Amnesty: Et trygt sted å engasjere seg

Retningslinjer og rutiner for varsling.
Publisert: 15. nov 2021, kl. 08:36 | Sist oppdatert: 12. des 2023, kl. 10:48

Retningslinjer

Vi ønsker at Amnesty skal være et trygt sted for alle som velger å engasjere seg. Derfor har vi utviklet ulike retningslinjer som gjelder for alle som deltar på Amnestys aktiviteter eller representerer Amnesty, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. De gjelder dermed for både ansatte, frivillige, medlemmer og andre som deltar på våre aktiviteter.

De etiske retningslinjene sier noe om hvordan vi skal oppføre oss i Amnesty. Vi skal ha gjensidig respekt for hverandre, og skal ikke oppføre oss på måter som kan oppleves som truende eller nedverdigende.

Amnesty ønsker en inkluderende kultur blant våre medlemmer, frivillige og ansatte. Vi aksepterer ikke mobbing, trakassering, eller diskriminering (for eksempel på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, hudfarge og språk.)

De etiske retningslinjene omfatter også andre kritikkverdig forhold i organisasjonen, for eksempel relatert til økonomisk kriminalitet eller uetisk eller skadelig aktivitet. Mer utdypende informasjon om våre retningslinjer finner du her.

Vi har i tillegg utarbeidet egne retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering.

Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Seksuell trakassering kan forekomme overfor personer av motsatt eller samme kjønn. Det kan være del av et atferdsmønster eller skje kun én gang. Det kan være rettet mot en person eller en gruppe personer. Det kan skje gjennom kontakt ansikt til ansikt, men kan også skje gjennom telefonsamtaler, brev, e-post, tekstbeskjeder, via sosiale medier eller annen kommunikasjonsform. I de mest alvorlige tilfellene kan det være snakk om misbruk av myndighet.

Selv om formene for seksuell trakassering kan variere, er et element av trusler eller maktmisbruk en fellesnevner.

Du kan lese mer om våre retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering her. Her finner du blant annet mer utdypende informasjon om handlinger som kan regnes som seksuell trakassering.

Vi er opptatt av at alle som engasjerer seg i Amnesty skal ha det bra. Det kan hende det er andre ting du tenker vi bør vite eller du har lyst til å si fra om. For eksempel kan det hende du ikke har det så bra eller at annet du er bekymret for et annet medlem i din Amnesty-gruppe.

Det skal være lav terskel for å kunne si ifra om dette til en ansatt du stoler på som kan hjelpe deg å finne ut om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe deg eller personen det gjelder.

Har du behov for noen å snakke med akkurat nå? Da kan du for eksempel ringe Mental Helses Hjelpetelefon: 116 123. Telefon er åpen hele døgnet, alle dager, året rundt.

Varsling

Vil du varsle?

Mistenker du at det har vært brudd på våre retningslinjer? Har du opplevd noe vanskelig? Eller har du sett noe du vil si ifra om?

Da vil vi gjerne at du sier ifra til oss.

AI Norge oppfordrer alle medlemmer og aktivister til å varsle om kritikkverdige forhold i organisasjonen relatert til ukultur, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, diskriminering, seksuell trakassering, uetisk eller skadelig aktivitet samt andre ulovligheter.

Vi ønsker også at andre bekymringer meldes fra om – enten det gjelder deg selv eller andre Amnesty-medlemmer du er bekymret for.

Er du usikker på om retningslinjer har blitt brutt, så kan du uansett ta kontakt med en du har tillit til for å snakke om det. Den du snakker med, kan hjelpe deg med å vurdere om du skal varsle og hvordan du går frem.

Hvem kan du varsle til?

Er du medlem i en gruppe eller aktivist med tilknytning til et av våre regionkontorer, kan du for eksempel si ifra til din regionleder. Ønsker du heller å prate med noen andre, kan du ta kontakt med andre i det formelle varslermottaket, som består av:

Du kan også ta kontakt med andre i organisasjonen du har tillit til. Personen det gjelder vil kunne hjelpe deg med å sende varselet videre til det formelle varslermottaket.

Deltar du på et større møte i regi av Amnesty International Norge vil det være minst én person som skal ta imot klager dersom hendelser inntreffer i løpet av møtet. Denne personen presenteres i begynnelsen av møtet, men du kan ta kontakt med alle ansatte til stede for å få kontakt med den aktuelle personen.

Rutiner for varsling

Alle varslersaker behandles i full fortrolighet mellom varsler, anklagede og AI Norge gjennom hele prosessen og etter at saken er avsluttet. Alle opplysninger som kommer frem under varslersaken skal behandles fortrolig og varslers og anklagedes identitet skal ikke gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for behandling av saken. Dette betyr at ingen andre enn de som er involvert i behandlingen av varselet får vite om at du har varslet eller hva du har varslet om.

