Svekkes skeives rettigheter i et mer autoritært Europa?

Som antatt fikk høyreradikale partier stor oppslutning i helgens Europaparlamentsvalg, og i EUs mest folkerike land, Tyskland og Frankrike, ble det klart at ytre-høyre partiene hadde gjort et brakvalg. I Russland har myndighetene nylig stemplet «den internasjonale lhbt+-bevegelsen» som ekstremistisk. Amnesty ønsket derfor å invitere til et møte for å snakke om hvordan dette påvirker skeives liv og rettigheter, inkludert i Norge.

Amnesty har tidligere dokumentert at den digitale hetsen mot skeive i Norge er økende, og spesielt mot transpersoner.

Hva ble diskutert?

Ane Tusvik Bonde, Øst-Europa-rådgiver i Amnesty innledet om betydningen av russisk retorikk og informasjonskrig mot skeives rettigheter, samt situasjonen for skeive i Russland og Ukraina.

I første debatt deltok Harald Klungtveit, redaktør i Filter Nyheter, Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H) og leder i Europabevegelsen og Mina Skouen, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité.

De diskuterte Europaparlamentsvalget og konsekvensene av fremveksten av høyreradikale partier i Europa, samt hvordan dette påvirker skeives liv.

I andre debatt deltok Danby Choi, redaktør i Subjekt, Christian Lomsdalen, styreleder i Human-Etisk Forbund og Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty. De diskuterte om fremveksten av høyreradikale partier i Europa gir «gjenklang» i Norge, og på hvilken måte den såkalte «transdebatten» er et eksempel på dette.

Her viste blant annet Patricia Kaatee til nye tall fra Respons Analyse, som viser at Norge fortsatt har en vei å gå når det kommer til holdninger mot skeive. Transdebatten er fortsatt det tydeligste eksempelet på dette. Rapporten viser også at menn er mer kritiske til transpersoner enn kvinner.

Debattleder var som alltid Eirik Bergesen - politisk kommentator, programleder og tidligere diplomat.