Søkeresultat

I rasende fart driver lokale kinesiske myndigheter med utsalg av delvis tett bebodde landområder til private entrepenører. Beboerne risikerer å bli fordrevet med makt og delvis ekstrem vold, eller å bli levende begravd av bulldoserne.

Amnesty frykter for sikkerheten til den blinde aktivisten Chen Guangcheng, som nylig rømte fra husarrest.

Kina trenger den frie informasjonsflyten på internett for å nå sine økonomisk vekstmål. Det kan på sikt tvinge makthaverne til økt åpenhet og toleranse, mener Kina-forsker Johan Lagerkvist.

Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at ”Borgere i Folkerepublikken Kina skal ha talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet.”

Kina er raskt i ferd med å bli en av verdens største våpeneksportører, desverre med en type våpeneksport omgitt av hemmelighold og uansvarlighet. For eksempel har Kina solgt 200 militærkjøretøyer til Sudan, samt drevet jevnlig forsyning til Myanmar og bevæpning av Nepals sikkerhetsstyrke. Dette viser noen av funnene i Amnestys nye rapport om kinesisk våpeneksport.

Informasjon om dødsstraff er hemmeligstemplet i Kina, men allikevel vet vi med sikkerhet at ingen steder i verden blir det henrettet så mange personer som nettopp her.

Oppfordringer via internett om å starte en egen ”Sjasminrevolusjon” i Kina, etter mønster fra Nord-Afrika og Midtøsten, har resultert i at myndighetene har iverksatt den største massearrestasjonen av kinesiske aktivister i Kina på mange år.

Kina henrettet flere mennesker enn resten av verden til sammen i 2008, ifølge en ny rapport fra Amnesty International. Den globale trenden er likevel synkende.

Minst et titalls medlemmer av uigurbefolkningen i Kina forsvant på mistenkelig vis etter en demonstrasjon i byen Urumqi i juli 2009. Tre år etter er de fortsatt sporløst forsvunnet.