Bilde
AKSJON: Colombia

Urfolk kjemper for overlevelse

Signer aksjonen under:

"Jeg krever at ASEIMPOME får en tryggere fremtid!"Se brevet vi sender

16 493 har signert

Slik behandler vi dine personopplysninger

Del    
Joel frykter for livet og fremtiden til sitt folk. I flere tiår har de blitt forfulgt og truet. Signer aksjonen og krev at de beskyttes!
Publisert: 25. Feb 2021, kl. 10:50 | Sist oppdatert: 6. Apr 2021, kl. 14:25

Joel Chipiaje vokste opp som en del av urfolket i ASEIMPOME i Colombia.

Da han var yngre fortalte faren om tiden da de alle var samlet på deres tradisjonelle landområder. Her hadde de tilgang til naturressursene de trengte for å kunne ivareta deres kulturelle tradisjoner.

Men historiene som ble fortalt tok en dyster vending. Etter flere århundrer på samme sted, ble urfolksgruppen tvunget til å flykte. Væpnede personer tvang dem ut av hjemmene deres. Mange ble drept.

I 2015, etter 30 år på flukt, hadde de fått nok. Joel og 42 andre familier bestemte seg for å flytte tilbake til landområdene hvor de hører til. Nå trues de på livet.

Signer aksjonen og krev at folket må få en tryggere fremtid.

Utsatt for gjentatt forfølgelse

Urfolket ASEIMPOME hører til i landlige områder i Meta-regionen i Colombia, kjent som Colombias brødkurv på grunn av den enorme matproduksjonen i området.

ASEIMPOME har blitt internt fordrevet gjentatte ganger. På 1990-tallet ble samfunnet fordrevet av den tidligere geriljaen FARC-EP som ønsket å bruke territoriet til koka-produksjon.

De returnerte senere til området, men i 2000 ble de igjen tvunget til å flykte grunnet tilstedeværelsen av flere paramilitære grupper. Urfolket har dermed levd på flukt i årevis.

I deres fravær ble landet okkupert av en familie ved navn Carranza som brukte området til å utvide sin produksjon av storfe. I løpet av denne tiden tilegnet familien seg større og større deler av landet på ulovlig vis. Men da familiens overhode, den velstående forretningsmannen Victor Carranza, døde i 2013 så ASEIMPOME en mulighet for at de endelig kunne returnere til området og gjenoppta sine tradisjoner.

I 2015 returnerte samfunnet på nytt til sine tradisjonelle landområder. Siden da har de kjempet for en offisiell anerkjennelse av landrettighetene til området slik at de kan leve i tråd med sine kulturelle tradisjoner og leve av naturen i trygghet.

Du kan støtte deres kamp ved å signere aksjonen!

Truet på livet

Trusselen mot ASEIMPOME-folket ble ikke mindre etter at de returnerte til landet deres. Samfunnet har vært offer for trusler fra væpnede grupper og okkupasjon av landområdet deres av fremmede grupper.

De siste årene har lederen av ASEIMPOME Mauro Chipiaje, mottatt drapstrusler og forsøk på bestikkelser for å få gruppen til å forlate området. I tillegg har flere andre samfunnsledere mottatt trusler over telefon.

Minst to familier har opplevd at hjemmene deres har blitt brent til grunnen av ukjente gjerningspersoner. Området preges dessuten av at det konstant oppholder seg væpnede menn i området. Flere ganger har medlemmer av urfolket hørt at det har blitt avfyrt skudd mot husene deres.

Likevel mottar urfolket ingen beskyttelse fra myndighetene. Signer aksjonen og krev at de får en tryggere fremtid!

Risikerer å miste sine kulturelle tradisjoner

Som et urfolk er ASEIMPOME-samfunnet avhengig av å kunne ivareta kultur, språk og tradisjoner i fellesskap. Dersom dette skal være mulig må de ha fullstendig og trygg tilgang til de tradisjonelle landområdene hvor de hører til.

Vi ønsker å bli på territoriet vårt fordi det det er en del av vår kultur, vårt blod, vår identitet.

Joel Chipiaje

Se Joel forklare hvorfor landområdene er så viktig for urfolket i denne videoen.

ASEIMPOME har allerede opplevd hvordan tvungen fordrivelse truer deres identitet som urfolk. Da Amnesty besøkte området i 2019, fortalte flere eldre medlemmer om hvordan årene de levde på flukt påvirket samfunnet.

Disse årene var preget av store utfordringer, ettersom de ble tvunget til å leve i urbane områder. Dette var en situasjon de ikke var kjent med og hvor de opplevde konstant diskriminering.

Å flytte fra deres tradisjonelle landområder betød at de måtte gi slipp på tradisjoner som å dyrke egen mat, de fikk ikke tilgang til arbeid og barna fikk ikke utdannelse basert på deres egne tradisjoner, som førte til at de ikke kunne snakke det tradisjonelle språket.

Gradvis mistet de dermed sine tradisjoner og deres identitet som urfolk ble truet. Vi kan bidra til at det ikke skjer igjen.

