Bilde

Slik rammer koronakrisen menneskerettighetene

Her er seks eksempler på hvordan koronakrisen vil påvirke rettighetene til mennesker verden over. 
1. Økt vold i hjemmet

Når skoler stenges og folk blir bedt om å være hjemme, kan livet endre seg drastisk.

Karantene og færre sosiale kontaktpunkt kan føre til økt vold i hjemmet. Dette rammer både kvinner og barn. Antall varslinger om vold i hjemmet har økt i Kina. Nå melder også kvinneorganisasjoner om lignende signaler i Europa.

2. Ikke tilstrekkelig helsehjelp

De fleste regjeringer har ratifisert minst én menneskerettighetsavtale som krever at de garanterer retten til helse. I sammenheng med koronaviruset betyr dette å sikre at forebyggende pleie, varer og tjenester er tilgjengelig for alle.

Men sårbare grupper faller utenfor. Det er for eksempel umulig å unngå folkemengder når man bor i en overfylt flyktningeleir, eller holde hendene rene når man deler vannkran med mange hundre andre. Det er heller ikke mulig å holde seg hjemme når man ikke har et hjem.

3. Nektes tilgang til informasjon

Dette er et sentralt aspekt av retten til helse, men vi har allerede sett myndigheter ignorere den.

I desember 2019 delte leger i Wuhan, Kina, sin frykt for pasienter med luftveissymptomer med kollegene. De ble umiddelbart sensurert og irettesatt av de lokale myndighetene for å ha "spredt rykter".

Myndighetene i regionen Jammu og Kashmir har fortsatt å begrense tilgang til internettjenester. Dette gjør det ekstremt vanskelig for mennesker å få tilgang til viktig informasjon om utbredelse og spredning av viruset, samt hvordan de kan beskytte seg.

Alle har rett til å bli informert om trusselen COVID-19 utgjør for deres helse og tiltakene for å dempe risiko for smitte.

4. Maktmisbruk når verden ser en annen vei

Myndigheter kan prøve å utnytte panikken rundt koronaviruset for å skjule hvordan de behandler sin egen befolkning.

Sensur, diskriminering og andre brudd på menneskerettighetene har ingen plass i kampen mot koronaviruset. Amnesty vil fortsette å avsløre myndigheters maktmisbruk og holde dem ansvarlig.

5. Risikerer helsen på jobb

Mennesker som jobber i den uformelle sektoren har større sannsynlighet for at rettighetene deres blir påvirket negativt av COVID-19 og tiltakene for å hindre smitte.

Helsearbeidere er i frontlinjen av denne pandemien. De fortsetter å levere tjenester, til tross for den personlige risikoen for dem og deres familier. Myndighetene må sikre verneutstyr av god kvalitet, informasjon, opplæring og psykososial støtte til personalet. Mennesker i andre jobber, inkludert fengselsansatte, har også høyere risiko for eksponering, og bør beskyttes.

Myndighetene må sørge for at alle har tilgang til sosial trygghet - inkludert sykepenger, helsehjelp og foreldrepermisjon - der de ikke er i stand til å jobbe på grunn av viruset.

6. Utsettes for diskriminering og rasisme

Det rapporteres om anti-kinesisk eller anti-asiatisk fremmedfrykt i flere land. Samtidig kalte USAs president Donald Trump COVID-19 for et "kinesisk virus". I London ble en student fra Singapore banket opp i et rasistisk angrep.

Frykten for smitte er ingen unnskyldning for rasisme eller diskriminering. Regjeringer rundt om i verden må ha nulltoleranse for dette.