Bilde
Menneskerettighetene er under sterkt press i USA. Sårbare grupper er ekstra utsatt. Hva skjedde med den amerikanske drømmen?

Om USA:

Person holder en plakat med teksten "No justice no peace"
I 2020 har USA vært preget av demonstrasjoner mot rasisme, diskriminering og politivold. 

Amerikas forente stater ble dannet i 1776. Landet har utviklet seg til å bli den mektigste staten i verden, både økonomisk, politisk og militært.

Amnesty har kontor i New York og Washington, i tillegg til fire regionale kontor spredt utover i landet.

Akkurat nå følger vi nøye med på:

  • Økt våpenbruk ved stemmelokalene.

  • Overdreven politimakt og angrep på demonstranter.

Scroll ned for å lese mer om dette.

Aktuelt: Presidentvalget 2020
Bilde

Den nye presidenten må rydde opp

I november 2020 ble Joe Biden valgt til USAs neste president.

Akkurat nå er menneskerettighetene under sterkt press i USA. Sårbare grupper er ekstra utsatt. Derfor overleverer vi 80 politiske anbefalinger til den nye presidenten.

Blant annet krever vi at Bidens administrasjon:

- Verner om befolkningens rett til helse og trygghet under covid-19-pandemien.
- Reduserer politiets bruk av dødelig makt.
- Styrker kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
- Løslater barn og voksne som sitter fengslet etter å ha kommet til USA for å søke asyl.

Vi legger også frem sterke anbefalinger på tema som klima, ytringsfrihet, lhbt-personers rettigheter og våpensalg.

Ikke minst anbefaler vi at Biden melder USA inn i det internasjonale samarbeidet for menneskerettighetene igjen. Dette er noe presidenten umiddelbart kan gjøre noe med, uten lange godkjenningsprosesser i Kongressen.

Vi vil følge med på om Joe Biden innfrir løftene sine. Amnesty fortsetter arbeidet for å sørge for at presidenten respekterer grunnleggende rettigheter og verner om sin befolkning.

Situasjonen i USA:

Uansett hvem som blir president i november 2020 – vi trapper opp for å beskytte menneskerettighetene innenfor disse områdene:

1. Fredelige demonstranter utsatt for vold

I sommer la Amnesty frem en rapport som viste at politiet brukte overdreven makt mot demonstranter. En av dem var Aubreanna, som nesten ble drept da hun fikk en granat i brystet.

De siste månedene har mange demonstranter blitt utsatt for overdreven vold fra politiet. Nå som presidentvalget gjennomføres i USA, er det viktig at retten til å demonstrere blir respektert.

Amnestys siste rapport viser at politiet har brukt unødvendig og overdreven makt mot demonstranter. Aktivisten Aubreanna (26) ble nesten drept av en granat i brystet.

Politiets rolle bør være å legge til rette for fredelige protester, ikke å trappe opp spenninger gjennom aggressiv atferd og uforholdsmessig maktutøvelse.

Amnesty følger nøye med på hvordan myndighetene håndterer situasjonen, og krever at all form for fredelig demonstrasjon respekteres.

2. Kvinners rett til trygg og lovlig abort begrenses

Både regjeringen til president Trump og flere delstatsmyndigheter har i de siste årene tatt grep for å begrense tilgang til trygg og lovlig abort.

Tilgangen til trygg og lovlig abort i USA kan bli begrenset i årene fremover. 

Dette gjelder også for andre helsetjenester som skal ivareta seksuelle og reproduktive rettigheter.

Nå kan retten til trygg og lovlig abort rammes ytterligere. Her spiller Høyesterett en rolle. Under forrige valgkamp lovet Trump å plassere dommere i Høyesterett som var mot abort.

President Trump har oppnevnt flere nye høyesterettsdommere som har gitt tydelig uttrykk for at de er mot abort. Abortmotstanderne er nå i flertall i Høyesteretten.

