USAs abortlover
Fredag 24. juni satte Høyesterett til side den grunnlovfestede beskyttelsen av retten til trygg og lovlig abort, som ligger i en tidligere prinsippavgjørelse i saken Roe mot Wade fra 1973.
"Jane Doe" ble uønsket gravid i 1969, og søkte om å ta abort. Da hun fikk avslag gikk hun til sak mot staten Texas. Det var Henry Wade, statsavokat for Dallas County, som førte saken på vegne av Texas.
I 1973 vant "Jane Roe" fram i denne saken. Høyesterett fastslo i «Roe mot Wade» at retten til privatliv gir enhver kvinne rett til selv å ta beslutningen om å avbryte eller fortsette en graviditet fram til fosteret er levedyktig.
Denne høyesterettsdommen har lagt grunnlaget for retten til trygg og lovlig abort i USA i snart femti år.
Ifølge Guttmacher Institute vil minst 22 stater stramme inn abortlovene sine:
- 22 stater har allerede utarbeidet lover eller endringer som kan gjennomføres raskt.
- 11 av disse har ferdiglagde lover som forbyr abort etter sjette svangerskapsuke.
- I Texas er en lov som forbyr abort etter sjette svangerskapsuke, men der håndhevingen av loven er pålagt privatpersoner, allerede trådt i kraft.
- Bare 14 stater og Washington DC (som ikke er inkludert i landets 50 stater) har lover på plass som beskytter retten til abort uavhengig av utfallet av Høyesterett.
Rammer fattige og fargede kvinner hardest
Restriktive abortlover rammer ulike individer og grupper ulikt. De mest marginaliserte gruppene i samfunnet blir verst rammet: kvinner som lever i fattigdom, minoriteter og unge mennesker.
De mangler ofte midler og muligheter til å reise til en annen stat for å ta abort der det er tillatt. I en slik situasjon øker risikoen for farlige, utrygge aborter.
Amnesty ber amerikanske myndigheter om å beskytte retten til lovlig og trygg abort. Alt annet ville være brudd på retten til liv, helse, beskyttelse mot diskriminering og privatliv.
En skremmende utvikling
I 2021 innførte Texas en ny lov som forbyr abort fra svangerskapsuke 6. Så tidlig i svangerskapet er det mange som ikke en gang vet at de er gravide. Loven gir borgere i Texas rett til å saksøke enhver som hjelper en gravid person som tar abort etter uke 6.
I juni 2022 vil amerikansk Høyesterett avgjøre hvorvidt en delstatslov fra Mississippi som forbyr de fleste tilfeller av abort etter de første 15 ukene av svangerskapet er grunnlovsstridig .
I denne saken, Dobbs mot Jackson Women's Health Organization, er det ventet at Høyesterett vil sette til side nesten 50 års rettspraksis, og fastslå at retten til trygg og lovlig abort ikke har et konstitusjonelt vern. Dermed vil amerikanske delstater igjen kunne fastsette sin egen abortlovgivning.
Resultatet vil være at nesten halvparten av USAs delstater nokså umiddelbart vil begrense tilgangen til trygg og lovlig abort, og at 40 millioner kvinner i USA plutselig vil bo i stater der muligheten til å ta abort er sterkt begrenset.
Slik jobber Amnesty for å sikre retten til trygg og lovlig abort
Akkurat nå jobber Amnesty utrettelig for å beskytte retten til trygg og lovlig abort i USA. Din støtte kan styrke arbeidet.
Med støtte fra personer som deg kan vi legge press på amerikanske politikere for å beskytte retten til abort:
• I USA samarbeider Amnesty med andre organisasjoner og arrangerer demonstrasjoner på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
• Våre menneskerettighetseksperter jobber med å legge press på politikere, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, for å beskytte retten til abort.
• Amnesty bistår også lokale aktivister til å kjempe for abortrettigheter i hjemstaten deres, så vel som andre stater over hele landet, når abortrestriksjoner blir innført og etter at de har trådt i kraft.
Slik jobber vi globalt for retten til trygg og lovlig abort
Amnesty International jobber også for å sikre retten til trygg og lovlig abort over hele verden.
Vi dokumenterer hvordan de strenge abortlovene rammer utsatte grupper:
Vi har intervjuet kvinnene og familiene som har blitt rammet av det strenge lovverket og dokumentert menneskerettighetsbruddene de er utsatt for.
