty:

- Så snart tanksene hadde kjørt videre, hoppet jeg over gjerdet til naboens hus. Jeg ville sjekke om de var i live. Jeg kikket over gjerdet og så moren min ligge på ryggen på den ene siden av gaten, mens faren min lå med ansiktet ned på den andre siden av gaten. Jeg så store hull i frakken hans. Neste dag gikk jeg bort til dem. Min far hadde seks store hull i ryggen, min mor hadde et mindre hull i brystet.

Kateryna fortalte at foreldrene hennes var kledd i sivile klær og ubevæpnet. Den 10. mars hjalp en frivillig involvert i evakueringer fra områdene rundt Kiev Kateryna med å forlate Vorzel. Den frivillige fortalte Amnesty International at han hadde sett likene til Katerynas foreldre ligge på gaten i nærheten av huset hennes.

En video verifisert av Amnesty viser hvordan disse to skriver navnene til Katerynas foreldre, deres fødselsdato og dødsdatoer på et stykke papp som de plasserer ved siden av kroppene deres som er dekket av tepper.

"De la merke til oss og åpnet umiddelbart ild"

I løpet av de første dagene av den russiske okkupasjonen av byen Hostomel kjørte Taras Kuzmak rundt og leverte mat og medisiner til sivile som holdt seg i skjul i tilfluktsrom.

Ordfører i Hostomel, Yuryi Prylypko, ble drept av russiske styrker.

Halv to på ettermiddagen den 3. mars var han sammen med byens ordfører Yuryi Prylypko og to andre menn da bilen deres ble beskutt. Skuddene kom fra et stort boligkompleks som hadde blitt inntatt av russiske styrker. Mennene prøvde å hoppe ut av bilen. En av dem, Ivan Zorya, ble drept umiddelbart, mens ordfører Yuryi Prylypko falt i bakken etter å ha blitt skutt. Taras Kuzmak og den andre mannen gjemte seg bak en gravemaskin i timevis mens skytingen fortsatte.

Taras fortalte Amnesty:

- De la merke til oss og åpnet umiddelbart ild, det ble ikke gitt noen advarsel. Jeg kunne bare høre borgermesteren [Prylypko]. Jeg visste at han var skadet, men jeg visste ikke hvorvidt han var dødelig skadet. Jeg ba ham bare om å ligge stille, ikke bevege seg... De skjøt på oss igjen rundt klokken 15.00. Omtrent en halvtime senere skjønte jeg at det ikke var noe liv i ham lenger. Det er en slags pust mennesker får rett før de dør, deres siste åndedrag. Ivan Zoryas hode ble skutt av, jeg tror de må ha brukt våpen med høyt kaliber.

To andre beboere fra Hostomel fortalte Amnestys etterforskere at de hadde sett Yuryi Prylypkos kropp i nærheten av en kirke da det ble holdt en improvisert begravelse for ham flere dager senere. Andre beboere bekreftet at i dagene før hans død hadde Yuryi Prylypko levert mat og medisiner rundt i byen. Han kjørte alltid i et sivilt kjøretøy.

En massegrav bak en kirke i byen Bucha, 3. april 2022.

Ulovlige drap og voldtekt

Amnesty samlet ytterligere tre vitnesbyrd om ulovlige drap på sivile, inkludert et vitnesbyrd fra en voldtektsoverlevende som så mannen bli henrettet av russiske styrker.

En kvinne i en landsby øst for Kiev fortalte Amnesty at to russiske soldater kom til huset hennes 3. mars. Soldatene drepte først mannen hennes før de. gjentatte ganger voldtok henne mens de holdt en pistol rettet mot hennes hode. Mens voldtektene pågikk gjemte barnet hennes seg i vaskerommet ved siden av. Kvinnen var senere i stand til å flykte fra landsbyen til de ukrainsk-kontrollerte områdene sammen med sin sønn.

Milena, en 24-år gammel kvinne fra Bucha, fortalte Amnesty International at hun så liket av en kvinne som hadde bodd i gaten hennes liggende utenfor huset. Kvinnens mor fortalte Milena at datteren ble skutt en av de første dagene av invasjonen mens hun kikket over gjerdet mot et russisk militærkjøretøy. Amnestys etterforskere har verifisert uavhengig videoopptak som bekreftet plasseringen av den grunne graven der hun ble gravlagt.

Volodymyr Zakhliupanyy og hans kone flyktet fra byen Hostomel i de første dagene av invasjonen, mens deres sønn Serhiy (39) var fast bestemt på å bli. Til å begynne med snakket de sammen på telefon hver dag, og Serhiy beskrev de tunge kampene som foregikk i byen. Fra 4. mars fikk Volodymyr ikke lenger kontakte sin sønn. Venner som ble igjen i Hostomel prøvde deretter å finne Serhiy, og dro til bygningen der han hadde gjemt seg i kjelleren.

Volodymyr fortalte Amnesty:

- Da våre venner spurte naboene, som fortalte at russerne den 13. mars hadde hentet sønnen min ut fra kjelleren. Da naboene lette etter Serhiy fant de ham bak garasjene til den samme bygningen. De fortalte han var blitt skutt i hodet.

Livet under russisk okkupasjon

Folk som ble intervjuet av Amnesty International fortalte de mistet tilgangen til elektrisitet, vann og gass tidlig under invasjonen, og at det var svært begrenset med mat, og dårlig med mobildekning. Noen av dem Amnesty intervjuet fortalte at russiske soldater hadde konfiskert eller ødelagt mobiltelefonene deres. Andre fortalte de ble truet med vold for å ha en telefon.

Trusler om vold og intimidering var ellers utbredt. En mann i Hostomel fortalte hvordan mennesker som hadde søkt tilflukt mot artilleriangrep i en sovesal ble tvunget til å forlate bygningen. Utenfor avfyrte russiske militære offiserer umiddelbart skudd over hodene deres og tvang dem til å kaste seg på bakken. To menn fra Bucha sa også at snikskyttere regelmessig skjøt på dem når de gikk for å hente mat i en ødelagt matbutikk i nærheten av hjemmet deres.

Mens disse forferdelige beretningene om livet under russisk okkupasjon fortsetter å komme frem, skal ofrene i Ukraina vite at det internasjonale samfunn er fast bestemt på at de som er ansvarlige for deres lidelser skal stilles til ansvar.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge

Krigsforbrytelser og andre brudd på internasjonal humanitærrett

Bevisste drap på sivile, voldtekt, tortur og umenneskelig behandling av krigsfanger er menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser.

De som begår direkte krigsforbrytelser bør holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger.

Ifølge doktrinen om kommandoansvar bør også hierarkiske overordnede – inkludert kommandanter og sivile ledere som ministre og statsoverhoder – som visste eller hadde grunn til å vite om krigsforbrytelsene som ble begått av deres styrker, men som ikke forsøkte å stoppe dem eller straffe de ansvarlige, holdes strafferettslig ansvarlig.