Hva mener Amnesty om Telenors håndtering av situasjonen under militærkuppet i Myanmar? Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal kommenterer.
Publisert: 16. Feb 2021, kl. 08:14 | Sist oppdatert: 16. Feb 2021, kl. 08:30

Militærkuppet i Myanmar 1. februar har ført til store fredelige demonstrasjoner i landet. Politiet og sikkerhetsstyrkene tar i bruk stadig sterkere virkemidler for å slå ned demonstrantene.

I motsetning til alle de andre telemobilselskapene i landet som taust har fulgt kuppmakernes dekreter om å stenge ned nettet, har Telenor med sin åpenhet og tydelig tale valgt å utfordre generalene. Valgene de må ta fremover blir ikke noe mindre viktige.

Foto: Anadolu Agency via Getty Images

Fratas retten til å kommunisere

Det er myndighetene i Myanmar som har det overordnede ansvaret for å beskytte menneskerettighetene i landet og etterleve folkeretten.

Når de militære makthaverne som nå styrer landet etter kuppet beslutter å stenge ned internett og telekommunikasjon og anvende dekreter og lover for å pålegge telemobilselskapene i landet å gjøre dette, fratar de befolkningen retten til å kommunisere på nettet og på mobiltelefon med hverandre og utenverden.

Til tross for at kuppmakerne benekter det er det dokumentert at de bruker våpen og skyter med skarp mot de som protesterer i gatene. Folket protesterer mot kuppet og arrestasjonen av regjeringsleder Aung San Suu Kyi og hennes partifeller i Nasjonalligaen for demokrati (NLD) som vant valget i november 2020 med 60% av stemmene.

Åpnet for utenlandske investeringer

Da Myanmar gradvis beveget seg i en mer demokratisk retning i 2011 ble etter hvert utenlandske investeringer og selskaper ønsket velkommen av både regimet og demokratibevegelsen.

Med sin historisk nære dialog og støtte til demokratibevegelsen ble norske myndigheter en aktiv aktør i å fremme og legge til rette for norsk næringsliv, inkludert Telenor, i Myanmar.

Da Telenor i 2014 etablerte seg i Myanmar var de tydelige på at deres mål var å gjøre internett og mobiltelefoner tilgjengelig for alle, ikke bare for en eksklusiv elite.

Gjentatte ganger, særlig de siste årene, er Telenor og de andre telemobiloperatørene i Myanmar blitt pålagt av myndighetene å stenge ned nettet. I henhold til internasjonal rett så har myndighetene i et land anledning til å gjøre dette i hovedsak når det handler om å ivareta nasjonal sikkerhet. Problemet i Myanmar er at nedstengningene har kommet stadig oftere og vart stadig lenger, og myndighetene er blitt kritisert for at nedstengningene ikke står i forhold til hva det skulle være behov for.

Telenors håndtering

Ved nedstengningene er Telenor den eneste av telemobiloperatørene i landet som har gått offentlig ut med en pressemelding og informert om at de er blitt pålagt å stenge ned nettet og beklaget dette. De andre selskapene har stilltiende fulgt påleggene.

I forbindelse med militærkuppet 1. februar i år ble Telenor og de andre telemobilselskapene på nytt pålagt å stenge nettet. Også denne gangen har Telenor, som eneste telemobilselskap, gått ut offentlig og informert om at de er blitt pålagt å stenge nettet, og de har vært tydelige i sin kritikk av at regimets krav om nedstenging er i strid med menneskerettighetene, og oppfordret regimet til å respektere disse og åpne nettet. De strakk seg langt i å forsøke å holde nettilgangen åpen og bidro til at mye informasjon om kuppet faktisk kom ut.

Det står respekt av den tydelige linjen Telenor har lagt seg på her.

Vi har full forståelse for at Telenors viktigste prioritering rett etter kuppet er å ta vare på sine ansatte i Myanmar og få nettet opp igjen. Men, til tross for at Telenor har bidratt til at mobiltelefon og tilgang til nettet er blitt tilgjengelig for millioner av mennesker i Myanmar og at de er et selskap som sier ifra der andre tier, så må Telenor ta stilling til hva mer eller annet det er mulig for dem å gjøre for å unngå å bli et verktøy som kuppmakerne bruker for å kneble eller overvåke egen befolkning.

Dersom et slikt handlingsrom ikke finnes, kuppmakernes brutalitet fortsetter, og nettet fortsetter å stenges ned uten at det kan legitimeres i henhold til internasjonal rett, vil Telenor måtte ta stilling til om en videre tilstedeværelse i Myanmar er i samsvar med selskapets egne verdier og prinsipper.