Et eksempel på dette er våre rapporter fra El Salvador, hvor vi fortalte historiene om kvinner som er fengslet for fødselshjelp. Rapporten dokumenterte også innvirkningen på kvinnenes familier.
Les våre siste rapporter her: "Vold mot kvinner og abortforbud i El Salvador", og "Kvinner fengslet etter svangerskapsproblemer og familiens påkjennelse".
Vi legger press på myndighetene for å ta kvinners helse på alvor:
Vi informerer nasjonale og internasjonale myndigheter om konklusjonene i våre rapporter, og krever at myndighetene motvirker diskriminering og sikrer kvinner rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap og fødsel. For eksempel har vi vellykket kampanje i Irland og Argentina for å avkriminalisere abort.
Vi sprer informasjon i lokalsamfunn:
Over 14 millioner unge jenter får barn før de fyller atten. Vi lager pedagogiske opplegg som bidrar til økt kunnskap om seksualitet og retten til å bestemme over egen kropp og hvordan jenter og kvinner kan beskytte seg mot sykdom og uønsket graviditet.
I Norge støttet «Operasjon Dagsverk» Amnestys prosjekt «Det er min kropp!» i 2015. Dette prosjektet handlet om å styrke kunnskapen om seksuelle og reproduktive rettigheter til unge mennesker i Chile, Peru og Argentina.
Vi forteller de viktige historiene:
Amnesty jobber for å beskytte og hjelpe kvinnene og jentene som må oppleve konsekvensene av manglende tilgang til trygg og lovlig abort på kroppen. I samarbeid med lokale organisasjoner jobber vi for å hjelpe menneskene som er berørt, for eksempel i Latin-Amerika og i Europa.
Vi har blant annet:
- Bidratt til å gi kvinner juridisk bistand
- Startet globale underskriftskampanjer og lagt internasjonalt press på myndigheter
- Øke internasjonal bevissthet om historiene til kvinner som er berørt av lovene som begrenser jenters og kvinners tilgang til trygg og lovlig abort
Vi undersøker årsakene til at kvinner dør under og etter svangerskapet
Hvert år dør 300 000 kvinner i forbindelse med graviditet og fødsel, nesten alle i utviklingsland.
Vi dokumenterer sammenhengen mellom fattigdom, mødredødelighet og kvinners manglende tilgang til grunnleggende rettigheter.
Går bakover
Mens utviklingen i mange land går i positiv retning, går USA bakover når det kommer til kvinners rettigheter.
I land som Argentina, Irland, Mexico og Colombia har myndighetene gått inn for å avkriminalisere og legalisere abort de siste årene. Dette har vært en stor seier for kvinnebevegelsen og andre som har kjempet for at retten til trygg og lovlig abort skal anerkjennes som er en viktig menneskerett. Dessverre går utviklingen i USA i motsatt retning. .
Når den grunnlovfestede retten til trygg og lovlig abort svekkes eller fjernes vil dette ikke bare skade USAs internasjonale anseelse. Det vil også sette et grimt eksempel som andre stater vil kunne bruke som et argument for å svekke kvinners og minoriteters rettigheter.
Om USAs Høyesterett setter til side den grunnlovfestede beskyttelsen av retten til trygg og lovlig abort som ligger i Høyesteretts beslutning Roe mot Wade fra 1973, vil dette sette liv og helse til millioner av kvinner i fare. Det vil bli stående som et symbol på at ingen rettigheter kan tas for gitt, selv ikke rettigheter som har stått seg i et halvt århundre.
Forbud mot abort tar liv
På verdensbasis ender anslagsvis 1 av 4 svangerskap i abort hvert år. Abortforbud fører ikke til færre aborter. Det fører kun til færre trygge aborter.
Har du penger og forbindelser kan du alltid og overalt få ordnet deg en trygg abort – selv om den er ulovlig. Et abortforbud rammer derfor allerede marginaliserte grupper hardest – de unge, de fattige, de som har minoritetsbakgrunn.
Et forbud mot trygg og lovlig abort fratar ikke bare kvinner og andre som kan bli gravide retten til å bestemme over eget liv og egen kropp. Hvert eneste år er det 22.000 personer som dør som et resultat av utrygg og ulovlig abort, og enda flere som skades.
Tilgang til trygg og lovlig abort er en menneskerett. Alle har rett til liv, rett til helse og rett til å være fri for vold, diskriminering og annen nedverdigende behandling.
Å tvinge noen til å gjennomføre en graviditet mot sin vilje - uansett grunn - er et brudd på disse rettighetene.