Kina: Hvor er de forsvunnede uigurene?

- I nesten tre år har jeg ikke visst hvor min sønn er, om han er levende eller død, fortalte Patigul Eli, mor til savnede Imammemet Eli, til Radio Free Asia.

Hun ble fortalt at hennes sønn hadde blitt avhørt flere ganger og blitt utsatt for tortur av to tidligere innsatte som delte en celle med Imammemet.

Patigul Eli er kun en av trolig hundrevis av familier som savner et familiemedlem og ikke aner hvor de befinner seg.

I løpet av den siste måneden har flere familier stått frem med historier om hvordan uigurer har forsvunnet. Kun 19 av disse familiene har gitt tillatelse til at deres navn offentliggjøres. Disse familiene er mest sannsynlig bare en liten del av de med forsvunnede slektninger.

- Tre år er gått, og regjeringen forsøker fremdeles å stanse folk fra å snakke ut om juli 2009, sier Catherine Baber, Amnesty Internationals direktør i for Asia-Pacific.

- Kinesiske myndigheter må informere om de "forsvunnede", og avslutte forfølgelsen av deres familiemedlemmer som søker svar.

Kvelden forsvinningene startet

En varm kveld 5. juli 2009 samlet tusenvis av uigurer seg til protest på Folkets plass i den nord-østlige kinesiske byen Urumqi. Demonstrantene krevde full etterforskning av "Shaoguan-hendelsen", et slagsmål i Sør-Kina ti dager tidligere, der to migrantarbeidere med uigurbakgrunn ble drept.

Uigur-demonstrantene hevdet at myndighetene hadde mislyktes i å beskytte Uigur-arbeiderne, samt at de hadde unnlatt å arrestere Han-kinesere som var mistenkt for drapene.

Protestene startet fredelig, men det brøt ut opptøyer etter at politiet reagerte med vold mot demonstrantene.

Sammenstøt etterlot 197 døde

Etter år med oppdemmet sinne, stormet medlemmer av Uigur-samfunnet mot Han-kineserne, som i sin tur gjengjeldte angrepet.

Ifølge offisielle tall døde 197 mennesker i den påfølgende volden, de fleste av disse Han-kinesere.

Vitneutsagn samlet inn av Amnesty International etter uroen sår tvil om den offisielle versjonen av hendelsene, og viser til unødvendig og overdreven bruk av makt av politiet mot Uigur-demonstranter.

De skal også ha skutt direkte inn i folkemengder.

Massearrestasjoner og trusler

Massearrestasjoner fulgte urolighetene, med husransakelser som resulterte i vilkårlig fengsling av hundrevis, om ikke tusenvis, av mennesker. Flere rapporter beskriver utbredte forsvinninger, samt tortur og mishandling av uigurene.

Ni mennesker ble henrettet i november 2009 for å ha medvirket til opptøyene. Deres identitet og etnisiske tilhørighet er usikker, men ifølge myndighetene skal åtte av dem ha vært uigurer.

Familier som har søkt informasjon om sine savnede slektninger har blitt skremt, fengslet og truet av myndighetene i et forsøk på å stoppe dem fra å lete etter sine kjære.

Går ut offentlig om savnede

Til tross for dette har dusinvis av Uigur-familier den siste måneden gått ut offentlig med historier om forsvunnede familiemedlemmer etter juli 2009.

Den yngste var bare 16 år på forsvinningstidspunktet.

En slakter, en bilmekaniker, en restaurantsjef, en bussjåfør, en gatefruktselger, en kokk, en student og en nyutdannet er blant de savnede.

300 henvendelser

Wang Mingshan, sjefen for sikkerhetsavdelingen i Urumqi, skal angivelig ha sagt at han har mottatt 300 henvendelser fra familier som ønsker hjelp til å finne slektninger.

Ifølge ett familiemedlem er det mer enn to hundre familier i ett fylke i Hotan-området alene med forsvunnede slektninger. Mange av disse familiene har vært redde for å stå frem med sine historier i frykt for reaksjoner fra myndighetene.

I stedet for hjelp fra myndighetene, beskriver mange familiemedlemmer år med trusler, og til og med forvaring, for å oppsøke myndighetene og lete etter informasjon.

Familiene som sto frem offentlig med sine historier i intervjuer med Radio Free Asia beskriver intensivert overvåking, trusler og ordre om å slutte å snakke med utenlandske medier.

Søker svar

Noen sier de ikke engang søker oppreisning eller erstatning fra myndighetene for forsvinningen av deres kjære. De ønsker bare å vite om sine familiemedlemmer og venner er døde eller levende.

Noen har beskrevet hvordan det å leve med usikkerheten på mange måter har vært hardere i det lange løp, enn om de hadde blitt informert om skjebnen til sine kjære.

Flere FN-organer, blant annet Komiteen mot tortur og Menneskerettighetskomiteen, har i en rekke tilfeller pekt på myndighetenes brudd på familienes rett til å vite hva som har skjedd med sine slektninger. Komiteene understreker også at myndighetene bryter forbudet mot tortur og annen mishandling.

"Gå hjem"

Flere av de forsvunnede tok ikke selv del i protestene den 5. juli tilbake i 2009.

På dagen før demonstrasjonene var 33 år gamle Turghun Obulqasim på jobb på kjøkkenet på Huaqiao hotellet i sentrum av Urumqi.

For å beskytte sine ansatte, stengte Obulqasims sjef Salfurat restauranten og låste dørene etter uroen brøt ut.

Han lot staben bo på hotellet de påfølgende dagene slik at de ikke måtte risikere å gå ut på gatene under protestene. Men fire dager senere ble Turghun tatt med av politiet sammen med 70 andre ansatte i hotellets restauranter.

Obulqasims kone Merhaba sa at hun har gått til myndighetene utallige ganger på jakt etter informasjon om sin mann, men hver gang får hun det samme svaret: "Gå hjem og ta deg av barna. Vi vil komme tilbake til deg. "

Det har de foreløpig ikke gjort.

FAKTA:

• 20 millioner mennesker fra 47 ulike etniske grupper bor i Xinjiang. Den autonome regionen nordvest i Kina grenser til Afghanistan, Russland og flere sentralasiatiske land.
• Rundt 8,3 millioner av befolkningen tilhører den muslimske folkegruppen uigurene, som lenge har følt seg sosialt og økonomisk marginalisert i Kina.
• Uigurenes nasjonalisme blusset opp på 1990-tallet, og radikale islamistiske grupper kjemper for et eget hjemland for uigurene, kalt Øst-Turkestan.
• Kina bekjemper alle tendenser til separatisme og har stemplet flere uigurgrupper som terrorister med bånd til al-Qaida.
• Menneskerettsgrupper beskylder på sin side Kina for å utnytte terrorpåstandene for å slå ned på grupper som kjemper for minoritetens rettigheter.

Kilde: NRK

Foto: Privat. Uigur-demonstranter i Gulja den 5. februar 1997.

ANDRE KJENTE FORSVINNINGER:

• Mexico: I forbindelse med det meksikanske myndigheter kalte antiterror- og antinarkotika-operasjoner, registrerte Amnesty International minst 70 forsvunnede mennesker i 1998. Det er fortsatt flere enn 400 uoppklarte "forsvinninger" fra 70- og 80-tallet.
• Nepal: I 2004 registrerte Amnesty International 378 "forsvunnede" i Nepal. Ifølge en rapport står sikkerhetsstyrkene, som kjempet mot det kommnistiske partiet frem til 2006, bak mange av forsvinningene.
• Argentina: Under det militære diktaturet mellom 1976-1983 anslår man at 30.000 personer regnet som "fiender av militærstyret" ble kidnappet, holdt i fangenskap, utsatt for tortur og mange ble drept. Disse ble kalt "de forsvunnende" - los desaparecidos" - og det er mange mennesker man fortsatt ikke vet hva hendte med. De tidligere presidentene Rafael Videla og Reynaldo Bignone ble i år dømt for å ha stått bak systematisk kidnapping av barn. Rettssaken er en del av et viktig oppgjør med Argentinas voldelige fortid.