Ukraina: Russiske styrker må stilles til ansvar for krigsforbrytelser i Kyiv-regionen 

Amnesty International har dokumentert ulovlige luftangrep mot Borodjanka, og utenomrettslige henrettelser i byer og landsbyer, inkludert Butsja, Andriivka, Zdvyzhivka og Vorzel.

I rapporten "He’s Not Coming Back’: War Crimes in Northwest Areas of Kyiv Oblast", er basert på en omfattende etterforskning, dusinvis av intervjuer og en omfattende gjennomgang av materielle bevis.

En delegasjon fra Amnesty International ledet av organisasjonens generalsekretær har besøkt regionen de siste dagene, snakket med overlevende og familier av ofre, og møtt ukrainske ledere.

- Mønsteret av forbrytelser begått av russiske styrker som vi har dokumentert inkluderer både ulovlige angrep på sivile mål og forsettlige drap på sivile, sier Agnès Callamard, Amnesty Internationals generalsekretær.

- Vi har møtt familier som har opplevd at deres kjære er blitt drept i forferdelige angrep, og hvis liv har endret seg for alltid på grunn av den russiske invasjonen. Vi støtter deres krav om rettferdighet, og oppfordrer ukrainske myndigheter, Den internasjonale straffedomstolen og andre til å sørge for at bevis som kan sikre den fremtidige strafferettslige forfølgelsen av disse krigsforbrytelsene blir oppbevart på forsvarlig vis.

- Det er viktig at alle som har beordret eller begått krigsforbrytelser, inkludert hele kommandokjeden, blir stilt til strafferettslig til ansvar.

I Borodjanka konkluderte Amnesty International at minst 40 sivile ble drept i uforholdsmessige og vilkårlige angrep som ødela et helt nabolag og etterlot tusenvis av mennesker hjemløse.

I Butsja og flere andre byer og landsbyer som ligger nordvest for Kyiv dokumenterte Amnesty International 22 tilfeller av ulovlige drap begått av russiske styrker, hvorav de fleste var syntes å være utenomrettslige henrettelser.

Amnesty Internationals etterforskere intervjuet innbyggerne i Butsja, Borodjanka, Novij Korohod, Andrijvka, Zdvizjivka, Vorzel, Makariv og Dmitrivka, og besøkte åstedene for utallige drap i løpet av 12 dager med undersøkelser.

Totalt intervjuet organisasjonen 45 personer som var vitne til eller hadde førstehåndskunnskap om drap på slektninger og naboer begått av russiske soldater, og 39 andre som var vitne til eller hadde førstehåndskunnskap om luftangrepene som rettet mot åtte boligbygg.

Ulovlige luftangrep i Borodjanka

En rekke russiske luftangrep rammet 2. og 3. mars åtte boligbygg i byen Borodjanka, omtrent 60 kilometer nordvest for Kyiv, som var hjem for over 600 familier.

Angrepene ødela både disse bygningene samt dusinvis av omkringliggende bygninger og hus, og drepte minst 40 beboere. De fleste ofrene ble drept i bygningenes kjellere der de hadde søkt tilflukt Andre ble drept mens de oppholdt seg i leilighetene sine.

Om morgenen 2. mars ble minst 23 personer drept i et enkelt angrep som traff Bygning 359 på Tsentralna Street. Ofrene inkluderte fem av Vadim Zahrebelnis slektninger: hans mor Lydia, hans bror Volodimir og kona Yulia, og Yulias foreldre Lubov og Leonid Hurbanov.

Vadim fortalte Amnesty International:

- Vi [Vadim og hans sønn] forlot Bygning 359 like etter klokken 07.00. Men min mor, min bror, hans kone og hennes foreldre insisterte på å bli i kjelleren fordi de var redde for å bli skutt av russiske soldater hvis de gikk ut på gaten. Omtrent 20 minutter etter at vi dro ble Bygning 359 bombet. Alle våre slektninger ble drept, sammen med alle våre naboer.

