Bilde
Menneskerettighetene gjelder til alle tider og overalt, også under væpnete konflikter. I tillegg har humanitær folkerett spesielle regler for å beskytte mennesker mot overgrep i krigstider.

Overgrep i krig

I krig eller andre krisesituasjoner kan faren for menneskerettighetsbrudd være spesielt stor. Militær og andre sikkerhetsstyrker har store fullmakter, samtidig som de er under stor press.

Situasjonene der det brukes makt er ofte uoversiktlige, og både ledere og enkelte tjenestepersoner må ta beslutninger lynraskt, for eksempel om noen er en fiende. Da kan det fort gå galt, spesielt når de som skal utøve makt på vegne av staten ikke er godt nok skolerte, kontrollen er mangelfull, eller når det er de politiske eller militære lederne selv som beordrer overgrep.

Hverken kaos, press eller livsfare kan imidlertid være en unnskyldning for at det begås alvorlige forbrytelser enten med vilje eller på grunn av uaktsomhet.

Internasjonal rett anerkjenner at det er lov å forsvare seg selv og samfunnet sitt, til og med ved å ta en annen persons liv når det er helt nødvendig.

Det er aldri lov, hverken i krig eller fred, å drepe eller skade noen som ikke utgjør en fare, eller å torturere, diskriminere eller begå andre overgrep.

Gjør en forskjell - signer en aksjon:

Hva er en krigsforbrytelse?

En krigsforbrytelse er et brudd på bestemte regler i krigens folkerett, for eksempel et målrettet angrep mot sivile eller tortur eller annen mishandling av enten fiendtlige soldater eller sivile. Krigsforbrytelser kan også begås etter en væpnet konflikt, for eksempel når en okkupasjonsmakt tar land eller ressurser fra lokalbefolkningen eller deporterer mennesker fra okkuperte områder.

Seksuell vold i krig

Seksuelle overgrep mot sivilbefolkningen er både blant de mest alvorlige og de mest vanlige krigsforbrytelser. Som oftest er massevoldtekter en spesiell kynisk og grusom del av en bevisst krigsstrategi, med målet om å spre frykt og å undergrave befolkningens vilje til å motsette seg angriperen, eller som element i etnisk rensning gjennom å gjøre kvinner av en bestemt folkegruppe gravide med barn med en annen etnisk bakgrunn.

Under krigen i det tidligere Jugoslavia i 1990-tallet viste Amnestys rapporter hvordan massevoldtekter ble brukt helt bevisst og delvis beordret av den militære og politiske ledelsen for flere av konfliktpartene.

Dette bidro til å motbevise myten om at seksuell vold i konflikt bare er individuelle overgrep av brutaliserte soldater, som det nesten er umulig å forhindre. Siden har Amnesty dokumentert systematisk bruk av voldtekt som krigsvåpen i mange konflikter, for eksempel i Russland, Sudan, Colombia, Ruanda, Kongo og Myanmar.

Medvirkning er også en forbrytelse

Det er også et menneskerettighetsbrudd hvis en stat bevisst bidrar til overgrep begått av andre. Da Amnesty avslørte at NATO-styrker i Afghanistan overleverte fanger til den afghanske sikkerhetstjenesten som var notorisk for sin bruk av tortur, skapte det debatt i flere NATO-land, inkludert Norge. Flere land reagerte raskt med å stoppe slike overføringer, spesielt etter at Amnesty la frem bevis for at flere overleverte fanger faktisk hadde blitt torturert. Den norske regjeringen var lenge nølende og prøvde å påpeke at norske styrker bare var i Afghanistan for å bistå landets myndigheter. Først da Amnesty viste at norske tjenestepersoner som overleverte fanger til tortur kunne være straffbar under norsk straffelov, begynte regjeringen å ta saken på alvor.

Det å levere forsvarsmateriell til en stat som bruker det til krigsforbrytelser eller menneskerettighetsbrudd, er også i strid med både menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Statene har et selvstendig ansvar for å forsikre seg at de ikke bidrar til overgrep, for eksempel gjennom å tillate våpensalg. Amnesty har lagt frem mange rapporter for å vise hvordan stater har blitt medansvarlige i krigsforbrytelser og andre grove overgrep gjennom eksport av militært materiell for eksempel til Syria, Irak, Israel, Brasil eller partene i Jemen-krigen.

Siden starten av den væpnete konflikten i Jemen i 2015 har norske våpenprodusenter tjent flere hundre millioner kroner på eksport av militært materiell til flere av konfliktpartene, spesielt De forente arabiske emirater og Saudi Arabia. Eksporten til Emiratene ble midlertidig stoppet av Utenriksdepartementet i slutten av 2016 på grunn av dokumentasjon om systematiske krigsforbrytelser som blant annet Redd barna, Amnesty og Human Rights Watch la frem. Men eksporten til Saudi Arabia fortsetter og var i 2017 på sitt høyeste i mange år. Selv om Norge ikke eksporterer våpen og ammunisjon til Saudi Arabia men bare annet militært utstyr, bidrar også dette til å øke slagkraften til det saudiske sikkerhetsapparatet som står ansvarlig for alvorlige forbrytelser både mot sivilpersoner i Jemen og sin egen befolkning.  

