Bilde
AKSJON: Colombia

Urfolk kjemper for overlevelse

Signer aksjonen under:

"Jeg krever at ASEIMPOME får en tryggere fremtid!"Se brevet vi sender

Slik behandler vi dine personopplysninger

Del    
Joel frykter for livet og fremtiden til sitt folk. I flere tiår har de blitt forfulgt og truet. Signer aksjonen og krev at de beskyttes!
Publisert: 25. Feb 2021, kl. 10:50 | Sist oppdatert: 17. Jan 2023, kl. 15:02

Joel Chipiaje vokste opp som en del av ASEIMPOME-urfolkene fra Colombia.

Da han var yngre fortalte faren om tiden da de alle var samlet på deres tradisjonelle landområder. Her hadde de tilgang til naturressursene de trengte for å kunne ivareta deres kulturelle tradisjoner.

Men historiene som ble fortalt tok en dyster vending. Etter flere århundrer på samme sted, ble urfolksgruppen tvunget til å flykte.

Væpnede grupper og personer har i flere omganger tvunget dem ut av hjemmene deres. Flere har blitt forsøkt tvangsrekruttert og kidnappet. Flere skal ha blitt drept.

I 2015, etter flere tiår på flukt, hadde de fått nok. Joel og ca. 40 andre familier bestemte seg for å flytte tilbake til landområdene hvor de hører til. Nå trues de på livet.

Signer aksjonen og krev at folket må få en tryggere fremtid.

Siden da har de kjempet for en offisiell anerkjennelse av landrettighetene til området slik at de kan leve i tråd med sine kulturelle tradisjoner og leve av naturen i trygghet.

Du kan støtte deres kamp ved å signere aksjonen!

Truet på livet

ASEIMPOME-urfolkene:
  • ASEIMPOME-urfolkene hører til i landlige områder i Meta-delstaten i Colombia, kjent som Colombias brødkurv på grunn av den enorme matproduksjonen i området.
  • ASEIMPOME har blitt internt fordrevet gjentatte ganger. På 1990-tallet ble samfunnet fordrevet av den tidligere geriljaen FARC-EP som ønsket å bruke territoriet til koka-produksjon.
  • De returnerte senere til området, men i 2000 ble de igjen tvunget til å flykte grunnet tilstedeværelsen av flere paramilitære grupper. Urfolket har dermed levd på flukt i årevis.
  • I deres fravær ble landet okkupert av familien til en kjent og velstående mann ved navn Victor Carranza som brukte området til å utvide sin produksjon av storfe. I løpet av denne tiden tilegnet familien seg større og større deler av landet på ulovlig vis. Men da Carranza døde i 2013 så ASEIMPOME en mulighet for at de endelig kunne returnere til området og gjenoppta sine tradisjoner.
  • I 2015 returnerte samfunnet på nytt til sine tradisjonelle landområder.

Trusselen mot ASEIMPOME-folkene ble ikke mindre etter at de returnerte til landet deres. Samfunnet har vært offer for trusler fra væpnede grupper og okkupasjon av landområdet deres av fremmede mennesker.

De siste årene har en av lederne i eldrerådet til ASEIMPOME, Mauro Chipiaje, mottatt drapstrusler og forsøk på bestikkelser for å få gruppen til å forlate området. Han og flere andre samfunnsledere mottatt trusler over telefon.

Minst to familier har opplevd at hjemmene deres har blitt brent til grunnen av ukjente gjerningspersoner. Området preges dessuten av at det konstant oppholder seg væpnede menn i området. Flere ganger har medlemmer av urfolket hørt at det har blitt avfyrt skudd mot husene deres.

Likevel mottar urfolket ingen beskyttelse fra myndighetene. Signer aksjonen og krev at de får en tryggere fremtid!

Risikerer å miste sine kulturelle tradisjoner

Som et urfolk er ASEIMPOME-samfunnet avhengig av å kunne ivareta kultur, språk og tradisjoner i fellesskap. Dersom dette skal være mulig må de ha fullstendig og trygg tilgang til de tradisjonelle landområdene hvor de hører til.

Vi ønsker å bli på territoriet vårt fordi det det er en del av vår kultur, vårt blod, vår identitet.

Joel Chipiaje

ASEIMPOME har allerede opplevd hvordan tvungen fordrivelse truer deres identitet som urfolk. Amnesty International Norge besøkte høsten 2022 ASEIMPOME. Med oss på besøket hadde vi stortingsrepresentant Grunde Almeland fra Venstre og nestleder i Miljøpartiet de Grønne Ingrid Liland.

Joel kunne fortelle oss at årene de var tvangsfordrevet var preget av store utfordringer, ettersom de ble tvunget til å leve i urbane områder i ekstrem fattigdom. Dette var en situasjon de ikke var kjent med og hvor de opplevde konstant diskriminering.

Å flytte fra deres tradisjonelle landområder betød at de måtte gi slipp på tradisjoner som å dyrke egen mat, de fikk ikke tilgang til arbeid og barna fikk ikke utdannelse basert på deres egne tradisjoner, som førte til at de ikke kunne snakke det tradisjonelle språket.

Gradvis mistet de dermed sine tradisjoner og deres identitet som urfolk ble truet. Vi kan bidra til at det ikke skjer igjen.

Må få beskyttelse

I 2018 søkte samfunnet både om kollektive beskyttelsestiltak fra den nasjonale beskyttelsesenheten (UNP) og beskyttelsestiltak for lederen.

ASEIMPOME har må bli offisielt anerkjent som urfolk, og har søkt om dette, men all den tid de ikke er anerkjent blir det heller ikke iverksatt beskyttelsestiltak fra staten.

Må få landrettigheter

En av hovedårsakene til at urfolket ASEIMPOME er utsatt for trusler skyldes striden om hvem som har krav på disse landområdene og at dette ikke er rettslig avklart. For at samfunnet skal kunne leve i trygghet og ha mulighet til å utøve sine kulturelle tradisjoner må deres rett til territoriet anerkjennes.

Rettighetene til urfolket ASEIMPOME har blitt brutt i årevis – nå er det på tide å sikre at de beskyttes og kan utøve sin kultur og tradisjoner!

Amnesty krever at:

  • ASEIMPOME-urfolkene får eierrettigheter over deres tradisjonelle landområder.

  • Midlertidige beskyttelsestiltak av landområdet iverksettes inntil dette er formelt returnert til ASEIMPOME-folkene.

Signaturene sendes til lederen for landrestitusjonsenheten Giovani Yule.

Oppdateringer

Amnesty International Norge besøker ASEIMPOME

Amnesty International Norge reiser sammen med politikerne Grunde Almeland (Venstre) og Ingrid Liland (MDG), samt Amnesty's researchere, Corporación Claretiana og SWEFOR til ASEIMPOME for å bli kjent med lokalsamfunnet, få en oppdatert forståelse av forholdene og skape oppmerksomhet om situasjonen til urfolkene.

Luz Marina Arteaga Henao funnet drept

Luz Marina Arteaga Henao ble funnet drept. Bondelederen kjempet for restituering av et nærliggende område, og ble funnet død ved elvebredden til Meta-elven etter å ha forsvunnet noen dager i forkant. Arteaga koordinerte sin kamp med ASEIMPOME-folkene, og deres kamp var til en viss grad felles.

Amnesty International ba i 2019 den nasjonale beskyttelsesenheten om å beskytte Arteaga, men hun ble ikke tilstrekkelig beskyttet.

Colombia: Human rights defender at risk: Luz Marina Arteaga - Amnesty International

Overlevering av signaturer

19. november vil Amnesty overlevere signaturene, som er samlet inn fra hele verden, til kongressmedlemmer i Colombia.

Overrekkelsen skjer i forbindelse med en offentlig høring om hvilke grep myndighetene må ta for å beskytte menneskerettighetsforkjempere i Colombia.

Politiet legger ned den lokale politistasjonen

Den lille politistasjonen som lå i nærheten av ASEIMPOME-folkenes landområder ble fjernet. Dermed ble ASEIMPOME-folkenes mer utsatt.

Trusler fra væpnede menn

Luis Fernando Chipiaje og Ferney Moncada, medlemmer av Sikuani-gruppen (del av ASEIMPOME-folkene), ble oppsøkt av fire væpnede menn kledd i sivilt, som fortalte dem at de var på privat eiendom som tilhørte deres "sjef". Det skal dreie seg om en hissig narkotikasmuggler som ble gitt tittelen av det rurale utviklings instituttet (INCODER). Når Sikuani-folkene svarte at de etablerte et reservat for å beskytte sine territorielle landområder forlot de fremmede mennene området, mens de skjøt opp i luften. Dagen etter var avlingene blitt brent.

Amnesty-rapport lanseres

Amnesty International lanserer rapporten "Why do they want to kill us?: Lack of safe space to defend human rights in Colombia". https://www.amnesty.org/en/documents/amr23/3009/2020/en/

2018

ASEIMPOME-folkene ber om beskyttelse

ASEIMPOME-folkene ber om kollektiv beskyttelse fra den nasjonale beskyttelsesenheten.

2015

ASEIMPOME returnerer til sine tradisjonelle landområder

I andre halvdel av 2015 returnerer ASEIMPOME-folkene til sine tradisjonelle landområder, som de har vært fordrevet fra flere ganger de siste tiårene. De begynner kampen for å få landområdene restituert.

Menneskerettigheter
Disse menneskerettighetene blir brutt i denne saken:
  • Ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter har alle mennesker rett til liv, frihet og personlig sikkerhet (artikkel 3).
  • FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter sier også at i de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk (artikkel 27).

Les mer om hvordan vi jobber for urbefolkningens rettigheter her.

Land
Colombia:
  • Colombia er et av verdens farligste land for menneskerettighetsforkjempere og de siste årene har det vært en økende grad av drap på menneskerettighetsforkjempere.
  • Særlig er de som forsvarer rettigheter knyttet til landområder, territorier og miljø utsatt for angrep og trusler. Truslene disse menneskene står overfor er ofte et resultat av konflikter knyttet til land og naturressurser.
  • Når menneskerettighetsforkjempere forsvarer kollektive rettigheter knyttet til anerkjennelse og beskyttelse av territorier for urfolk og andre minoriteter utfordres de økonomiske interessene til andre grupper.
  • Fredsavtalen fra 2016 har ikke lykkes i å stanse denne utviklingen.
  • FN mottok i 2022 rapporter om 244 drap på sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere i Colombia, mens Ombudsmannen registrerte 199 drap på slike aktivister mellom 1. januar og 30. november 2022.
Av
Mr Giovani Yule
Director for the land restitution unit
Cra. 13 A #29-24, Santa Fé,
Código Postal: 110931
Bogotá, Colombia

Dear Mr Giovani Yule.

The indigenous community ASEIMPOME has their historical roots in the rural area of El Porvenir, in the municipality of Puerto Gaitán in the Meta region of Colombia. The community has been the victim of continuous forced displacement. 

In 2015, after 30 years of forced displacement, Joel Chipiaje, together with 42 brave Sikuani-Kubeo families of the AISEIMPOME community, decided to return to their ancestral land in Meta, a department known for being the "agricultural breadbasket of Colombia". They now fight for recognition that the land is theirs. The community’s safe access to the territory is necessary for them to enjoy their indigenous culture. Yet, they still have not been officially recognized by Colombian authorities as legitimate inhabitants of their lands.

Since their return to their ancestral territory, the community has furthermore been subjected to threats by the armed groups and invasion of its land by people outside the community. At least two families have had their houses burned to the ground by unidentified people, and the presence of armed men in the territory is constant. Community leaders have also been threatened several times through phone calls. Since 2018, the people of ASEIMPOME has requested protection before the National Protection Unit. However, the collective protection measures have not been granted due to administrative obstacles.

In light of the above, we call on the Director of the National Land Restitution Unit to grant ownership of their ancestral lands to the people of ASEIMPOME. Until the indigenous people of ASEIMPOME have their land formally restituted, precautionary measures to protect their land must be put in place.

Yours sincerely,