Det er å frykte at USAs høyeste rettsinstans i fremtiden vil støtte lovendringer i delstater som begrenser adgang til abort og setter kvinners liv og helse i fare. Allerede i dag har USA en utfordring med stadig økende mødredødelighet.

Abortrettigheter rammes også internasjonalt.

Det er nemlig ikke bare i USA at president Trumps kamp mot abortrettigheter setter kvinners liv på spill.

Under hans regjering har USA kuttet bistand til helseforetak i Det globale sør hvis de utfører eller gir veiledning om abort.

Denne politikken stiller mange helseinstitusjoner i Sør for et umulig valg: enten fortsetter de å gi råd om abort og risikerer å miste støtten og måtte legge ned, eller de lar være og setter kvinnenes liv og helse på spill. Uansett hva de velger, ofrene er de fattigste og mest utsatte.

3. Økt vold og diskriminering mot lhbt-personer

Vold mold mot lhbt-personer har økt de siste årene. Myndighetene svarer med å avvikle lover som skal beskytte mot diskriminering.

Hatkriminalitet mot lhbt-personer økte for fjerde år på rad i 2018. Ikke-hvite transkvinner er spesielt utsatt for voldelig hatkriminalitet.

Det finnes fortsatt ingen rettslig beskyttelse på føderalt nivå mot diskriminering i ansettelser og på arbeidsplassen på grunnlag av seksuell legning eller kjønnsidentitet.

Den nåværende regjeringen har tatt initiativ til å bygge ned eller avvikle beskyttelse mot diskriminering på bakgrunn av seksuell legning og kjønnsidentitet i utdanning og i militæret.

4. Hatefull retorikk og manglende tiltak mot rasisme

Etnisk diskriminering og rasistisk hatvold i USA er ikke et nytt fenomen. Men presidentens hatefulle retorikk mot etniske og religiøse minoriteter og hans positive omtale av hvite ekstremister er en farlig oppmuntring til slike overgrep.

Ifølge en kartlegging av avisen Washington Post har rundt 12% av de som ble drept av politiet vært ubevæpnet. 36% av disse hadde afrikansk-amerikansk bakgrunn.

Istedenfor å ta fatt i problemet, har myndighetene prøvd å hindre eller stoppe demonstrasjonene mot rasisme med unødvendig og overdreven vold.

5. Overdreven politivold må ta slutt

Overdreven politivold er et stort problem i mange amerikanske delstater.

I juni tok store deler av USA til gatene for å demonstrere mot politivold, rasisme og diskriminering.

Politivolden skjer av flere grunner:

  • Polititjenestepersoner er ofte dårlig utdannet og har aldri lært å håndtere stressituasjoner på en annen måte enn med væpnet makt.
  • Terskelen for å bruke skytevåpen eller annen potensielt dødelig makt er altfor lav.
  • Politibetjenter som bruker ulovlig vold blir sjeldent straffet.

Amnesty har en lang historie med overvåking og etterforskning av politiets oppførsel over hele verden, inkludert i USA. Vi tar til orde for endring og arbeider for å hindre politivold.

6. Angrep på journalister og hat på nett truer ytringsfriheten

President Trump og deler av hans regjering har ikke bare behandlet kritiske journalister som fiender og gått til delvis svært personlige angrep mot dem.

De har i tillegg prøvd å undergrave folks tillit til pressen i sin helhet og dermed satt en av de viktigste institusjonene for et fungerende demokrati i fare.

I tillegg truet amerikanske myndigheter, med presidenten i spissen, Twitter, Facebook og andre sosiale medieplattformer med sanksjoner da de tok grep mot hatefulle ytringer eller systematisk feilinformasjon som ble spredd av regjeringens støttespillere.

7. Folk på flukt

I 2018 beordret president Trump en politikk med «nulltoleranse» overfor alle asylsøkere som kom til USA over grensen med Mexico.

