Bilde
AKSJON
Norge: #StoppNetthets mot kvinner
Aksjonen er avsluttet
Aksjonen er avsluttet i denne omgang, men vi følger den politiske prosessen tett videre. Takk til alle som har signert aksjonen.
Amnestys dokumentasjon viser at kvinner hetses bort fra samfunnsdebatten. Vi trenger en lov som beskytter kvinner mot hatefulle ytringer. Vi vil ha en trygg og fri samfunnsdebatt!
Publisert:
19. sep 2018, kl. 13:07
|
Sist oppdatert:
28. Feb 2020, kl. 11:30
Kommentarer om utseende og kropp, trusler om seksuell vold og voldtekt - dette er meldinger som ofte møter jenter og kvinner som uttaler seg offentlig. Amnestys undersøkelser viser at kvinnene hetses fordi de er kvinner, ikke på grunn av det de mener eller kan.
Netthetsen rammer ikke bare de som utsettes for den, men skremmer også andre jenter og kvinner fra å dele sine meninger og synspunkter. På den måten minster vi mange verdifulle stemmer.
Truer ytringsfriheten
Sommeren 2018 gjennomførte Amnesty International en undersøkelse om hatefulle ytringer på nett blant kvinner i Norge. Der kom det frem at mer enn 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for netthets.
Netthetsen har alvorlige konsekvenser. Nesten halvparten av kvinnene som har opplevd trakassering på nett, har redusert eller helt sluttet å bruke sosiale medier og nett. Kvinnene forteller også at de har fått lavere selvtillit, følt seg maktesløse og sovet dårligere på grunn av hetsen.
Det er ikke bare de som selv er utsatt for netthets som blir rammet. Amnesty har gjort oppsiktsvekkende funn som viser at over halvparten av de som ikke selv har opplevd netthets, likevel har blitt bevisst på hvordan de opptrer på nett, fordi de har sett hva andre må tåle. 28 % forteller at de begrenser seg mye for å unngå å bli trakassert.
At kvinner begrenser seg eller velger å ikke delta i samfunnsdebatten, er en alvorlig trussel mot ytringsfriheten og demokratiet i Norge.
Dagens lovverk
I straffeloven står det i dag at det ikke er lov å komme med hatefylle ytringer på grunn av en persons etnisitet, religion, homofile orientering eller nedsatte funskjonsevne. Vi mener at det også skal bli ulovlig å krenke og nedverdige andre på grunn av en persons kjønn. Hatefulle ytringer basert på kjønn må kunne straffes som hatkriminalitet!
Forslag om lovendring
Regjeringen har sendt ut et forslag på høring som handler om å sikre at kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet får et strafferettslig diskrimineringsvern, blant annet gjennom en inkludering i straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer. Dette er også den klare anbefalingen fra FNs Kvinnekomité til norske myndigheter.
Regjeringen ber nå om innspill på forslaget, før de skal vurdere om dette skal fremmes som et lovforslag for Stortinget. Amnestys klare mening er at kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet må gis et strafferettslig diskrimineringsvern, blant annet for å sikre kvinner bedre beskyttelse mot hatefulle ytringer.
Amnesty International krever at:
- Kjønn må inkluderes som diskrimineringsgrunnlag i straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer
- Bekjempelse av hatkriminalitet må fortsatt være en prioritert oppgave for politiet
- Politiet må få de ressursene og den kompetansen som er nødvendig for å kunne forebygge og stoppe hatefulle ytringer. I tillegg må påtalemyndigheter og dommere få mer kompetanse på dette området.
Signaturene sendes til Justis- og beredskapsdepartementet v/ Justisminister Tor Mikkel Wara.
Bli med å samle underskrifter!
Oppdatering
Aksjonen er avsluttet i denne omgang, men vi følger den politiske prosessen tett videre. Takk til alle som har signert aksjonen.
- Onsdag 7. november møtte vi Justisminister Tor Mikkel Wara og overleverte 18 274 signaturer til støtte for Amnesty Internationals krav om at kjønn må inkluderes i straffebestemmelsen mot hatefulle ytringer (strl. § 185). Se film av overleveringen her.
- I juni 2018 sendte Justis- og beredskapsdepartementet en utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet på høring. Utredningen inneholder flere konkrete anbefalinger for å sikre en bedre sammenheng mellom det strafferettslige og sivilrettslige diskrimineringsvernet.
- FNs Kvinnekomité har i sin Generelle Anbefaling 35 om vold mot kvinner fra 2017, slått fast at hatefulle ytringer er en form for kjønnsbasert vold mot kvinner. Dermed har Kvinnekomiteen gjort det tydelig at myndighetene har en helt entydig menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, etterforske og straffe hatefulle ytringer, og sikre offer for hatefulle ytringer kompensasjon, også når hatefulle ytringer blir begått at ikke-statlige aktører, inkludert enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper.
- Amnesty har gjennomført en undersøkelse blant kvinner i befolkningen og en undersøkelse blant kvinnelige politikere i Norge, for å kartlegge omfanget av hatefulle ytringer mot kvinner på nett i Norge. I tillegg har vi gjennomført 19 dybdeintervjuer med kvinnelige politikere. Les mer om resultatene fra undersøkelsen her.
Menneskerettigheter
Disse menneskerettighetene blir brutt i denne saken:
- Retten til menings- og ytringsfrihet. (artikkel 19).
- Retten til beskyttelse mot diskriminering. (artikkel 7).
- Rett til beskyttelse mot vilkårlig innblanding i privatliv, familie (...) og for angrep mot ære og anseelse. (artikkel 12).
Land
Norge
Om du vil lese mer om Norge og hva slags menneskerettighetsbrudd som foregår i landet kan du trykke her.
SLIK OPPNÅR VI ENDRING
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
Kjære Tor Mikkel Wara.
Hatefulle ytringer ikke bare bekrefter og befester, men forsterker kjønnsbasert diskriminering av kvinner. Hatefulle ytringer er dermed både et brudd på kvinners rettigheter i seg selv, og det fratar kvinner muligheten til å virkeliggjøre andre viktige rettigheter som retten til ytringsfrihet og retten til privatliv. Et manglende strafferettslig vern mot hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, er dermed en vesentlig svakhet ved dagens strafferettslige diskrimineringsvern.
Amnesty International mener at både Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser og anbefalinger fra FN tilsier at straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering må omfatte hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av kjønn.
Jeg ber om at norske myndigheter sikrer et strafferettslig diskrimineringsvern på bakgrunn av kjønn, og sørger for at politiet får de ressursene og den kompetansen som er nødvendig for å kunne forebygge og stoppe hatefulle ytringer. I tillegg må også påtalemyndigheter og dommere få mer kompetanse på dette området.
Vennlig hilsen