Må få beskyttelse

I 2018 søkte samfunnet om beskyttelsestiltak fra den nasjonale beskyttelsesenheten (UNP) for samfunnet som helhet og for menneskene som bor der.

Ingen tiltak har blitt satt i gang for å ivareta samfunnet som helhet grunnet administrative hindre. For å få kollektiv beskyttelse må en samfunnsgruppe være klassifisert som et urfolk. I 2018 forespurte UNP de lokale myndighetene om de kunne bekrefte gruppens status som urfolk. Det tok nesten to år før de fikk svar på henvendelsen. Gruppen ble først anerkjent som et urfolk i januar 2020.

Fortsatt har ikke gruppen mottatt noe svar på sin forespørsel om beskyttelse.

Må få landrettigheter

En av hovedårsakene til at urfolket ASEIMPOME er utsatt for trusler skyldes striden om hvem som har krav på disse landområdene og at dette ikke er rettslig avklart. For at samfunnet skal kunne leve i trygghet og ha mulighet til å utøve sine kulturelle tradisjoner må deres rett til territoriet anerkjennes.

Rettighetene til urfolket ASEIMPOME har blitt brutt i årevis – nå er det på tide å sikre at de beskyttes og kan utøve sin kultur og tradisjoner!

Amnesty krever at:

  • ASEIMPOME-urfolket får eierrettigheter over deres tradisjonelle landområder.

  • Kongressen i Colombia oppretter en parlamentarisk kommisjon for å verifisere at menneskerettighetsforkjempere får den beskyttelsen de trenger

Signaturene sendes til lederen for territorialdirektoratet i Meta-regionen Yenny Katherine Lopez og leder for det colombianske senatets førstekommisjon Miguel Ángel Pinto.

Oppdateringer

Endret mottaker av kravene

Vi endrer mottaker av signaturene fra direktøren for det nasjonale landdirektoratet til lederen for territorialdirektoratet i Meta-regionen. Dette er fordi territorialdirektoratet må stanse en juridisk prosess mot ASEIMPOME, før urfolket kan få eierskap til landet sitt.

Menneskerettigheter
Disse menneskerettighetene blir brutt i denne saken:

Ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter har alle mennesker rett til liv, frihet og personlig sikkerhet (artikkel 3).

FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter sier også at i de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk (artikkel 27).

Les mer om hvordan vi jobber for urbefolkningens rettigheter her.

Land
Colombia:

Colombia er et av verdens farligste land for menneskerettighetsforkjempere og de siste årene har det vært en økende grad av drap på menneskerettighetsforkjempere. Særlig er de som forsvarer rettigheter knyttet til landområder, territorier og miljø utsatt for angrep og trusler. Truslene disse menneskene står overfor er ofte et resultat av konflikter knyttet til land og naturressurser. Når menneskerettighetsforkjempere forsvarer kollektive rettigheter knyttet til anerkjennelse og beskyttelse av territorier for urfolk og andre minoriteter utfordres de økonomiske interessene til andre grupper. Fredsavtalen fra 2016 har ikke lykkes i å stanse denne utviklingen.

Ifølge Indepaz har 310 menneskerettighetsforkjempere og lokale samfunnsledere i Colombia blitt drept i løpet av 2020.

Ms Yenny Katherine Lopez
Officer for the Territorial Directorate in the region of Meta
Calle 26 # 85 B- 09 . Piso tercero
Código Postal: 110931
Bogotá, Colombia

Senator Miguel Ángel Pinto
President of the Board of Directors of the First Committee of the Senate
Carrera 7 # 8-68 Bogotá, D.C, Colombia
Email: [email protected]

Dear Ms Yenny Katherine Lopez and Senator Miguel Angel Pinto.

The indigenous community ASEIMPOME has their historical roots in the rural area of El Porvenir, in the municipality of Puerto Gaitán in the Meta region of Colombia. The community has been the victim of continuous forced displacement. 

In 2015, after 30 years of forced displacement, Joel Chipiaje, together with 42 brave Sikuani-Kubeo families of the AISEIMPOME community, decided to return to their ancestral land in Meta, a department known for being the "agricultural breadbasket of Colombia". They now fight for recognition that the land is theirs. The community’s safe access to the territory is necessary for them to enjoy their indigenous culture. Yet, they still have not been officially recognized by Colombian authorities as legitimate inhabitants of their lands.

Since their return to their ancestral territory, the community has furthermore been subjected to threats by the armed groups and invasion of its land by people outside the community. At least two families have had their houses burned to the ground by unidentified people, and the presence of armed men in the territory is constant. Community leaders have also been threatened several times through phone calls. Since 2018, the ASEIMPOME community has requested protection before the National Protection Unit. However, the collective protection measures have not been granted due to administrative obstacles.

In light of the above, we call on the Director of the National Land Agency to grant ownership of their ancestral lands to the ASEIMPOME Indigenous community. We also urge the Congress of Colombia to create the "Commission for the verification of guarantees for human rights defenders".

Yours sincerely,