Amnestys undersøkelse viser at flertallet av norske selskaper har en økt risiko for å krenke menneskerettighetene i egen virksomhet og leverandørkjede. Hvorfor prioriterer ikke flere å gjøre gode risikovurderinger?
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 29. jun 2020, kl. 11:41 | Sist oppdatert: 30. jun 2020, kl. 07:55

Næringsminister Iselin Nybø åpnet seminaret «Er norske selskaper i front?», der Amnesty og Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv la frem hver sin næringslivsundersøkelse.

«Regjeringen forventer at norske selskaper kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper. I det ligger det en klar forventning om at alle bedrifter utfører aktsomhetsvurderinger for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø.

Næringsminister Iselin Nybø

Bilde av Iselin Nybø
Undersøkelsene gir oss en god pekepinn på hva vi må bli bedre på, og danner et viktig grunnlag for vårt videre arbeid med ansvarlig næringsliv, sa næringsminister Nybø på seminaret. Foto: Torbjørn Helin

I panelsamtalen etterpå deltok representanter fra Næringsdepartementet, fagbevegelsen, arbeidsgiversiden og Hydro og Statkraft. Gikk du glipp av seminaret så kan du se det her. Og dette er Nybøs innlegg.

Våre undersøkelser viser at det er et stykke igjen til norske selskaper innfrir næringsministerens forventninger. Se Amnestys og Kontaktpunktets undersøkelse.

Dette ser vi på

Dette er sjette gang siden 2009 at Amnesty kartlegger hvor eksponert store norske selskaper er for risiko for å bryte menneskerettighetene i egen virksomhet og leverandørkjede. Vi ser også på hvor god beredskap de har for å håndtere denne risikoen.

Vi kartlegger følgende fire næringssektorer:

1) Energi, olje og gass

2) Shipping, offshore og fiskeri

3) Konsum, handel og tjenester

4) Industri, bygg og anlegg.

De fem beredskapsindikatorene de måles på er: Policy, opplæring, ledelsessystemer, risikoanalyser og åpenhet.

Alle selskapene har policy på menneskerettigheter

Utviklingen går i riktig retning. Alle selskapene i undersøkelsen har en policy på menneskerettigheter, og ni av ti har opplæring av sine ansatte og monitoreringssystemer på plass. Dette er viktig og veldig bra!

Men både Amnesty og Kontaktpunktets undersøkelser viser at langt under halvparten av selskapene har noen referanse i sin policy til de to internasjonale gullstandardene for ansvarlig næringsliv, nemlig FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Dette er påfallende i lys av at det er nettopp disse to standardene regjeringen i flere år har uttrykt forventninger om at norske selskaper skal følge. Kommunikasjonen er neppe god nok. Men hovedproblemet er nok at regjeringen nøyer seg med forventninger.

Farlig selvtillit

Norske selskaper har en økt eksponering for risikoen for å bryte menneskerettighetene. Til tross for dette er det altfor få som sørger for å gjøre risikoanalyser eller å være åpne om hvordan de forebygger risiko. Dette er de to indikatorene som har lavest score i alle undersøkelser siden 2009.

Det henger ikke på greip når så mange av selskapene sier at risikoen for at de trår feil er liten.

Hele 91% av selskapene innenfor Industri, bygg og eiendom mener at det ikke er noen stor risiko for at de krenker menneskerettighetene, det samme gjelder for 73% av selskapene i Shipping, offshore og fiskeri. Og dette er de to næringssektorene som har høyest risikoeksponering.

Bilde av panelet
Paneldeltakerne er fra venstre avdelingsdirektør i internasjonal avdeling i NHO Tore Myhre, internasjonal rådgiver i Industri Energi Amalie Hilde Tofte, VP Head of Corporate Responsibility & Sustainability i Statkraft Sidsela Nyebak, førstesekretær i LOs politiske ledelse Julie Lødrup, Head of CSR i Norsk Hydro ASA Elise Must, fagdirektør i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet Muriel Bjørseth Hansen, politisk rådgiver i Amnesty Beate Ekeløve-Slydal. Foto: Torbjørn Helin

Nærmere halvparten av alle selskapene forteller at de har problemer med å kontrollere leverandørkjeden. Innenfor Industri, bygg og eiendom gjelder det hele 64 %. Likevel har de stor selvtillit på at det er liten risiko for at de bryter menneskerettighetene.

Det samme gjelder Energi, olje og gass der 38% sier at det ikke er noen risiko for at de bryter menneskerettighetene, samtidig som 50% av selskapene innrømmer at de har 1) problemer med å kontrollere leverandørkjeden, 2) problemer med å fange opp når det skjer brudd på menneskerettighetene, 3) problemer med å innhente korrekt og fullstendig informasjon og 4) 25% av selskapene opplyser at de har erfart hendelser de siste 1-2 årene.

Støtter aktsomhetslov

Hele 60% av selskapene støtter at det innføres en aktsomhetslov («human rights due diligence legislation») for næringslivet. Dette er et svært positivt resultat, og et «go» til regjeringens arbeid med Etikkinformasjonsutvalgets lovforslag.

Funnene viser både at det er behov for en lov som pålegger selskapene å kartlegge og forebygge risikoen for å bryte menneskerettighetene, og at selskapene ved å ha policy, opplæring og monitorering på plass, er godt forberedt på en slik lov.

Fem på topp

Fem av de ti selskapene med best score i Amnestys næringslivsundersøkelse er i alfabetisk rekkefølge: Cermaq¸ DNV GL, DOF ASA, HM Norway og Statkraft.

Les hele undersøkelsen her: