I aksjon for Kina
Hundrevis av kinesiske menneskerettighetsforkjempere trosset kinesiske myndigheters advarsler og kom til Oslo for å markere tildelingen av Nobels Fredspris til Liu Xiaobo.
Publisert:
14. Des 2010, kl. 14:08
|
Sist oppdatert:
15. Des 2010, kl. 15:08
- Tildelingen av Nobels Fredspris var en verdig markering og en inspirasjon for menneskerettighetsforkjempere i Kina og i resten av verden. Samtidig var tildelingen en viktig anledning for å markere dissens og skape en felles plattform for det videre menneskerettighetsarbeidet i Kina, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Amnestys Nobel-aktiviteter
Amnesty International arrangerte demonstrasjon utenfor Den kinesiske ambassaden i Oslo torsdag ettermiddag. Parolene lød "Free Liu Xiaobo!" og "Free all prisoners of conscience in China!". Amnesty forsøkte å overlevere nær 100 000 signaturer med krav om løslatelse av Liu Xiaobo, som Den kinesiske ambassaden tradisjonen tro nektet å ta i mot.
Frokostseminaret dagen etter utdypet kritikken av menneskerettighetssituajonen i Kina og Liu Xiaobos situasjon. Amnesty videooverførte seminaret samtidig som Amnesty i Hongkong simultanoversatte via twitter slik at også kinesere på fastlandet kunne følge seminaret og spille inn sine spørsmål og kommentarer til panelet.
Fakkeltoget senere på kvelden samlet omlag 1200 mennesker som gikk fra Youngstorget til Grand Hotel for å vise sin støtte til fredsprisvinneren. Amnesty fikk projisert et bilde av Liu Xiaobo på fasaden av Grand Hotel som en symbolsk markering av fredsprisvinnerens fravær. Det er første gang siden 1936 at verken fredsprisvinneren eller hans familie kan være tilstede for å ta i mot fredsprisen. Liu Xiaobos kone Liu Xia har sittet i husarrest i Beijing i snart to måneder, helt siden fredspristildelingen ble offentliggjort.
Menneskerettigheter er et ufravikelig krav
- Kina har gjort enorme økonomiske framskritt. Dette fristiller imidlertid ikke kinesiske myndigheter fra å beskytte menneskerettighetene. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet er nedfelt i internasjonal menneskerettighetslov som også Kina har sluttet seg til, sier John Peder Egenæs.
- Vi oppfordrer kinesiske myndigheter til å se dette som en mulighet til forandring framfor å forsøke å forhindre fri meningsutveksling. Deres handlemåte den siste tiden understreker faktisk Liu Xiaobos budskap om behovet for beskyttelse av universelle menneskerettigheter og demokratisk reform. Kinesiske myndigheter må sørge for at landets innbyggere fritt kan uttrykke sine meninger uten redsel for represalier, avslutter Egenæs.
Amnestys Nobel-aktiviteter
Amnesty International arrangerte demonstrasjon utenfor Den kinesiske ambassaden i Oslo torsdag ettermiddag. Parolene lød "Free Liu Xiaobo!" og "Free all prisoners of conscience in China!". Amnesty forsøkte å overlevere nær 100 000 signaturer med krav om løslatelse av Liu Xiaobo, som Den kinesiske ambassaden tradisjonen tro nektet å ta i mot.
Frokostseminaret dagen etter utdypet kritikken av menneskerettighetssituajonen i Kina og Liu Xiaobos situasjon. Amnesty videooverførte seminaret samtidig som Amnesty i Hongkong simultanoversatte via twitter slik at også kinesere på fastlandet kunne følge seminaret og spille inn sine spørsmål og kommentarer til panelet.
Fakkeltoget senere på kvelden samlet omlag 1200 mennesker som gikk fra Youngstorget til Grand Hotel for å vise sin støtte til fredsprisvinneren. Amnesty fikk projisert et bilde av Liu Xiaobo på fasaden av Grand Hotel som en symbolsk markering av fredsprisvinnerens fravær. Det er første gang siden 1936 at verken fredsprisvinneren eller hans familie kan være tilstede for å ta i mot fredsprisen. Liu Xiaobos kone Liu Xia har sittet i husarrest i Beijing i snart to måneder, helt siden fredspristildelingen ble offentliggjort.
Menneskerettigheter er et ufravikelig krav
- Kina har gjort enorme økonomiske framskritt. Dette fristiller imidlertid ikke kinesiske myndigheter fra å beskytte menneskerettighetene. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet er nedfelt i internasjonal menneskerettighetslov som også Kina har sluttet seg til, sier John Peder Egenæs.
- Vi oppfordrer kinesiske myndigheter til å se dette som en mulighet til forandring framfor å forsøke å forhindre fri meningsutveksling. Deres handlemåte den siste tiden understreker faktisk Liu Xiaobos budskap om behovet for beskyttelse av universelle menneskerettigheter og demokratisk reform. Kinesiske myndigheter må sørge for at landets innbyggere fritt kan uttrykke sine meninger uten redsel for represalier, avslutter Egenæs.