Mange menn i Norge åpner for bruk av dødsstraff. Dette kommer frem i en landsdekkende undersøkelse av nordmenns forhold til menneskerettigheter.
Publisert: 3. des 2019, kl. 18:20 | Sist oppdatert: 27. aug 2020, kl. 12:16

Amnesty har undersøkt nordmenns forhold til sentrale menneskerettigheter. Undersøkelsen kartlegger blant annet nordmenns kunnskap om menneskerettigheter, bekymring for menneskerettighetsbrudd og hvilke grupper som eventuelt rammes av disse.

Hver tredje nordmann er åpen for dødsstraff

I undersøkelsen svarte 33% at de er for dødsstraff som straffemetode.

Hele 33% svarer at de er åpen for dødsstraff som straffemetode. Forskjellen mellom menn og kvinner er svært stor.

  • Fire av ti norske menn åpner for dødsstraff. 41% sier seg enig i påstanden: “Dødsstraff kan i noen tilfeller være en rettferdig straffereaksjon”.
  • Blant kvinner er tallet 25% som gir en tilsvarende åpning.

Hver fjerde nordmann kan ikke nevne noen menneskerettigheter

Kjennskapen til menneskerettighetene er forholdsvis god, men 26% klarer ikke å nevne noen menneskerettigheter uten å få hjelp.

  • Kvinner kjenner til flere menneskerettigheter, og finner dem viktigere, enn menn.
  • De yngste (18-25) kan mest om menneskerettigheter. De kan 17 rettigheter mot et snitt på 13 i andre aldersgrupper.
  • Folk med høy utdannelse som bor i en storby har bedre kjennskap enn de med lav utdannelse som byr i en bygd.

Nesten halvparten mener at politikere bryr seg mindre

Hele 51% av befolkningen mener at norske politikere bryr seg mindre om menneskerettighetene nå enn for ti år siden.

76% mener at norske politikere ikke er modige nok til å utfordre andre lands myndigheter når de bryter menneskerettighetene.

Menneskerettighetene betyr mye for nordmenn

82% av nordmenn sier at menneskerettighetene betyr svært mye for dem, og et tilsvarende tall for at menneskerettighetene er viktige i folks hverdag.

  • De fleste nordmenn er sikre på at de ikke vil bli utsatt for mishandling på diverse institusjoner. Samtidig opplever noen at det finnes en risiko for dette på sykehjem og i psykiatrien.
  • Politiet oppfattes som den viktigste institusjonen for beskyttelse av menneskerettigheter i Norge.

Andre sentrale funn:

  • Ytringsfrihet er i særklasse den menneskerettigheten flest nordmenn kjenner til (med 17%, neste på listen er religions/trosfrihet på 7%)
  • Nordmenn (48%) mener at kvinner med innvandrerbakgrunn er mest utsatt for menneskerettighetsbrudd i Norge. Romfolk, funksjonshemmede og psykisk syke følger etter.
  • 63% av nordmenn mener at kvinner og menn som utsettes for voldtekt ikke er godt nok tatt vare på i loven. Samme antall mener at vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem.
  • 85% mener at oljefondet ikke skal tjene penger på menneskerettighetsbrudd, men 46% mener likevel at norske interesser må gå foran hvis de er i konflikt med menneskerettighetene.
  • Saudi-Arabia er det enkeltlandet flest nordmenn forventer at norske myndigheter kritiserer for menneskerettighetsbrudd (sammenliknet med Kina, Iran, Russland og Iran).

Last ned resultatet fra undersøkelsen her

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Amnesty International i Norge. Undersøkelsen hadde 1009 respondenter.