Bilde
Amnesty er ute i felt og dokumenterer selskapers menneskerettighetsbrudd. Samtidig bidrar vi til opplæring av bedrifter.

Problemet

Det er positivt at det nå er høyere bevissthet omkring bedrifters samfunnsansvar, og at det finnes frivillige ordninger som selskaper kan tilslutte seg der de forplikter seg til å respektere menneskerettighetene.

Samtidig finnes det fortsatt mange norske og internasjonale selskaper som ikke har retningslinjer eller systemer på plass for å sikre at de ikke, direkte eller indirekte, bryter menneskerettighetene i de landene de er tilstede i, eller at deres partnere gjør det.

I dag har et stort antall norske selskaper virksomhet i land der det foregår alvorlige menneskerettighetsbrudd. Det finnes dessverre flere eksempler på hvordan norske og internasjonale selskaper hjemme og i utlandet ikke respekterer menneskerettighetene.

Amnestys egen etterforskning og dokumentasjon på selskaper som bryter menneskerettighetene viser at det ikke er tilstrekkelig med frivillige ordninger for bedriftenes samfunnsansvar.

Amnesty mener at næringslivet må:

  • Ha en policy på menneskerettigheter
  • Ha opplæring av sine ansatte i selskapets egen policy
  • Foreta en analyse av selskapets virksomhet som kartlegger den faktiske risikoen for å bryte menneskerettighetene, og etablerer de nødvendige tiltak for å møte disse
  • Definere målbare mål for selskapets arbeid med menneskerettigheter
  • Sørge for at respekt for menneskerettighetene er nedfelt i kontrakter med partnere og leverandører
  • Monitorere og rapportere på selskapets arbeid for sikre at respekten for menneskerettighetene ivaretas

Vi er opptatt av at selskaper skal kunne holdes ansvarlige når de direke eller indirekte bryter menneskerettighetene, og at de menneskene som får sine liv eller livsgrunnlag ødelagt skal få sin sake hørt og få oppreisning.

Myndighetene har det overordnete juridiske ansvaret for å sikre at menneskerettighetene ikke brytes. Amnesty arbeider for at myndighetene må opprette bindende nasjonale retningslinjer for hvordan selskapene skal ivareta sitt samfunnsansvar og en Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar.

Vi mener det er i næringslivets egeninteresse og en god investering å ha en god policy på plass og å gjøre grundige risikoanalyser. Med en god beredskap på plass reduseres betraktelig selskapets risiko for at det skal gå galt med alle de negative konsekevenser det innebærer.

Bindende retningslinjer innebærer at alle stiller likt, og at det ikke skal være opp til det enkelte selskap å velge om de skal være aktsomme.

Erfaring viser dessuten at det er konkurransevridende i positiv forstand at et selskap har god policy på menneskerettigheter, foretar grundige risikoanalyser og har gode monitoreringssystemer på plass; dette er noe som stadig flere investorer og potensielle partnere er opptatt av.

Slik jobber Amnesty med næringslivets ansvar: 

Etterforsker næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd

Amnesty er ute i felt og dokumenterer menneskerettighetsbrudd og alvorlig miljøødeleggelse som selskaper er ansvarlige for, vi krever at selskaper og myndigheter tar sitt ansvar for overgrepene og ødeleggelsene som er gjort, at de ansvarlige holdes ansvarlig og at ofrene får oppreisning.

Går i dialog med bedrifter

Vi er opptatt av ikke bare å fokusere på problemer, men også å kunne bidra til løsninger. Vi er derfor åpne for å gå dialog med de selskaper som ønsker å få Amnestys innspill på tematiske og landspesifikke utfordringer.

Konfrontasjon og aksjon

Overfor selskaper som direkte eller indirekte er ansvarlig for menneskerettighetsbrudd, og som ikke er åpne for dialog om dette og hvordan de kan bli bedre, vil Amnesty konfrontere og for eksempel iverksette medlemsaksjoner og kampanjer.

Lobbyvirksomhet

Amnesty har medarbeidere med stor kompetanse på næringslivets samfunnsansvar. Vi driver utstrakt lobbyvirksomhet overfor nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner, som EU og FN, for å få så gode nasjonale og internasjonale standarder som mulig for å sikre at næringslivet respekterer menneskerettighetene, og for at ofrene for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd får ivaretatt sine rettigheter.

Driver egen organisasjon i tråd med menneskerettighetene

Amnesty jobber også på vår side med å drive organisasjonen på en åpen og samfunnsbevisst måte. Hvert år legger vi ut regnskapet vårt, og alle strategier og planer ligger tilgjengelig på nettsiden. Vi etterstreber å praktisere samme gjennomsiktlighet som vi ønsker at alle bedrifter skal ha. Og vi har en omfattende screening av de selskapene som vi kjøper vårt aksjonsmateriale fra, som for eksempel T-skjorter og nett.

Samarbeid med bedrifter
Bilde
Bildet viser soloppgang i Guantánamobukten på Cuba, hvor fremdeles rundt 50 personer sitter fengslet. De fleste uten tiltale. På det meste, i 2003, satt 680 personer fanget her.

God "drahjelp" fra Hydro og Statoil

To ganger har Amnesty Norge bedt de to norske selskapene om å være en ekstra «muskel».

I 2002 ble nigerianske Amina Lawal dømt til døden av en sharia-domstol i Nigeria. Hennes forbrytelse var å ha fått et et barn utenfor ekteskap. Amnesty Internasjonal aksjonerte internasjonalt for henne, og Amnesty Norge kontaktet Statoil og Hydro og ba om deres støtte for å få stanset henrettelsen av Amina. Hydro kontaktet den norske ambassaden i Nigeria og oppfordret norske myndigheter til å forsøke å stanse henrettelsen. Statoil hadde den gang, som nå, virksomhet i Nigeria. Både Hydro og Statoil la Amnestys aksjon ut på sine intranettsider slik at de ansatte kunne være med på aksjonen. I 2003 ble Amina «frikjent» og løslatt.

I 2004 ble 18 år gamle Leyla Mafi arrestert og dømt til døden i Iran for seksuell omgang med familiemedlemmer og prostitusjon. Leyla var blitt voldtatt av sine tre brødre. Brødrene ble frikjent og løslatt, men Leyla skulle henrettes. Siden hun var 8 år hadde familien tvunget henne til prostitusjon. Amnesty startet en internasjonal aksjon for å redde Leyla, og kontaktet Statoil og Hydro for å få deres «drahjelp» for å redde henne. Den gang hadde begge selskapene virksomhet i Iran. Begge selskapene ba den norske ambassaden i Teheran om å ta opp saken til Leyla med iranske myndigheter, og begge la Amnestys aksjon ut på selskapenes intranettsiden med oppfordring til de ansatte om å støtte aksjonen. I 2006 ble Leyla frikjent og løslatt.