Bilde
Amnesty jobber tett opp mot FN og myndigheter for å sikre at flyktningers og asylsøkeres rettigheter blir ivaretatt.
Amnesty arrangerte et sosialt eksperiment i Tyskland, hvor flyktninger og europeere så på hverandre i fire minutter. Se hva som skjedde her.

Hva er forskjellen på en flyktning og en asylsøker?

En flyktning er ifølge FNs flyktningkonvensjon en person som har flyktet fra sitt hjemland med berettiget frykt for forfølgelse på bakgrunn av:

  • Rase
  • Religion
  • Nasjonalitet
  • Politisk oppfatning
  • Tilhørighet til en bestemt sosial gruppe

I henhold til norsk utlendingslov gis det flyktningstatus til personer som defineres som flyktninger i flyktningkonvensjonen, og til de som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling dersom de drar tilbake.

Flyktninger har altså krysset en grense til et annet land, mens en internt fordrevet person er på flukt i sitt eget land.

En asylsøker er en person som ankommer et annet land på egen hånd og søker om asylstatus og beskyttelse som flyktning. Bakgrunnen for søknaden om asyl begrunnes oftest i politiske, etniske og religiøse årsaker. En asylsøker som ikke anses som flyktning, men som likevel har behov for beskyttelse, kan få opphold på humanitært grunnlag.
 

Flyktningsituasjonen i dag: 

Kilde: Flyktninghjelpens flyktningregnskap 2018

68,5 millioner mennesker er på flukt totalt i verden

28,5 millioner har flyktet til et annet land enn sitt eget

1,2 millioner flyktninger trenger gjenbosetting akkurat nå

85% av flyktningene har blitt tatt imot av utviklingsland

Landene som har tatt imot flest flyktninger:

  • Tyrkia, Jordan, Palestina, Libanon, Tyskland, Pakistan og Uganda.

Landene flest mennesker flyktet fra:

  •  Syria, Palestina, Afghanistan, Sør-Sudan, Myanmar, Somalia og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo).
  • Det store flertallet av mennesker på flukt befinner seg i hjemlandet eller i et fattig naboland.


Gjør en forskjell i dag:  

Flyktninger beskyttes av flyktningkonvensjonen

Flyktningkonvensjonen, og dens tilleggsprotokoll fra 1967, er det viktigste beskyttelsesinstrumentet for mennesker på flukt. Retten til å søke asyl står nedfelt i Flyktningkonvensjonen, og artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Flyktningkonvensjonen inneholder bestemmelser om hvem som kan anses som en flyktning, beskyttelse mot retur og hvilke rettigheter flyktninger har. En viktig bestemmelse i konvensjonen er at ingen må sendes tilbake til et land der det er fare for å bli utsatt for forfølgelse og tortur. Dette er det såkalte non-refoulment prinsippet.

Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse.

FNs verdenserklæring for menneskerettigheters artikkel 14

Bryter Norge med flyktningkonvensjonen?

Ifølge Flyktningkonvensjonen har verdenssamfunnet en plikt til å dele ansvaret når konflikt fører til masseflukt og detblir et for stort ansvar  for enkeltland å være de som alene tar imot det største antallet av mennesker på flukt. Ansvarsfordelingenomfatter blant annet at flere børta imot flyktninger i egne land og å gi finansiell støtte til flyktningarbeidet i delandene som tar imot flest mennesker på flukt.

Amnesty er svært kritisk til retorikken som en del politikere og andre anvender når de snakker om flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge. Ord som «lykkegjegere» og «terrorister», og at det er «en strøm av flyktninger» som kommer til landet, bidrar til å skape et feil bilde av hvem menneskene på flukt er, og underslår det faktum at det er mye mindre enn én prosent av alle mennesker på flukt som faktisk kommer til Norge.Dette skaper unødvendig engstelse i befolkningen, og gjør flere skeptiske til å ta imot flyktninger og asylsøkere. Det undergraver respekten for FNs flyktningkonvensjon.

Amnesty mener at Norge som et minimum bør følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Norge har tilsluttet seg FNs flyktningkonvensjon og Verdenserklæringen om menneskerettigheter og dermed forpliktet seg til å gi beskyttelse til de som trenger det.

SYRIA
Bilde
- Jeg vil bare beskytte familien min og ta vare på min kone. Jeg ville ikke forlate Syria. Hvis ting blir bedre, vil jeg dra tilbake, forteller Salem.

Flykter fra et land i krig

Syria er et av landene flest har flyktet fra. "Salem" (44) og hans familie forlot landet i 2012, da nabolaget deres ble bombet. Nå bor de i en leir i Hellas.
Amnesty jobber for at mennesker som har rett til å søke asyl, skal få beskyttelsen de trenger. 

