Vold mot kvinner - et norsk problem

Vold er et menneskerettighetsproblem som rammer kvinner i alle land - også Norge. Den norske filmen ”90 minutter” skildrer et alvorlig tema mange tier om.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 24. sep 2012, kl. 08:00 | Sist oppdatert: 8. okt 2019, kl. 09:20

Vold mot kvinner er en form for kjønnsbasert diskriminering som fratar kvinner grunnleggende rettigheter, som rett til fysisk og psykisk integritet, og rett til selvbestemmelse.


Filmen ”90 minutter” skildrer menn som bruker vold mot sine partnere gjennom tre ulike historier, og med tre ulike innfallsvinkler.

Les mer om "90 minutter" på Euforia Film sine hjemmesider.

Alvorlig samfunnsproblem

I mai 2005 offentliggjorde Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) den første nasjonale undersøkelsen om vold i parforhold. Ifølge rapporten har nesten hver tiende kvinne (9,3%) vært utsatt for potensielt livstruende vold, som å bli tatt kvelertak på, brukt våpen mot, eller fått banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg. Kun en av femti menn opplever tilsvarende. Likevel er det mange kvinner som vegrer seg for å snakke om sine opplevelser, og volden registreres ikke offentlig.

- Filmen er viktig fordi den viser en tabubelagt og fortiet virkelighet. Det er hvert eneste år mange tusen kvinner som utsettes for vold i nære relasjoner. Rundt 2500 kvinner opplever at volden er så alvorlig at de søker tilflukt hos krisesentre, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International.

Bevisstgjøring

Regissør og manusforfatter Eva Sørhaug sier hun ønsket å rykke folk inn i bevissthet.

- Denne filmen måtte skrike. Hvis folk glemmer den to minutter etter de har gått ut av salen, er det jo helt meningsløst. Jeg håper jo at filmen kan bidra til å løfte diskusjonen rundt mannsrollen i Norge. At vi skal kunne diskutere uten at menn føler de må gå i forsvar, sier hun.

Menn i Norge

Kaatee mener det er betydningsfullt at filmen har valgt å fokusere på rollen til voldsutøveren, og videre, at den gjør det klart at aggresjonsproblemer også rammer norske menn.

- Det er alt for få forbyggende hjelpetiltak for menn som ønsker hjelp for det de opplever som uhåndterlig aggresjon. Reform ressurssenter for menn forteller at mange som søker hjelp må avvises på grunn av begrenset kapasitet. Dette skjer på tross av at norske myndigheter sier at partnervold er en hovedprioritering, sier Kaatee.

Kvinner søker ikke hjelp

Den nasjonale rapporten viser at ofre for vold i nære relasjoner i liten grad søker kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Under halvparten (39,7%) av alle kvinner, som oppgir å ha vært utsatt for vold i parforhold, har tatt kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.

Kaja Varjord er en av skuespillerne i ”90 minutter”. Scenene mellom hennes karakter og samboeren, spilt av Aksel Hennie, er både realistiske og brutale.

- Om vi har valgt den riktigste måten å fremstille vold mot kvinner på, vet jeg ikke. Men det jeg kan si – som jeg vet er bra - er at du kan ikke komme unna det. Jeg tror det er viktig å være observatør, både for de som lever i voldelige forhold, og for de som ikke gjør det. At man tenker ”Er det sånn? Er det dette som skjer?” sier Varjord.

FN kritiserer Norge

FNs komité for menneskerettigheter konkluderte, i 2011, at Norge manglet konkrete tiltak mot kjønnsbasert vold mot kvinner.

- På tross av en dramatisk økning i antall anmeldelser, er vold mot kvinner et problem som ikke tas på alvor her i Norge. Forbyggende tiltak er ikke på plass, etterforskning blir ikke prioritert, og hjelpetilbudene etter overgrep er utilstrekkelige. Det er svært beklagelig at innsatsen rundt dette problemet fortsatt begrenser seg til festtaler, sier Kaatee.

FNs kvinnekomité har også kritisert norske myndigheter for å mangler reell politisk vilje til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner. De har bedt norske myndigheter om tilbakemelding i løpet av to år, om hvordan de skjerper sin innsats.

- Det fremstår som en fallitterklæring når norske myndigheter, i over ti år, har uttrykt ønske om å forhindre kjønnsbasert vold mot kvinner, men fortsetter å nedprioritere konkrete tiltak. Politiet mener økningen i antall anmeldelser ikke betyr at det forekommer mer vold, likevel registerer krisesentre at antall kvinner som søker hjelp hos dem, ikke avtar. Da må myndighetene tenke gjennom egen prioritering, sier Kaatee.

Konkrete tiltak

Det er varslet en stortingsmelding om vold i nære relasjoner, som skal komme til høsten.

- Det er veldig bra at denne debatten løftes opp på et politisk nivå. Amnesty er spent på om stortingsmeldingen er konkret, og foreslår handling. Nå har det vært mye vurdering, men det som mangler er virkelige tiltak. Og ikke minst, penger til å gjennomføre, sier Kaatee.

AMNESTY KREVER:
  • At myndighetene prioriterer landsdekkende aggresjonsforebyggende arbeid.
  • Lovfesting av overgrepstiltak.
  • At det gjennomføres omfattende informasjons- og holdningskampanjer i skolene.
  • Et helhetlig og likeverdig tilbud til voldsutsatte, i tillegg til døgnåpne behandlingstilbud.
  • En øremerking av ressurser til politiet, som sikrer prioritering av vold mot kvinner, både partnervold og seksuelle overgrep.
  • Etablering av en heltidsansatt voldskoordinator innenfor fysisk, psykisk og/eller seksuelle overgrep, i alle distrikter.
  • At det satses på utvikling av tverrfaglig forskning på drap av kvinner generelt, og årsakene til partnerdrap spesielt.
LES MER: