Bilde
AKSJON: Norge

Facebook vet at du er gravid før vennene dine 

Aksjonen er avsluttet

Tusen takk til alle som har engasjert seg!

12,169 signaturer er nå overlevert Stortingets justiskomité.

Saken behandles videre i Stortinget.

Del    
Våre innerste hemmeligheter utnyttes av tech-gigantene. Det må ta slutt! Signer oppropet og krev at våre politikere tar grep!

Publisert: 26. aug 2022, kl. 11:51 | Sist oppdatert: 24. aug 2023, kl. 13:55

Vi lever store deler av livet vårt på nett. Der utnyttes våre innerste hemmeligheter, slik at overvåkningsgigantene kan tjene penger på dem.

Nå må politikerne sette foten ned, beskytte rettighetene våre og temme overvåkningsgigantene - signer oppropet vårt!

Fikk reklame om graviditetstest

Forretningsmodellen til datagigantene handler rett og slett om å overvåke det aller meste av det vi gjør på nett.

Overvåkningen er svært omfattende, og overalt – alt fra hvilke apper du bruker, til hva du søker på, hva du chatter om, og hvem du er venn med.

Bassa Dulo opplevde å få reklame for graviditetstester etter en fortrolig samtale med venninner.

Bassa Dulo hadde fortrolige samtaler med venninner om graviditet og prevensjon på chat. Dagen etter var det reklame for graviditetstester overalt.

Det hadde ikke vært så rart hvis det bare var en annonse, men det var liksom på alle de mediene jeg pleier å være på. Så det var litt merkelig. Man blir liksom litt ukomfortabel. Det var virkelig overalt.

Bassa Dulo

Total overvåkning

Nesten alt vi gjør på skjerm spores, logges, analyseres og settes sammen til profiler om oss.

Her kobles informasjon fra appene vi bruker, nettsidene vi besøker, chattene vi har med vennene våre, og e-postene vi sender til sjefen vår.

Overvåkningen er så total og enorm, at det ikke lenger er mulig for brukerne å styre den.

Å endre på personverninnstillingene forandrer ikke systemet, og Facebook vet enormt mye om deg - selv om du ikke har en bruker der.

Det skal ikke lenger være sånn at Facebook og Google vet mer om oss enn vennene våre.

Algoritmer: bensin på bålet

Den enorme informasjonen som samles om oss, brukes til å lede oss på vår vei på sosiale medier. Vi skal helst bli litt hekta, sånn at vi bruker så mye tid som mulig på plattformene.

Derfor favoriseres ekstreme utsagn, derfor får du se mer av det som andre allerede har reagert på, derfor drives vi stadig lengre fra hverandre, og derfor får du se informasjon som bekrefter det du tror du allerede vet.

Det ligger i algoritmenes natur at de behandler oss forskjellig, for de baserer seg på det de allerede vet om oss.

Det betyr at de også kan behandle oss forskjellig basert på egenskaper som slett ikke skal danne grunnlag for nettopp det: etnisitet, seksuell orientering, religion eller politisk ståsted for eksempel.

Vi krever vår rett på nett...

...til privatliv: den totale overvåkningen er et åpenbart brudd på retten vår til privatliv. Og at plattformen skal bruke dette til å tjene penger, er problematisk.

...til å ytre oss uten at algoritmene kaster ekstreme reaksjoner og hets i retur.

...til å ikke bli diskriminert basert på egenskaper ved oss, ting vi har sagt tidligere eller ting vi har gjort.

...til å tenke fritt uten at algoritmene bekrefter våre største frykter eller verste mistanker.

Stortingets justiskomité har til behandling et forslag som krever at vi får kontroll på algoritmer som forsterker hat, diskriminering og konspirasjonsteorier.

Ifølge forslaget skal det heller ikke lenger være lov med reklame som er basert på overvåkning av alt vi gjør på nett.

Amnesty International krever at våre politikere;

Stemmer for forslagene om å

  • utrede forbud mot markedsføring basert på overvåkning og sporing på nett

  • etablere et eget algoritmetilsyn

Signaturene sendes til medlemmene i Stortingets justiskomité.

Støtt kravet ved å signere oppropet på denne siden.

Visste du dette?
Hvorfor jobber Amnesty med tech?
  • Livene våre på nett er i stor grad uregulert. Brukernes atferd, og ikke minst tilbydernes plattformer har fått utvikle seg uten å måtte forholde seg til lovgivning som ivaretar menneskerettighetene. Samtidig brukes disse plattformene stadig mer, og omfatter stadig større deler av brukernes liv. Plattformselskapene driver en overvåkning av oss som mangler historisk sidestykke.

Digital overvåkning:

  • De store plattformselskapenes forretningsmodell baserer seg på en omfattende overvåkning av våre digitale liv. Facebook (Meta) og Google kan selge reklameplass fordi de vet så mye om brukerne sine. Informasjon om brukerne er produktet de selger til sine annonsører.
  • Mange vanlige apper og nettsider sender informasjon om brukerne sine videre til datagigantene. All denne dataen kobles sammen, og det bygges profiler om oss, som oppdateres kontinuerlig.

Les mer på vår temaside.

Menneskerettigheter
Menneskerettighetene står i fare på nett:
  • Retten til privatliv: Vi overvåkes systematisk, og vi har lite kontroll på hva som skjer med informasjonen om oss.
  • Ytringsfrihet: Hissig debattklima og hets gjør at mange kvier seg for å ytre seg offentlig. Algoritmene legger til rette for, og bidrar til, at det føles skummelt å si sin mening.
  • Retten til å ikke bli diskriminert: Algoritmene behandler oss forskjellig. Egenskaper ved oss som mennesker og brukere bestemmer hvilken informasjon vi får, tilbud vi blir vist eller invitasjoner vi mottar.
  • Tankefrihet: Vi eksponeres i liten grad for nye felt eller andre synspunkter. Algoritmene bekrefter eksisterende holdninger, og kan skade muligheten vår til å tenke og mene selv.

Last ned underskriftsliste her

Justiskomiteen
Stortinget
Postboks 1700 Sentrum
0026 Oslo

Kjære medlem i Stortingets Justiskomité,

Mine menneskerettigheter skal gjelde overalt – også på nett!

Hver gang jeg søker på internett eller bruker sosiale medier i regi av datagiganter som Meta (Facebook) eller Google, blir det jeg gjør overvåket og kartlagt. Dette brukes til å lage en personlig profil om meg for å kunne vise meg målrettet reklame og annet innhold som skal påvirke meg. Dette bryter min rett til privatliv.

Overvåkningsbasert markedsføring griper imidlertid ikke bare inn i privatlivets fred. De nesten ubegrensete mulighetene til målrettet manipulering som Meta og Google tilbyr sine kunder, kan også brukes til å påvirke politiske holdninger, eller til å hindre at bestemte persongrupper (for eksempel LHBT-personer eller etniske minoriteter) får se et bestemt innhold (for eksempel en boligannonse). På den måten kan måten datagigantene styrer sosiale medier og søk på internett på også forsterke diskriminering og undergrave fri informasjonsutveksling og demokrati.

Datagigantenes annonsefinansierte driftsmodell støtter seg på algoritmer som styrer brukerne mot ekstremt, opprørende og ofte hatefullt innhold, fordi den type innhold skaper mest engasjement og holder brukerne lenger på siden. Riktignok bruker selskapene noen (men altfor få) ressurser på å identifisere og gripe inn mot hat og oppfordring til vold på nett, men dette arbeidet gjøres nesten meningsløst gjennom måten deres eget algoritmestyrte system fungerer på. For eksempel har Facebook blitt kritisert for å ha bidratt til spredning av hat som førte til rasistisk vold i flere land.

Den norske stat er forpliktet til å gjøre alt som er mulig for å beskytte menneskene i Norge mot handlinger fra tredjeparter – enkeltpersoner eller næringslivsaktører – som krenker deres menneskerettigheter. Det er også statens oppgave å sørge for at alle kan benytte sine menneskerettigheter i størst mulig grad og uten frykt. Derfor mener jeg det er på tide at Stortinget tar grep for å beskytte Norges innbyggere mot overtrampene de blir utsatt for gjennom datagigantenes overvåkning og ukontrollerte bruk av algoritmer.

Jeg vil derfor oppfordre deg til å støtte forslaget i Representantforslag 167S om at regjeringen skal

  • «utrede, med sikte på å innføre, et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking, sporing og profilering av enkeltpersoner»

  • «etablere et eget algoritmetilsyn under Datatilsynet»

Med vennlig hilsen,