Bilde
Hvert år produseres det nok kuler til å drepe hele verdens befolkning - to ganger.

Våpeneksport i dag

Det produseres rundt 12 milliarder kuler i året. Det er nesten nok til å treffe hele verdensbefolkningen to ganger.  Hvert år rammer mange av disse kulene sivile.

Verdens største våpeneksportører i dag er Kina, Frankrike, Tyskland, Russland, Storbritannia og USA. 

Våpen, ammunisjon og annet sikkerhetsutstyr spiller en sentral rolle i krigsforbrytelser, politisk motiverte drap, tortur og andre menneskerettighetsbrudd. 

FNs våpenhandelsavtale (ATT)

Under FNs generalforsamling i april 2013 tok 154 land et historisk steg ved å slutte seg til Arms Trade Treaty - en våpenhandelsavtale som Amnesty hadde arbeidet for siden 90-tallet. 

Avtalen etablerte klare og bindene retningslinjer for våpeneksport. Samtidig inneholdt også avtalen en ‘gyllen regel’ som forhindret overføring av våpen i tilfeller hvor det finnes håndfaste bevis for at våpnene vil brukes til å bryte menneskerettigheter.

Amnestys kamp for våpenavtalen

Amnesty International har kjempet i over 20 år for en sterk, internasjonal våpenhandelsavtale. Denne avtalen skulle gjøre det ulovlig for stater å transportere våpen til land hvor var er risiko for at de vil bidra til alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Flere organisasjoner kom sammen om en “Control Arms Campaign” for å sikre en sterk avtale.

I mange år virket ideen helt urealistisk: Internasjonal våpenhandel er en gigantisk økonomi som omsetter mange billioner kroner hvert år (i 2016 var det nesten 15 billioner), og som så godt som alle land deltar i.

Hvordan skulle man få verdens ledere med på å begrense og kontrollere våpenhandel?

Gjennom utallige lobbymøter støttet av informasjonskampanjer og aksjoner over hele verden, klarte organisasjonene å overbevise stadig flere land at den menneskelige og økonomiske kostnaden med en ukontrollert våpenhandel var mye større enn gevinsten. Dette ble spesielt tydelig i en rekke land i det globale Sør, der strømmen av billige våpen utløste og forverret lokale konflikter, drev millioner på flukt og ødela for utvikling.

Vi vant kampen!

I 2013 ble den Internasjonale våpenhandelsavtalen, Arms Trade Treaty (ATT), vedtatt i FNs generalforsamling. Dokumentet er ikke perfekt og mange avsnitt bærer preg av kompromiss. Men avtalens kjerne, som er nedfelt i artiklene 6 og 7, er helt tydelig: ingen stat skal tillate eksport av våpen, missiler eller ammunisjon hvis det må antas at mottakeren vil bruke dem til krigsforbrytelser eller menneskerettighetsbrudd.

Per november 2018 er det 99 land, deriblant Norge, som har anerkjent ATT som juridisk bindende, og 130 land har signert den.