Iran: Høyeste antall henrettelser på åtte år

Irans fengsler har blitt til åsteder for massedrap.

I den ferske rapporten "Don't Let Them Kill Us": Iran’s Relentless Execution Crisis since the 2022 Uprising har Amnesty dokumentert at minst 853 mennesker ble henrettet i Iran i 2023. Dette er en økning på 48% siden 2022.

Rapporten viser hvordan iranske myndigheter har intensivert bruken av dødsstraff for å skape frykt blant befolkningen.

Dette gjør de for å stramme grepet om makten i kjølvannet av «Kvinne-liv-frihet»-opprøret i september-desember 2022.

Minst 95 henrettet så langt i år

Irans henrettelsesbølge har ikke stoppet opp i 2024. Allerede har Amnesty dokumentert 95 henrettelser innen 20. mars. Dette er et minimumstall, og vi frykter at det reelle tallet er enda høyere.

Mange henrettet for å ytre seg

Flere titalls mennesker ble henrettet i 2023 for å ha deltatt i demonstrasjoner eller uttrykt sin kritikk av myndighetene via sosiale medier eller på andre måter.

Dødsdommer mot mistenkte politiske motstandere av regimet ble dømt til døden etter ulne tiltaler som "fornærmelse av profeten", "frafall", "fiendskap mot Gud" (moharebeh) og/eller "moralsk forfall på jorden" (efsad-e fel arz).

Én ting til du må vite om Amnestys arbeid i Iran…

Arbeidet i Iran er ressurskrevende. Vi dokumenterer dødsdommer og aksjonerer for å hjelpe mennesker som sitter på dødscellene.

Samtidig jobber vi for å påvirke myndighetene, for at flere skal få ytre seg og leve i frihet.

Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.

Støtt arbeidet

61% (520) av dødsdommene som ble fullbyrdet i 2023 ble avsagt av Revolusjonsdomstoler. Disse domstolene har jurisdiksjon over et bredt spekter av straffbare handlinger, som for eksempel narkotikarelaterte lovbrudd.

Revolusjonsdomstolene er ikke uavhengige, men sterkt påvirket av Irans sikkerhets- og etterretningstjenester. Rettssakene i Revolusjonsdomstolene er ofte grovt urettferdige, og mange blir dømt basert på "tilståelser" som blir tvunget frem under tortur.

– Forakten iranske myndigheter viser for retten til liv og til rettferdig rettergang understreker at det internasjonale samfunnet må komme mye sterkere på banen og kreve respekt for menneskerettigheter i Iran og en umiddelbar stans i henrettelser. Når FNs menneskerettighetsråd denne uken stemmer over en fornyelse av mandatene til granskingskommisjonen og spesialrapportøren for Iran, er det viktig å gjøre tydelig for iranske myndigheter at de vil holdes ansvarlige for forbrytelser mot internasjonal rett, sier Egenæs.

Dramatisk økning i narkotikarelaterte henrettelser

I 2017 fikk narkotikalovgivningen i Iran en reform. Dette medførte en sterk nedgang i henrettelser knyttet til narkotikarelaterte hendelser.

Men etter at Ebrahim Raisi ble president og Gholamhossein Eje'i ble utnevnt til leder av rettsvesenet i 2021 har narkotikapolitikken endret seg kraftig.

Snuoperasjonen i narkotikapolitikken har hatt brutale konsekvenser: i 2023 ble 481 mennesker henrettet for befatning med narkotika, noe som utgjorde 56 % av alle henrettelser i Iran. Antallet narkotikarelaterte henrettelser i Iran har økt med 264 % i de siste to årene.

Henrettelser for narkotikarelaterte lovbrudd blir ofte gjennomført i hemmelighet uten forvarsel til familiene og advokatene.

Iranske myndigheters «krig mot narkotika» rammer spesielt fattige og marginaliserte grupper, men den brukes også som et virkemiddel i den brutale forfølgelsen av Irans balutsji-minoritet. Mens balutsjere utgjør bare rundt 5 % av Irans befolkning, var 29% av alle som ble henrettet i sammenheng med narkotika i 2023 balutsjere.

Irans rettsvesen, lovgivere og myndighetene arbeider nå med ny lovgivning som skal utvide bruken av dødsstraff for håndtering av narkotika. Hvis dette blir vedtatt, vil det føre til enda flere narkotikarelaterte henrettelser.