Vasyl Yarosjenko var nær en av bygningene som ble truffet av et luftangrep. Han fortalte: - Jeg forlot leiligheten min for å gjøre litt arbeid i garasjen, mens min kone var i ferd med å ta et par eldre naboer med ned til kjelleren. Da jeg kom til garasjen, ca 150 meter fra bygningen, var det en stor eksplosjon. Jeg dukket ned bak garasjen. Da jeg så opp så jeg et stort hull i bygningen. Hele den midterste delen av bygningen hadde kollapset – akkurat der beboerne hadde søkte ly i kjelleren. Min kone Halina var blant de drepte. Jeg ser henne fortsatt stå ved døren til leiligheten der vi bodde, hjemmet vårt i 40 år.

Den 1. mars var det en rekke luftangrep rettet mot seks andre bygninger i nærheten. Minst syv mennesker ble drept i angrepet på Bygning 371 på Tsentralna Street, inkludert Vitali Smishchuk, en 39 år gammel kirurg, hans kone Tetiana og deres fire år gamle datter Yeva.

Vitalis mor Ludmila fortalte Amnesty International:

- Etter hvert som situasjonen forverret seg, ble det for farlig å flytte fra en del av byen til en annen. Det var stridsvogner på gatene... Folk var redde for å være ute.

- Jeg snakket med sønnen min og ba ham om å dra, men han var redd for å gå ut. De søkte ly i kjelleren av sikkerhetshensyn. Men bomben ødela den midterste delen av bygningen, der kjelleren var.

Det er ikke kjent at det skal være noen lokaliserte ukrainske militære mål på eller rundt noen av bygningene som ble truffet av luftangrepene i Borodjanka, selv om det tidvis var bevæpnede personer som støttet de ukrainske styrkene og som angivelig skjøt på passerende russiske militære kjøretøy fra eller i nærheten av noen av disse bygningene.

Både bevisste og direkte angrep og uforholdsmessige angrep på sivile mål utgjør krigsforbrytelser.

Ulovlige drap nordvest for Kyiv

Byen Butsja, omtrent 30 kilometer nordvest for Kyiv, ble okkupert av russiske styrker i slutten av februar. Her ble fem menn ble drept av russiske styrker i det som tilsynelatende er utenomrettslige henrettelser. Drapene skjedde på et tun med fem bygninger som ligger rundt en gårdsplass nær krysset mellom Yablunska og Vodoprovidna gate, alle mellom 4. og 19. mars.

Yevhen Petrashenko, en 43 år gammel salgssjef og tobarnsfar, ble skutt i leiligheten sin på Yablunska gate 4.

Yevhens kone Tatiana fortalte Amnesty International at hun var i bygningens kjeller, mens Yevhen hadde blitt værende i leiligheten deres. Han hadde dratt for å hjelpe en nabo da russiske soldater gjennomførte dør-til-dør-søk. Yevhens kropp ble funnet i leiligheten av en nabo neste dag.

Russiske soldater tillot Tatiana å gå inn i leiligheten. Hun forteller:

- Yevhen lå død på kjøkkenet. Han hadde blitt skutt i ryggen, i nærheten av lungene og leveren. Liket hans ble værende i leiligheten til 10. Mars. Da fikk vi begrave ham i en grunn grav på gårdsplassen.

Amnesty Internationals etterforskere fant to kuler og tre patronhylser på åstedet for drapet. Organisasjonens våpenetterforsker identifiserte kulene som 7N12 panserbrytende 9x39mm kuler som bare kan avfyres med spesielle rifler som brukes av noen russiske elitestyrker, inkludert styrkene som har vært stasjonert i Butsja i løpet av denne tiden.

En samling russiske militære dokumenter som ble funnet i Butsja, og som er analysert av Amnesty Internationals etterforskere, gir ytterligere indikasjoner på hvilke militærstyrkene som var involvert. Dokumentene inkluderer vernepliktspapirer og opplæringsoversikten til en sjåfør-mekaniker i det 104. regimentet til de russiske luftstyrkene VDV. Det er verdt å merke seg at noen VDV-enheter er utstyrt med spesielle panserbrytende 9x39 mm kuler.

På den 22. eller 23. mars ble også Leonid Bodnarchuk, en 44 år gammel bygningsarbeider som bodde i samme bygning som Yevhen Petrashenko, drept. Beboere som hadde søkt tilflukt i kjelleren fortalte Amnesty International at russiske soldater skjøt Leonid mens han gikk opp trappen, ogderetter kastet en granat i trappeoppgangen. De fant senere hans lemleste kropp i en blodpøl i trappen.

Amnesty Internationals etterforskere fant store blodflekker over flere trinn i trappene som førte til kjelleren, samt brennmerker og et skademønster på veggen som samsvarer med en granateksplosjon.

I byer og landsbyer i nærheten av Butsja samlet Amnesty International ytterligere bevis og vitnesbyrd om ulovlige drap, inkludert det som synes å være utenomrettslige henrettelser. Noen av de drepte hadde hendene bundet bak ryggen, mens andre bar tydelige tegn på å ha vært utsatt for tortur.

I landsbyen Novij Korohod ble Viktor Klokun, en 46 år gammel bygningsarbeider, drept. Olena Sakhno, hans partner, fortalte Amnesty International at noen landsbyboere kom til henne med Viktors kropp 6. mars. Hun fortalte Amnesty: - Hendene hans var bundet bak ryggen med et stykke hvit plast, og han hadde blitt skutt i hodet.

Oleksij Sychevkis kone Olha (32) og faren Olexandr (62) ble drept da bilkonvoien de reiste med ble beskutt av det han mener var russiske styrker.

Oleksij fortalte Amnesty International:

- Konvoien bestod bare av sivile på flukt. I nesten alle bilene var det barn. Da bilen vår akkurat hadde nådd fram til en rad med trær hørte jeg skudd – først enkeltskudd, deretter skuddsalver.

- Skuddene traff det første kjøretøyet i konvoien, og det stoppet. Vi var det andre kjøretøyet, og vi måtte stoppe også. Så ble vi truffet. Minst seks-syv skudd traff bilen vår. Faren min ble drept øyeblikkelig av en kule i hodet. Min kone ble truffet av metallsplinter. Også min sønn ble truffet.

Amnesty Internationals etterforskere som besøkte Butsja, Borodjanka og andre nærliggende byer og landsbyer i april, etter at ofrene hadde blitt gravd opp, enten fra ruinene til sammenraste bygninger, eller fra grunn, midlertidige grav. Organisasjonen fant at mange familiemedlemmer var misfornøyde med måten ofrenes levninger var blitt behandlet av myndighetene. Familiemedlemmer bekymret seg over at behandlingen av ofrenes levninger var kaotisk, at pårørende ikke ble holdt ordentlig informert, og at ofrene i noen tilfeller ikke var blitt riktig identifisert.

Rettferdighet for ofre for krigsforbrytelser

Utenomrettslige henrettelser begått i internasjonale væpnede konflikter utgjør forsettlige drap, som er en krigsforbrytelse. Vilkårlige og uforholdsmessige angrep som med hensikt rettes mot sivile mål er også krigsforbrytelser.

Alle som har begått eller beordret krigsforbrytelser må holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Under læren om kommandoansvar skal hierarkiske overordnede – inkludert kommandanter og sivile ledere, som ministre og statsoverhoder – som visste eller hadde grunn til å vite om krigsforbrytelser begått av styrkene under deres kommando, men som ikke forsøkte å stoppe dem eller straffe de ansvarlige, også holdes strafferettslig ansvarlig.

Rettsprosessene skal være så omfattende som mulig, og skal sikre at personer som har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og aggresjonshandlinger i Ukraina, fra alle parter i konflikten, blir stilt til ansvar i rettferdige rettssaker, der dødsstraff ikke benyttes.

Rettighetene til ofrene for disse krigsforbrytelsene må stå sentralt i etterforskningen og rettsforfølgelsen. Et rettsoppgjør må sikre ofrenes rett til sannhet, rettferdighet og oppreisning fullt ut.

Les hele rapporten her: