Iran

Aktuelt:

Hvorfor tar det iranske folket til gatene?

Jina Aminis død har utløst store protester over hele Iran. Hundretusener har tatt til gatene for å protestere mot den brutale undertrykkelsen som overskygger livene deres.

Blant annet krever demonstrantene:

• at diskrimeringen av kvinner opphører
• en slutt på den brutale undertrykkelsen kurdere og balutsjere opplever
• ytringsfrihet og et rettferdig rettssystem

Kort sagt krever de at staten Iran endres grunnleggende, fra et av verdens mest undertrykkende land til et land der menneskene kan leve i frihet.

Myndighetene svarer med vold

Iranske myndigheter har reagert på protestene som de alltid gjør, med ytterste brutalitet. Vi vet fra interne dokumenter som ble lekket til Amnesty at Irans militære ledelse rett fra begynnelsen beordret militæret og politiet å slå ned demonstrasjonene så brutalt at andre skremmes fra å gå på gatene.

Og det har dessverre også skjedd: Amnestys etterforskere har kartlagt rundt 160 navngitte personer, inkludert mange barn, som har blitt drept av sikkerhetsstyrkene. Mørketallene på antall drepte er store.

Mange blir dømt til døden

Flere titalls av demonstrantene har blitt tiltalt for handlinger Iran har dødsstraff for. Det er straffbare handlinger som «fiendskap mot Gud» eller «moralsk forfall på jorden» som kan brukes på hva som helst hvis myndighetene har bestemt seg for å dømme noen til døden.

Amnesty har lansert en underskriftsaksjon for å stanse dødsdommene. Signer aksjonen her.

Hva gjør Amnesty med situasjonen?

Mens myndighetene gjør alt de kan for å hindre at informasjon om overgrepene skal nå utlandet, jobber Amnesty for å sikre at deres forbrytelser blir kjent.

Våre etterforskere snakker med vitner, de analyserer videoer, bilder og lokale avisoppslag, de samarbeider med andre eksperter for å få sannheten ut i lyset.

Samtidig jobber Amnesty også for å mobilisere det internasjonale samfunnet. Dette har bidratt til at FNs menneskerettighetsråd nå undersøker hvilke iranske ledere som kan holdes internasjonalt strafferettslig ansvarlig.

Én ting til du må vite om vårt arbeid i Iran...

Arbeidet i Iran er ressurskrevende. Vi dokumenterer dødsdommer og aksjonerer for å hjelpe mennesker som sitter på dødscellene.

Samtidig jobber vi for å påvirke myndighetene, for at flere skal få ytre seg og leve i frihet.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet

Det som er spesielt viktig for iranerne som nå er i gatene for å kreve frihet, er den store internasjonale solidariteten de ser. Det sender et budskap til Irans makthavere om at deres forbrytelser blir sett.

Hvordan er situasjonen for menneskerettighetene?

Menneskerettighetssituasjonen i Iran har forverret seg alvorlig.

Amnestys årsrapport for 2021 viser blant annet at:

• Myndighetene undertrykker retten til ytrings- og forsamlingsfrihet
  
  
• Mennesker som gir uttrykk for å være uenig med myndighetene blir fengslet.
  
  
• Mange blir utsatt for tortur og annen mishandling, som pisking, amputasjoner og andre nedverdigende straffer.
  
  
• Myndighetene diskriminerer og utøver vold basert på kjønn, politisk mening, religiøs tro, etnisitet, seksuell legning, kjønnsidentitet og funksjonshemming.
  
  
• Irans moralpoliti går langt for å kontrollere kvinner og jenter, og slår hardt ned på "feil" bruk av hodeplagg og andre klesplagg.
  
  
• Hundrevis har blitt henrettet, noen ganger i offentligheten. Også personer som var under 18 år da de begikk forbrytelsen blir dømt til døden.

Tvinger kvinner til å bruke hodeplagg

© White Wednesdays Campaign

Hver dag før kvinner og jenter forlater hjemmene sine, må de bestemme risikonivået de er villig til å ta. Skal de ha på seg det de vil, eller skal de gjøre alt for å unngå arrestasjon, overfall og å bli nektet adgang til arbeidsplassen eller universitetet?

Dette kan virke ekstremt, men å ikke gjøre det kan få alvorlige konsekvenser.

Så snart kvinnene forlater hjemmet, vil kropp og klær bli vurdert av fremmede. De møter "moralske sjekkpunkter", hvor statlige agenter vil avgjøre om de har fulgt statens strenge kleskode for kvinner. Hvis du "feiler" testen deres, kan du bli arrestert og i noen tilfeller til og med torturert og dømt til fengselsstraff eller pisking.

Under landets obligatoriske tilsløringslover blir kvinner og jenter – selv de så unge som syv år – tvunget til å dekke håret med et hodeskjerf mot deres vilje. Kvinner som ikke gjør det behandles som kriminelle av staten.

Irans såkalte moralpoliti setter hele den kvinnelige befolkningen – 40 millioner kvinner og jenter – under overvåking. Disse statlige agentene kjører rundt i byen og har makten til å stoppe kvinner og undersøke klærne deres, og vurdere nøye hvor mange hårstrå de viser, lengden på buksene og frakkene, samt mengden sminke de har på seg.

Straffen for å bli sett offentlig uten hodeskjerf inkluderer:

• arrestasjon
• fengselsstraff
• pisking
• bot

– alt dette for «forbrytelsen» å utøve sin rett til å velge hva de skal ha på seg.

Selv når kvinner dekker håret med et hodeskjerf, kan de fortsatt bli anklaget for å bryte tilsløringsloven. Dersom de for eksempel viser noen hårstrå eller klærne deres oppfattes som for fargerike eller tettsittende. Det er utallige historier om moralpolitiet som slår kvinner i ansiktet, slår dem med batonger og kaster dem inn i politibiler på grunn av måten de er kledd på.

Niåringer kan risikere straff

Ofte blir kvinnene slått i ansiktet, slått med batonger, satt i håndjern og tatt med i politibiler. Ifølge loven kan kvinner og jenter helt ned i 9-årsalderen risikere straff som bøter og fengsling.

Flere kvinner har begynt å filme overgrepene for å dele med verden trakasseringen og overgrepene de blir utsatt for som følge av dette påbudet. Dette har ført til at statelig media har satt i gang en svertekampanje mot kvinnene som kjemper for avskaffelse av hijab-påbudet.

Bruk av dødsstraff

Etter Kina er Iran det landet i verden som henretter flest mennesker. I 2021 registrerte Amnesty minst 314 henrettelser i landet, men vi frykter at det kan være et stort mørketall.

Antallet kvinner som ble henrettet steg fra ni til 14.

Iran er også det landet i verden som henretter flest mindreårige. Tre av personene som ble henrettet i 2021 ble dømt til døden for handlinger de hadde begått som barn.

Dessverre ser Amnesty nå en trend der iranske myndigheter utfører henrettelser av mindreårige i all hemmelighet og uten å varsle familiene først, mest sannsynlig for å unngå internasjonal oppmerksomhet.

Slår ned på ytringer

Iranske myndigheter driver en aggressiv politikk for å hindre folk i å benytte seg av sin rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet. Hvert år havner hundrevis av personer i fengsel for å ha uttrykt kritikk av regjeringen, som oftest etter svært urettferdige rettssaker, og flere hundre er drept mens de deltok i fredelige demonstrasjoner.

Tortur er utbredt i iranske fengsler og benyttes i stor grad under avhør av mistenkte. Det er i praksis straffrihet for personene som utfører tortur.

Flere aksjoner og pressemeldinger fra Iran: