Slik rammer koronakrisen menneskerettighetene
Når skoler stenges og folk blir bedt om å være hjemme, kan livet endre seg drastisk.
Karantene og færre sosiale kontaktpunkt kan føre til økt vold i hjemmet. Dette rammer både kvinner og barn. Antall varslinger om vold i hjemmet har økt i Kina. Nå melder også kvinneorganisasjoner om lignende signaler i Europa.
De fleste regjeringer har ratifisert minst én menneskerettighetsavtale som krever at de garanterer retten til helse. I sammenheng med koronaviruset betyr dette å sikre at forebyggende pleie, varer og tjenester er tilgjengelig for alle.
Men sårbare grupper faller utenfor. Det er for eksempel umulig å unngå folkemengder når man bor i en overfylt flyktningeleir, eller holde hendene rene når man deler vannkran med mange hundre andre. Det er heller ikke mulig å holde seg hjemme når man ikke har et hjem.
Foto: REUTERS/Edgard Garrido
Dette er et sentralt aspekt av retten til helse, men vi har allerede sett myndigheter ignorere den.
I desember 2019 delte leger i Wuhan, Kina, sin frykt for pasienter med luftveissymptomer med kollegene. De ble umiddelbart sensurert og irettesatt av de lokale myndighetene for å ha "spredt rykter".
Myndighetene i regionen Jammu og Kashmir har fortsatt å begrense tilgang til internettjenester. Dette gjør det ekstremt vanskelig for mennesker å få tilgang til viktig informasjon om utbredelse og spredning av viruset, samt hvordan de kan beskytte seg.
Alle har rett til å bli informert om trusselen COVID-19 utgjør for deres helse og tiltakene for å dempe risiko for smitte.
Myndigheter kan prøve å utnytte panikken rundt koronaviruset for å skjule hvordan de behandler sin egen befolkning.
Sensur, diskriminering og andre brudd på menneskerettighetene har ingen plass i kampen mot koronaviruset. Amnesty vil fortsette å avsløre myndigheters maktmisbruk og holde dem ansvarlig.
Mennesker som jobber i den uformelle sektoren har større sannsynlighet for at rettighetene deres blir påvirket negativt av COVID-19 og tiltakene for å hindre smitte.
Helsearbeidere er i frontlinjen av denne pandemien. De fortsetter å levere tjenester, til tross for den personlige risikoen for dem og deres familier. Myndighetene må sikre verneutstyr av god kvalitet, informasjon, opplæring og psykososial støtte til personalet. Mennesker i andre jobber, inkludert fengselsansatte, har også høyere risiko for eksponering, og bør beskyttes.
Myndighetene må sørge for at alle har tilgang til sosial trygghet - inkludert sykepenger, helsehjelp og foreldrepermisjon - der de ikke er i stand til å jobbe på grunn av viruset.
Det rapporteres om anti-kinesisk eller anti-asiatisk fremmedfrykt i flere land. Samtidig kalte USAs president Donald Trump COVID-19 for et "kinesisk virus". I London ble en student fra Singapore banket opp i et rasistisk angrep.
Frykten for smitte er ingen unnskyldning for rasisme eller diskriminering. Regjeringer rundt om i verden må ha nulltoleranse for dette.