Dette er det fjerde angrepet på en barnehage eller skole som Amnesty har verifisert. Angrep på sivile mål bryter med folkeretten.
Publisert: 28. Feb 2022, kl. 12:03 | Sist oppdatert: 30. Mar 2022, kl. 14:59

En barnehage nordøst i Ukraina, hvor sivile hadde søkt dekning, ble truffet av klasevåpen fredag 25. februar. 

Tre sivile ble drept, en av dem et barn. Et annet barn ble også såret.

Infrarøde bilder fremhever brannen. Miljøsensorer på NASA/NOAA-satellitter oppdaget også to hotspots i Chernihiv den 26. februar 2022. Ett av hotspotene er i nærheten av den geolokaliserte skolen.

Dette er det fjerde angrepet på en barnehage eller skole som Amnesty har verifisert. Angrep mot sivile mål, eller bruk av våpen som ikke skiller mellom sivile og militære mål, er i strid med folkeretten.

Bruk av klasevåpen i tettbefolkede områder er i strid med krigens folkerett. Klasevåpen rammer bredt og vilkårlig, og vil med stor sannsynlighet ramme sivile.

Må etterforskes som krigsforbrytelser

Det er ikke første gang Russland benytter seg av klasevåpen. Amnesty har tidligere dokumentert flere russiske angrep i de syriske byene Homs, Idleb og Aleppo, hvor klasevåpen har rammet og drept hundrevis av sivile i boligområder, moskeer, markedsplasser og sykehus.

Amnesty mener disse angrepene må undersøkes som mulige krigsforbrytelser.

Å bruke klasevåpen i tett befolkede områder kan aldri rettferdiggjøres. Det er stor risiko for sivile tap. I dette tilfellet ble en barnehage, hvor sivile hadde søkt ly for angrepene, rammet. Det er avgjørende at disse angrepene etterforskes som krigsforbrytelser.

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge

Dronevideoer fra stedet viser at sprengladninger fra klaseraketten rammet minst syv steder på eller i nærheten av ​​bygningen.

To sårede eller døde sivile er også synlige på opptakene. Blod er synlig på gaten. Ytterligere 65 bilder og videoer, som Amnesty har fått tak i fra en lokal kilde, viser flere detaljer fra angrepet, ofrene og deres familiemedlemmer og skaden på barnehagen.

“Da jeg gikk ned [med] min kone, kom det plutselig eksplosjoner,” fortalte en eldre mann til en av Amnestys samarbeidspartnere. “Ser du, alle er dekket av blod, alt. Se på det … det knuser hjertet mitt at det er en barnehage. Hva er det de skyter på? På militære mål? Hvor er de?”

[...] det knuser hjertet mitt at det er en barnehage. Hva er det de skyter på? På militære mål? Hvor er de?

En eldre mann til Amnestys samarbeidspartner

Hva må skje?

Ifølge folkeretten skal skoler og barnehager ha et økt vern i krig, så lenge de ikke brukes til militære formål. Ingen av ​​skolene og barnehagene som Amnesty har dokumentert angrep på ser ut til å ha blitt brukt til militære formål.

Mens denne menneskelige tragedien i Ukraina skjer må vi sikre at enhver som begår krigsforbrytelser kan bli stilt til ansvar for Den internasjonale straffedomstol (ICC) eller gjennom en annen internasjonal strafferettslig prosess på nasjonalt eller internasjonalt plan.

FNs medlemsland og ICC må sikre effektiv innsamling og oppbevaring av bevis for alle forbrytelser under internasjonal lov som har blitt begått i Ukraina.

Klasevåpen

Hva er klasevåpen?

  • Klasevåpen er spesielt farlige for sivile, fordi det er vanskelig å bruke dem på en måte som skiller mellom militære og sivile mål.
  • Hver klasebombe eller klaserakett består av hundrevis av enkelte sprengladninger, som spres vilkårlig ut over et stort område før de eksploderer.
  • Mellom 5 og 20 prosent av sprengladningene i et klasevåpen eksploderer ikke. Disse etterlates og utgjør en stor fare for sivile, da de kan eksplodere i etterkant.
  • I 2018 ble mer enn 100 land enige om å forby utviklingen, produksjonen, salget og bruken av klasevåpen. Russland og Ukraina tilsluttet seg ikke denne traktaten.
  • I praksis vil bruk av klasevåpen nesten alltid være i strid med folkeretten, fordi de rammer sivile helt vilkårlig.