Voldtektsbestemmelsen i den norske straffeloven er ikke i overenstemmelse med menneskerettighetene. Den stiller fremdeles krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov.

KAMPANJE: SAMTYKKELOV NÅ!

Konsekvensen av dette er at ikke alle voldtekter kan straffes som voldtekt etter norsk lov. Voldtektsanmeldelser henlegges av politiet fordi mangel på samtykke i seg selv ikke er tilstrekkelig til å kunne strafferettslig forfølge som voldtekt.

En samtykkelov vil være viktig av følgende årsaker:

  • Endret fokus: En samtykkelov vil kunne føre til at et annet fokus i behandlingen av saken. Det tydeliggjør at man ikke er seksuelt tilgjengelig inntil man sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt samtykke.
  • Etterforsking: Vi vet at det er svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt, og at det er mange saker som henlegges og aldri når helt frem til domstolen fordi dagens lover ikke er dekkende nok. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes, og forhåpentligvis ende med rettferdig behandling i domstolen.
  • Normgivende: En samtykkelov vil være normgivende og tydeliggjøre hvor grensen går. Når loven sier at sex uten samtykke er voldtekt sendes et tydelig signal, og kan føre til færre voldtekter.

Vil du vite mer om samtykkelov?

Amnesty er en del av Samtykkealliansen, som jobber for at Norge skal få en samtykkelov. Besøk samtykkelov.no for å lære mer om hvorfor vi trenger en samtykkelov og hva som må til.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

I voldtektssaker er det allerede slik at det i mange saker står ord mot ord. Truende adferd etterlater ingen merker på kroppen. Det gjør heller ikke alltid vold. Troverdighetsvurderingen spiller dermed en avgjørende rolle. Innføring av samtykkebestemmelsen i straffeloven vil ikke endre på dette. Innføring av samtykkebestemmelsen skal ikke føre til at en tiltalt blir dømt før retten har funnet både den objektive gjerningsbeskrivelsen og subjektiv straffeskyld bevist utover rimelig og fornuftig tvil.

Erfaringene fra Skottland som innførte en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i sin straffelov i 2009 viser at antallet voldtektsanmeldelser doblet seg etter innføringen av loven. En uttalt hensikt med innføringen av loven i Skottland var å sikre mindre fokus på overgrepsutsatte under rettsaken. I Skottland er det en særskilt enhet i både politiet og påtalemyndighetene som har ansvaret for etterforskning av seksuallovbrudd. Canada har hatt en samtykkebasert seksuallovbruddsbestemmelse siden 1999. Her er imidlertid antallet henleggelser og frifinnelser i voldtektssaker høyt, angivelig fordi politi, påtalemyndigheter og domstolene mangler nødvendig opplæring. Sverige innførte en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i juli 2018. Det er for tidlig å evaluere effekten av loven, men så langt har det vært 30 rettssaker etter den nye bestemmelsen. Noen få av disse sakene omfatter forhold som ikke ville ha vært kriminalist under den tidligere voldtektsbestemmelsen. Etter det Amnesty kjenner til er det ikke dokumentert at den tiltaltes rettsikkerhet er svekket i land med en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

Nei. Det er ingen forskningsbasert kunnskap eller erfaringer fra land som har en samtykkebasert voldtektsbestemmelse som tilsier at en samtykkebasert voldtektsbestemmelse medfører et større fokus på fornærmedes adferd eller bidrar til et svekket rettsvern for voldtektsutsatte.

Et av formålene med å innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i Skottland i 2009 var derimot å sikre at det ble lagt mindre fokus på fornærmedes adferd, og et tilsvarende større fokus på tiltaltes handlinger. Oppmerksomheten skal rettes på hvordan samtykket er innhentet, og ikke hvordan fornærmet har kommunisert mangel på samtykke. Dette kan bidra til å styrke fornærmedes stilling, ikke svekke den.

Nei. Det eneste som kreves er at du forsikrer deg om at den du har sex med virkelig har lyst og deltar frivillig.