Dødsstraff som virkemiddel for politisk undertrykkelse

I kjølvannet av «Kvinne-liv frihet»-protestene som startet i 2022 har iranske myndigheter også trappet opp bruken av dødsstraff for å knuse politisk motstand og kritikk.

I 2023 henrettet myndighetene seks menn i forbindelse med protestene fra 2022 og én mann i forbindelse med de landsomfattende protestene i november 2019. Minst syv personer er dømt til døden og står i overhengende fare for henrettelse i forbindelse med protestene i 2022 og 2019.

I mai 2023 ble Majid Kazemi, Saleh Mirhashemi og Saeed Yaghoubi henrettet i sammenheng med sin deltakelse i en demonstrasjon, etter en grovt urettferdig rettssak. Noen dager tidligere smuglet de en lapp ut av fengselet der de ba om hjelp og skrev «Vær så snill og ikke la dem drepe oss».

Den 28. januar 2024 skrev en annen gruppe dødsdømte fanger et åpent brev der de kunngjorde at de hadde gått i sultestreik og ba om støtte for å redde livene deres: «Med din hjelp kan disse henrettelsene kanskje stoppes. Vær så snill og vær vår stemme …»

Henrettelser av personer som ble arrestert som barn

Fjoråret markerte også en sjokkerende økning i bruken av dødsstraff mot mindreårige lovbrytere, med henrettelsene av en 17 år gammel gutt og fire ungdommer dømt for straffbare handlinger som fant sted da de var under 18 år.

Hamidreza Azari ble arrestert i april 2023 da han bare var 16 år gammel og tiltalt for drap etter at en mann hadde blitt knivstukket i et masseslagsmål. Han ble dømt til døden i en rask og grovt urettferdig rettssak som ble fremskyndet av påtalemyndighetene. Hamidreza ble henrettet bare syv måneder etter at drapet hadde skjedd.

Iranske myndighetene feilinformerte bevisst iranske medier om alderen hans og påstod at han hadde fylt 18. FNs barnekonvensjon og annen internasjonal rett som Iran har sluttet seg til forbyr dødsstraff for handlinger som ble begått av en person under 18 år.

De siste månedene har iranske myndigheter påstått at en ny forskrift skal føre til «en ytterligere reduksjon» i dødsdommer for forbrytelser begått som barn. En nærmere analyse viser imidlertid at forskriften gjør lite med manglene i ungdomslovgivningen som gjør det mulig å dømme barn til døden.

Amnesty har gjentatte ganger oppfordret iranske myndigheter til å endre artikkel 91 i den islamske straffeloven for å avskaffe dødsstraff for straffbare handlinger begått av barn under alle omstendigheter.

Bakgrunn

Iranske myndigheter nekter å offentliggjøre statistikk over dødsdommer og henrettelser. For å kartlegge antall henrettelser i 2023, samarbeidet Amnesty tett med Abdorrahman Boroumand-senteret, og hentet informasjoner fra åpne kilder, inkludert rapporter fra statlige medier, uavhengige medier og menneskerettighetsorganisasjoner. Amnesty gjennomgikk også oversikten over henrettelser til Iran Human Rights og Kurdistan Human Rights Network.

Dødsstraff er den ultimate grusomme, umenneskelige og nedverdigende straffen. Amnesty International er imot dødsstraff i alle tilfeller uten unntak, uavhengig av forbrytelsens art eller omstendigheter, spørsmål om skyld, hvem som har vært utsatt for eller skal ha begått forbrytelsen, eller metoden staten benytter for å gjennomføre henrettelsen.

Amnestys dokumentasjon avslører hvordan politiet brukte voldtekt og annen seksuell vold, inkludert elektriske støt på kjønnsorganer, berøring av kjønnsorganer og voldtekts trusler som et våpen mot barn for å bryte dem ned, ydmyke og straffe dem, og/eller få ut tvingende «tilståelser».

Flere gutter ble tvunget til å stå med spredte bein, mens de fikk støt i kjønnsorganer.

Politiet slengte også seksuelle kommentarer mot unge jenter og anklaget dem for å ville blotte de nakne kroppene sine for å protestere for kvinners og jenters rettigheter og trosse obligatorisk tilsløring.