Siden da har det amerikanske asylsystemet kommet fullstendig ute av kontroll.

Carlos fra Mellom-Amerika ligger på gulvet og smiler til kameraet.
Carlos var bare tre år gammel da han og moren ble fengslet, etter å ha flyktet over grensen fra Mexico. Nå er Carlos fri etter hjelp fra Amnesty - han og moren har fått et nytt liv i USA.

Innvandringspolitikken i USA rammer tusenvis av mennesker som søker sikkerhet i USA:

  • Amnestys siste rapport viser at over 8000 familier ble separert i 2018.
  • Familiene ble fengslet i såkalte "babyjails".
  • Dette ble gjort med en uttalt målsetting om å skremme familier på flukt fra Sentral-Amerika fra å søke asyl i USA.

Etter flere domsavsigelser og massiv kritikk både fra amerikanske medier og internasjonal opinion, måtte amerikanske myndigheter slutte med å skille barn til asylsøkere fra foreldrene sine og sperre dem inn i forskjellige fengsler, gjerne i forskjellige deler av landet.

Men USAs asylpolitikk fortsatte å være umenneskelig. Mange tusen asylsøkere er fengslet i interneringsleire, og amerikanske borgere risikerer fengselsstraff når de bistår mennesker på flukt med mat og vann.

Amnesty forsvarer rettighetene til mennesker på flukt og deres rett til å søke asyl. Våre etterforskere oppsøker områdene som mennesker flykter fra, og rapporterer om forholdene der. Vi sender også etterforskningsteam inn i flyktningmottak- og leirer for å dokumentere hvordan folk på flukt blir behandlet mens de venter på å søke asyl.

8. Bølge av henrettelser på føderalt nivå: Syv personer henrettet siden juli

Denne sommeren gjennomførte USA den første føderale henrettelsen på 17 år. Mannen som ble henrettet var Daniel Lewis Lee.

Dette var i juli 2020. Siden har ytterligere seks personer blitt henrettet.

Dødsdommer i USA er ofte preget av mangel på juridisk prosess, vilkårlighet og rasisme.

Ved å gjennomføre føderale henrettelser tar USA et skritt bakover mot et mer umenneskelig rettsvesen.

Amnesty krever at USAs justisminister William Barr stopper de føderale henrettelsene, og avskaffer metoden for godt. Vi gir oss ikke før alle land i verden har avskaffet dødsstraff.

9. Sårbare grupper rammes av covid-19-pandemien

Befolkningen i USA har blitt rammet hardt av covid-19-pandemien, og noen grupper er ekstra utsatt.

En person med munnbind hilser med hendene.
Covid-19-pandemien har rammet mange sårbare grupper hardt i USA.

Kartlegginger fra forskjellige delstater i USA tyder på at andelen av afro-amerikanere og medlemmer av urfolksgrupper som dør av covid-19 er betydelig høyere enn deres andel i befolkningen.

Dødeligheten av covid-19 er også spesielt høy hos fattige, boligløse eller andre som er i en utsatt livssituasjon – og de er det mange av i USA. I slutten av august hadde over 1000 helsearbeidere i USA dødd av covid-19.

I april lanserte Amnesty USA kampanjen «RightsNow». Kampanjen har som mål å beskytte folkehelsen og støtte menneskene som er mest utsatt under pandemien.

Kampanjen krever at den amerikanske regjeringen plasserer menneskerettighetene i kjernen av sin håndtering av pandemien.

Blant annet krever kampanjen at president Trump og kongressen sikrer:

  • Økt tilgang til helsehjelp.
  • Smittevern på arbeidsplasser.
  • Et sikkerhetsnett for de som mister jobben eller blir permittert.
  • Løslatelse av menneskene som sitter innesperret på såkalte interneringsleire for migranter for å ha søkt asyl i USA. Risikoen for smitte er høy på mange av disse fangeleirene.
  • At våpensalget under pandemien ikke fortsetter å øke.