Mange lurer på om deres signatur virkelig kan ha en effekt på iranske myndigheter. Her kan du se hvordan den utgjør en viktig forskjell.  
Publisert: 16. des 2022, kl. 13:23 | Sist oppdatert: 16. des 2022, kl. 14:17

Akkurat nå risikerer mange demonstranter å bli dømt til døden og henrettet for å demonstrere i Iran. Amnesty har lansert en underskriftsaksjon for å stanse det. Men nytter det å signere?

Sammen har vi reddet liv

Amnesty har stått opp mot dødsdommer i Iran i mange år. Våre internasjonale kampanjer har flere ganger bidratt til at iranske myndigheter har utsatt planlagte henrettelser, og til slutt omgjort dødsdommene.

En av menneskene vi har arbeidet for, var den unge gutten Salar Shadizadi. Han ble dømt til døden i 2007 etter en tragisk hendelse som skjedde da han bare var 15 år gammel.

Portrettbilde av en ung iransk gutt.
Salar ble dømt til døden for en handling han gjorde da han var 15 år.

Ifølge Salar ble han lurt ut i hagen på natten av en barndomsvenn som ville skremme ham. Da kompisen, som hadde dekket seg i tøy, overrasket ham i mørket, ble Salar så redd at han knivstakk ham – uvitende om at det var vennen.

Salar har fortalt at han ble torturert under avhør. Han fikk ikke tilgang til advokat før saken hans ble sendt til retten. I desember 2007 ble han dømt til døden.

Amnesty startet en global hasteaksjon for Salar. Navnet hans ble kjent over hele verden. Takket være den internasjonale kampanjen ble henrettelsen stanset og utsatt flere ganger – ofte i siste øyeblikk.

Til slutt fikk Salar en ny rettssak, og i februar 2017 gikk myndighetene med på å gi ham benådning i bytte mot «blodpenger» (diyah). Familien betalte summen, og Salar ble løslatt 25. april 2017.

Ekstra tid kan utgjøre forskjellen mellom liv og død

Vi har sett gang på gang at internasjonal oppmerksomhet kan påvirke iranske myndigheter til å utsette henrettelser. Ofte gir dette familiene til de dødsdømte mer tid til å samle inn penger til å betale «blodpenger» til myndighetene.

Salar var i fare for henrettelse minst fire ganger, men henrettelsen ble utsatt. Det samme har skjedd for mange ungdomsforbrytere. En annen gutt som ble dømt for en forbrytelse da han var 15, Peyman Barandah, fikk også utsatt henrettelsen sin etter internasjonal oppmerksomhet. Familien rakk å skaffe penger til å få dommen omgjort. Peyman fikk leve.

Hjelp oss med å gjøre dødsdømte demonstranter i Iran kjente

Plakat med bilder av iranske menn som risikerer dødsstraff

Iranske myndigheter vil ikke at mennesker som er dømt til døden i landet skal få noe oppmerksomhet. Når verden vet hvem de dødsdømte er, blir det vanskeligere for Iran å gjennomføre henrettelsene.

Vi vet at iranske myndigheter kan påvirkes av internasjonalt press, og dermed frastå fra å henrette dødsdømte mennesker. Vi har fått det til før, og vi kan gjøre det igjen.

Vil du bidra til å løfte stemmene deres?

Klikk deg inn på denne siden for å lese mer om personene som risikerer henrettelse, last ned bilder og del på sosiale medier eller andre steder.

Bruk gjerne hashtaggen #SAYTHEIRNAMES på sosiale medier.