Les mer om situasjonen i Syria her. 

Slik jobber vi for flyktninger og asylsøkeres rettigheter:

Dokumenterer flyktningers situasjon

Mennesker på flukt utsettes for livsfarlige forhold i hjemlandet, og ofte for store påkjenninger også i landene de flykter til.

Våre etterforskere oppsøker områdene som mennesker flykter fra, og rapporterer om forholdene der. Vi sender også etterforskningsteam inn i flyktningleirer, flyktningmottak og til områder hvor flyktninger oppholder seg, for å sikre at de blir behandlet med respekt og får sine behov dekket.

Dokumentasjonen anvendes til å få Norge og andre land til å ta et større ansvar for å hjelpe flyktningene der de er, og til å ta imot flere flyktninger her hjemme.

På grensen til Ungarn ble familier på flukt separert av tåregass og politimakt. Tirana Hassan, sjef for kriseetterforskning i Amnesty Internasjonal, forteller historien om hvordan teamet hennes jobbet på spreng for å sikre at familiene ble gjenforent.

Forsvarer retten til å søke asyl

Vi forsvarer rettighetene til mennesker på flukt og deres rett til å søke asyl.

  • Amnesty har møter med norske og andre lands myndigheter, og med organisasjoner som Europarådet, EU og FN for å få dem til å reagere og ta større ansvar.
  • Vi har en god dialog med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), og samarbeider med andre organisasjoner som arbeider med flyktningspørsmål.
  • Vi er høringsinstans på forslag til endringer i den norske Utlendingsloven, og deltar aktivt i den offentlige debatten.
  • Amnesty samarbeider også tett med flere advokater og bidrar med dokumentasjon på land-situasjonen i en lang rekke asylsaker. I særskilte saker er Amnesty ekspertvitne når saken tas til domstolen.
  • Unntaksvis følger vi også enkeltsaker gjennom hele søknadsprosessen dersom vi ser at det er av stor prinsipiell betydning.  

Løfter frem historiene

Det er ofte snakk om tall og statistikk rundt flyktningsituasjonen. Det gjør det også enkelt å glemme menneskene bak tallene. Vi forteller historiene til personer som er på flukt, eller som risikerer å bli tvangsreturnert til landet de flyktet fra. Gjennom vårt globale nettverk av aktivister og støttespillere, starter vi store underskriftskampanjer og aksjoner for familier og enkeltpersoner.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvordan er flyktningsituasjonen i Norge?

Det faktiske antallet mennesker som er på flukt i verden i dag står i stor kontrast til antallet flyktninger som søker asyl i Norge.  28,5  millioner mennesker er på flukt utenfor eget land. Av disse var det 3546 som søkte asyl i Norge i 2017. Det betyr at det er 0,012 prosent av verdens flyktninger som finner veien til Norge og søker om beskyttelse her. I følge Utlendingsdirektorates (UDI) egne tall for 2017 fikk 67% prosent av asylsøkerne som kom til Norge de siste årene opphold. Den store majoriteten av asylsøkerne er ikke «lykkegjegere», men mennesker med behov for og rett til beskyttelse.

Hva gjør Norge og resten av Europa for å finne en løsning?

I 2015 ble EU-landene enige om en midlertidig ordning for å få en jevnere fordeling av asylsøkere mellom land og avlaste presset på frontlinjestater som Hellas og Italia. Ordningen innebærer at EU-landene skal dele ansvaret for de mange asylsøkerne som er strandet i Hellas og Italia ved at landene skal ta imot (relokalisere) asylsøkere fra de to landene. Så langt har det vært vanskelig å gjennomføre dette på en rettferdig måte, fordi noen medlemsland, som Ungarn og Polen, ikke vil samarbeide om å ta et større ansvar og ta imot flere asylsøkereSom ikke EU-medlem er ikke Norge forpliktet i henhold til denne ordningen, men har lovet å være en del av denne ansvarsfordelingsprosessen. Norge forpliktet seg derfor i 2015 til å ta imot 1500 asylsøkere over to år i 2016 og 2017, og har så langt tatt i mot 1509 asylsøkere som har vært på vent i Hellas og Italia.  

Hvordan jobber Amnesty med Syria?

Krigen i Syria har pågått siden protestene mot regjeringen brøt ut i mars 2011. Både regjeringsstyrker og ikke-statlige væpnede grupper har begått krigsforbrytelser og brudd på internasjonal humanitær rett. Den sivile befolkningen blir stadig utsatt for nye angrep, på sine hjem, skoler og sykehus. Over 4,8 millioner mennesker har flyktet over grensen til Syrias naboland, Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia.