Den som tier samtykker ikke - bare ja er ja!

Det nordiske paradokset

Norge og andre nordiske land blir ofte hyllet som forkjempere for jenters og kvinners rettigheter. Likevel er forekomsten av seksuell vold, inkludert voldtekt, fortsatt høyt i alle de nordiske land. Dette kalles for Det nordiske paradokset.

En ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2023) viser at én av fem kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Også tre prosent av mennene i studien har vært utsatt for voldtekt. Ifølge denne rapporten er det ingenting som tyder på at forekomsten av voldtekt har gått ned over tid, da yngre kvinner ikke rapporterer om færre tilfeller av voldtekt før fylte 18 år sammenlignet med eldre kvinner.

FN har siden 2012 påpekt at Norge ikke treffer alle de nødvendige tiltak for å forebygge, etterforske og straffe kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner, herunder seksuell vold. Både FNs Kvinnekomité, FNs Torturkomité og FNs Menneskerettighetskomité har uttrykt bekymring over de barrierene som voldtektsutsatte møter når de krever oppreisning og rettferd.

Straffefrihet for voldtekt

Amnesty Internationals rapport Time for change: Justice for rape survivors in the Nordic countries (Amnesty International 2019) viser hvordan en mangelfull lovgivning og utbredte skadelige myter og kjønnsstereotypier resulterteri omfattende straffrihet for voldtekt i alle de nordiske land.

I denne rapporten dokumenterer Amnesty International hvordan voldtektsoverlevende i Norge opplever betydelige barrierer for å kunne få oppreisning og rettferd i rettsystemet, inkludert en voldtektsbestemmelse i straffeloven som fremdeles ikke baserer seg på mangel på samtykke. Ifølge den nasjonale omfangsundersøkelsen anmeldte bare én av 10 kvinnelige voldtektsutsatte voldtektsforbrytelsen til politiet. Voldtektsutsatte som anmelder overgrepet til politiet står overfor en langvarig og ofte mangelfull prosess. Få voldtektsanmeldelser fører til strafferettslig forfølgelse og fellende dom.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå ble mellom 68 og 78 prosent av voldtektssakene som ble anmeldt i perioden 2019- 2021 henlagt av påtalemyndighetene og nådde aldri domstolene.

2017: Norge tilslutter seg Europarådets Istanbulkonvensjon

I 2017 sluttet Norge sluttet til Istanbulkonvensjonen, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og i nære relasjoner. Istanbulkonvensjonen fastslår i artikkel 36 at den juridiske definisjonen av voldtekt skal baseres på mangel på samtykke, snarere enn på bruk av makt eller trusler fra gjerningspersonen, eller på offerets motstand. Til tross for dette er dagens definisjon av voldtekt i straffeloven § 291fremdeles ikke sentrert rundt manglende samtykke. Straffelovens voldtektsbestemmelse fokuserer på bruk av fysisk vold, truende oppførsel eller offerets "hjelpeløse" tilstand, snarere enn på fravær av samtykke og om retten til seksuell autonomi og fysisk integritet er ivaretatt. Dette forplikter politiet, påtalemyndigheten og domstolene til å fokusere på de kvalifiserende omstendighetene som er fastsatt av loven, snarere enn på hvorvidt offeret utøvde fri vilje og på hvorvidt gjerningspersonen kunne eller burde ha vært klar overat den voldtektsutsatte ikke deltok frivillig i den seksuelle omgangen, slik som internasjonale og regionale standarder forutsetter. Som et resultat begrenser loven voldtektsutsattes tilgang på rettferdighet og oppreisning.

November 2022: Europarådet kritiserer Norge

Europarådets ekspertgruppe for tiltak mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (GREVIO) publiserer i november 2022 sin første evalueringsrapport om Norges gjennomføring av Europarådets Istanbulkonvensjonen. Her uttrykker GREVIO sin bekymring over at voldtektsbestemmelsen i Straffeloven ikke utelukkende er basert på manglende samtykke, og konkluderer med at ikke alle former for seksuell vold er kriminalisert i Norge. GREVIO oppfordrer norske myndigheter til å endre straffelovgivningen om seksuell vold og voldtekt og sikre at bestemmelsene er godt forankret i mangelen på fritt samtykke slik Istanbulkonvensjonen krever.

Desember 2022: Straffelovrådet legger frem nytt lovforslag

I mars 2021 gir tidligere justisminister Monica Mæland Straffelovrådet, et permanent juridisk ekspertorgan underlagt Justis- og beredsskapsdepartementet, oppdraget til å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd og vurdere «alternativer til dagens voldtektslovgivning».

