Fortalte verden om korona – ble fengslet

I februar 2020 reiste grasrotjournalisten Zhang Zhan til Wuhan, den kinesiske byen der koronaviruset først hadde blitt oppdaget.

I lyset av myndighetenes paniske forsøk om å kontrollere all informasjon om spredningen av covid-19, ønsket Zhang Zhan å formidle en mer objektiv, usensurert versjon av hendelsene.

Gjennom sosiale mediekanaler som YouTube, Twitter og WeChat fortalte hun om familier til covid-19-ofre som ble trakassert av myndighetene for å tvinge dem til taushet, og om andre journalister som hadde havnet i fengsel fordi de rapporterte om korona.

I mai 2020 ble Zhang Zhan arrestert i Wuhan og fraktet til Shanghai, 640 km unna, der hun ble satt i varetekt. I slutten av desember ble hun dømt til fire års fengsel for å ha «søkt krangel» og «prøvd å provosere uro».

Et nett av informasjonskontroll som ingen skal slippe unna

Streng sensur og full kontroll over hva slags informasjon mennesker i Kina får tilgang til, ligger i bunn for kinesiske myndigheters og kommunistpartiets maktutøvelse.

Et svært avansert system for digital overvåking skal hjelpe myndighetene med å oppdage og stoppe de som uttaler seg kritisk om brudd på menneskerettigheter, mangel på demokrati, diskriminering, eller feilslåtte politiske tiltak, eller de som prøver å oppsøke informasjon fra uavhengige kilder.

Kinas grunnlov garanterer retten til ytringsfrihet. Men de som benytter seg av ytringsfriheten sin på en måte som makthaverne misliker, kan fort havne bak lås og slå, dømt på grunnlag av straffebestemmelser mot å «søke krangel», «skape ufred», «oppfordre til separatisme» eller «undergrave folks tillit til staten».

Sensuren rammer ikke bare personer som er kritiske til statsmakten. Alle som sier eller skriver noe feil om en sak som myndigheter anser for å være politisk, historisk eller kulturelt «sensitivt», eller gir uttrykk for en holdning som myndighetene vurderer for å være «ukinesisk», kan risikere å bli stilt for retten eller hengt ut offentlig som en folkefiende, med dramatiske konsekvenser ikke bare for den det gjelder selv, men også hans eller hennes familie. Dette har ført til at menneskene i Kina tenker seg godt om før de uttrykker sin mening i offentligheten. Selvsensur er kanskje den mest utbredte og mest «effektive» formen for sensur i Kina i dag.