Hva er lov og ikke lov i krig? 

Det viktigste regelverket for hva som er lov og ikke lov i væpnete konflikter er de fire Genévekonvensjonene. Disse er i dag anerkjent av alle FN-medlemsland. Den fjerde Genévekonvensjonen regulerer hvordan rettighetene til sivile skal ivaretas under væpnete konflikter.

Det internasjonale humanitære rett, altså folkerettsreglene som gjelder spesielt i væpnet konflikt, består imidlertid også av en rekke andre avtaler, for eksempel forbud mot bestemte våpen, som kjemiske våpen, klasevåpen og landminer.

Den Internasjonale straffedomstol (ICC) kan straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Per november 2018 er det 123 stater, inkludert Norge, som anerkjenner domstolens autoritet.

Slik jobber Amnesty for å beskytte sivile i krig

Dokumenterer overgrep

Amnestys kriseetterforskere besøker noen av de farligste områdene i verden for å dokumentere krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd, og for å sørge for at stemmen til de vanlige menneskene som betaler prisen for konflikten blir hørt. Amnestys dokumentasjon er også viktig bevismateriell mot de som er ansvarlige for alvorlige forbrytelser.

Aksjonerer mot salg og bruk av våpen i strid med folkeretten

Amnesty avslører og aksjonerer mot våpeneksporter som bryter folkeretten fordi de bidrar til krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Amnestys dokumentasjon har blitt brukt i rettssaker for å stoppe våpeneksport til land som begår krigsforbrytelser (for eksempel Saudi Arabia eller De forente arabiske emirater) og den bidrar til diskusjon om dette i parlamenter og i offentligheten.

Krever beskyttelse av sivilbefolkningen

Amnesty avslører krigsforbrytelser begått både av regjeringsstyrker og væpnete opprørsgrupper. Amnesty krever at myndighetene må prioritere beskyttelse av sivilbefolkningen i konfliktområder og dokumenterer når de ikke tar dette ansvaret på alvor, for eksempel med hjelp av satellittopptak.

Retter søkelys mot voldtekt som krigsvåpen

Amnesty dokumenterer og protesterer mot systematisk bruk av voldtekt og annen seksuell vold i væpnete konflikter. Amnesty krever at de som har vært utsatt for vold må ha adgang til tilstrekkelig medisinsk behandling og oppreisning, og at de som er ansvarlige for den type overgrep stilles for retten.

Arbeider for et internasjonalt forbud mot «drapsrobotere»

Flere land utvikler såkalte autonome våpensystemer, væpnete droner som blir programmert for å velge mål uten å bli styrt av et menneske som kan oppdage og overstyre feil. Amnesty arbeider for et internasjonalt forbud mot den type våpen.

Avslørte dronedrap - endret politikk
Bilde
Hvorfor ble Mamana drept? Familien hennes vet fortsatt ikke svaret.

Mamana ble drept av droner rett foran barnebarna

Den 68 år gamle bestemoren Mamana Bibi var ute på familiens åker for å høste grønnsaker sammen med barnebarna sine, da hun ble sprengt i filler av en rakett fra en amerikansk drone.

Det ble aldri helt oppklart hvorfor en amerikansk etterretningssatellitt identifiserte henne som terrorist som måtte drepes. Mamana Bibis død i oktober 2012 var heller ikke noen unntakstilfelle. Mellom 2004 og 2013 ble flere hundre sivile drept av amerikanske droneangrep i Pakistan.

I 2013 offentliggjorde Amnesty en rapport om drap på sivile gjennom amerikanske droner i Pakistan. Amnesty-etterforskere hadde reist i noen av de farligste, delvis Taleban-kontrollerte regionene langs Pakistans grense med Afghanistan for å snakke med familiene til noen av de mange ellers helt usynlige, uskyldige ofrene for den såkalte krigen mot terror. Omtrent samtidig publiserte Human Rights Watch en lignende rapport om amerikanske dronedrap på sivile i Jemen.

De to rapportene fra Amnesty og Human Rights Watch utløste store diskusjoner i USA om et tema amerikanske myndigheter hadde jobbet hardt for å skjule. Knappest nok noe annet var så hemmelighetsbelagt i USA som informasjon om dronekrigen Obama-regjeringen hadde trappet opp betydelig, og som drepte hundrevis av sivile i land USA ikke en gang var i krig med.

Avsløringene til Amnesty og Human Rights Watch, delvis basert på informasjon samlet av organisasjoner som Bureau of Investigative Journalism, førte til at reglene og kontrollene for droneangrep ble strammet inn for å unngå feil som kostet sivile liv. I årene som fulgte gikk antall sivile som ble drept av amerikanske droner i Pakistan betydelig ned.