Etter stortingsvalget høsten 2021 ble rådets mandat utvidet gjennom en henvisning i den politiske plattformen til den nye regjeringen, Hurdalsplatformen, der regjeringen fastslo at den vil legge fram en endring i straffeloven for å tydeliggjøre at sex uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.

19. desember 2022 legger Straffelovrådet frem sitt forslag til revisjon av straffeloven NOU 2022:21. Her foreslår Straffelovrådet å erstatte dagens voldtektsbestemmelse, straffelovens § 291, voldtekt, med en ny bestemmelse, straffelovens § 294, seksuelle omgang uten samtykke. Dessverre vil ikke dette forslaget bringe straffeloven i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Hva er feil med Straffelovrådets forslag?

Den foreslåtte nye bestemmelsen om seksuelle overgrep ikke er sentrert rundt mangelen på fritt samtykke. I stedet blir voldtekt definert som seksuell omgang ved bruk av makt eller trusler, med en person som ikke vil det og som har motsatt seg dette i ord eller handling, eller med en person som ikke er i stand til å motstå handlingen. Straffelovrådet er tydelig på at seksuell omgang med en person som forholder seg passiv til tross for at vedkommende ikke ønsker den seksuell omgangen ikke er så alvorlig at det bør straffes som voldtekt.

Det betyr at det stilles krav om at den som er utsatt for et overgrep må gjøre eller vise motstand før det regnes som en voldtekt.

Dette blir helt feil.

Retten til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse

Retten til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse tilsier at et samtykke ikke kan tas for gitt. Det betyr at min kropp er utilgjengelig for seksuell omgang inntil jeg har gitt et samtykke, en bekreftelse på frivillig deltagelse i en seksuell aktivitet. Et samtykke skal vurderes i lys av de omkringliggende omstendigheter, slik at kan fastslåss at det er et fritt samtykke, og det kan utelukkes at det er gitt i en situasjon preget av utnyttelse, press eller tvang.

Straffelovrådets forslag legger imidlertid til grunn at kroppen min er tilgjengelig for seksuell omgang inntil jeg kommer med en avvisning i enten ord eller handling.

Dette er ikke i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Passivitet som valgt respons

Voldtekt er en form for kjønnsbasert vold, der jenter og kvinner blir utsatt i uforholdsmessig stor grad. I nesten alle tilfeller er overgriper en mann, som i de aller fleste tilfeller vil være fysisk sterkere. Omfangsundersøkelsen om voldtekt i Norge viser at nesten hver tredje kvinne som var utsatt for voldtekt opplevde å bli fysisk skadet under overgrepet, mens 44% var redde for å blir alvorlig skadet eller for å blir drept under voldetkten. En slik situasjoner vil det være en vanlig strategi å velge å forholde seg passiv under overgrepet, slik at de fysiske skadene minimeres. Det er fullstendig urimelig å stille som krav at en person som opplever å være i en livsstruende overgrepssituasjon må vise sin motstand for at overgrept skal kunne regnes som en voldtekt.

Tonisk immobilitet

Mange som utsettes for et overgrep opplever også at kroppen stivner, slik at de ikke kan komme seg ut av situasjonen. Forskning fra Det karolinske instituttet i Stockholm viser at 70% av kvinnene som oppsøkte voldtektsmottak etter overgrep rapporterte denne formen for frys-reaksjon, eller tonisk immobilitet, under overgrepet. Med det foreliggende lovforslaget vil det heller ikke bli enklere for personer som opplever tonisk immobilitet å få rettferd.

Prosessen videre

Justis- og beredskapsdepartmentet har nå sendt Straffelovrådets forslag på høring. Det betyr at institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner inviteres til å kommentere Straffelovrådets forslag, og til å komme med forslag til endringer. Amnesty skal lage sitt eget høringsforslag, og vil også samarbeide med organisasjonene i Samtykkealliansen, slik at flest mulig organisasjoner kommer med gode høringsinnspill. Fristen for å sende høringsinnspill til Straffelovrådet er satt til 16. April 2023.

Før, under og etter 8. Mars vil vi vise at det er et sterkt sivilt samfunn som krever en voldtektsbestemmelse som ikke bare viser til mangel på samtykke i overskriften, men der selve lovbestemmelsen legger mangel på frivillig deltagelse til grunn i måten voldtekt defineres.