Det er mulig å varsle anonymt. Du kan velge å ikke oppgi navnet ditt, eller be om anonymitet ved behandling av saken.

Gjelder varselet ditt en anklage mot en person, er det svært begrenset mulighet for oppfølging eller eventuelle sanksjoner dersom du varsler anonymt.

Dersom du ikke varsler anonymt, har den du varsler om rett til å forsvare seg og få innsyn i anklagen og hvem som varsler.

Når du leverer et varsel, skal det behandles raskt, og vi vil ta grep for å verne om sikkerheten til alle involverte. Varselet vil bli behandlet av personer som verken har noen bindinger til deg eller den du varsler mot som kan påvirke beslutningen eller som er en del av varslersaken.

Når varselet sendes til det formelle varslermottaket, vil du bli bedt om å gi en detaljert beskrivelse av alle hendelser, egne reaksjoner og tanker, datoer, steder og vitner. Den som tar imot varselet vil sammen med representanter fra Generalsekretærens kontor vurdere videre prosess med deg og forklare hvilke alternativer som finnes for å forfølge saken.

Etter en slik samtale kan det være at du bestemmer seg for ikke å gjøre noe mer med saken.

Dersom det er fare for vold eller for din helsetilstand, for eksempel, skal imidlertid den som tar imot varselet, iverksette tiltak så snart som mulig.

Du vil ikke bli straffet for å fremsette et varsel. Dette gjelder også dersom granskningen konkluderer med at varselet er grunnløst, men fremsatt i god tro.

Det er flere måter å håndtere et varsel på. Prosessen kan tilpasses forholdets alvor og omfang. Nedenfor har vi i korte trekk beskrevet de ulike alternativene.

Uformell prosess

I noen tilfeller vil en sak kunne løses gjennom en uformell prosess. Dette betyr at man forsøker å løse situasjonen uten en formell granskningsprosess. Muligheten til å velge dette alternativet avhenger av hvor alvorlig varselet er. Det er varslermottaket som bestemmer om det er mulig å velge en uformell prosess, men du som varsler avgjør selv fremgangsmåten dersom denne prosessen anses som aktuell. Eksempler på uformelle fremgangsmåter er:

  • Du kan velge å ta opp saken med personen det gjelder personlig (alene eller med følge) eller skriftlig, og be om at oppførselen stanser. Dersom det gjøres skriftlig, er det viktig å beholde en kopi av brevet.
  • En AI Norge-representant kan ta direkte kontakt med den anklagede og ta opp saken på dine vegne.
  • Du og anklagede kan bli enige om mekling (forsøk på å komme til felles løsning). I så fall vil det bli oppnevnt en mekler som begge parter kan godta. Dersom meklingen ikke fører frem til en avtale, kan en formell prosess iverksettes.

Formell prosess

Dersom en uformell prosess ikke fører frem eller ikke er egnet til å løse saken, eller dersom du foretrekker det helt fra starten av, kan du velge en formell prosess.

Ved en formell prosess er det ønskelig at du leverer et skriftlig varsel som så godt som mulig beskriver handlingen(e) eller atferden som du ønsker å varsle om, samt tidspunkt, sted og omstendigheter rundt hendelsen(e). Den skal inneholde eventuelle andre opplysninger eller andre bevis som er relevante for varselet. Varselet skal navngi anklagede, eventuelle vitner og eventuelt andre person som kjenner til de påståtte bruddene på retningslinjene. Varselet kan også leveres muntlig.

Når formelt varsel er levert, skal det oppnevnes en granskergruppe. Gruppen skal gjennomføre en foreløpig undersøkelse for å undersøke hva som har skjedd og vurdere om det er grunn til å gjennomføre videre granskning.

Det vil i tillegg bli gitt informasjon om varslet til den du anklager, og personen vil få mulighet til å svare skriftlig på anklagene.

Granskningsgruppen vil også kunne gjennomføre intervjuer. Du og den anklagede vil intervjues hver for dere og har rett til å oppnevne egne vitner.

Resultatene av granskingsprosessen skal skrives ned i en rapport. Både du som varsler og den du varsler mot skal gis anledning til å komme med kommentarer til granskningsrapporten før den ferdigstilles og til å få deres kommentarer med i rapporten.

Til slutt vil resultatene og anbefalingene fra granskningen legges frem for Styreleder og Generalsekretær. Disse vil komme til en formell konklusjon og har mulighet til å sette i gang tiltak på grunnlag av granskningsresultatet. Både du som varsler og den anklagede vil få informasjon om den endelige konklusjonen og eventuelle vedtak.

Informasjon om saken vil bli lagret i en lukket mappe med begrenset tilgang og slettes etter at saken er konkludert.

Den som varsler:

  • Kan gis tilgang til konfidensiell rådgivning, herunder fra aktuelle eksterne støttetjenester etter behov.
  • Har rett til å ha med seg en person etter eget valg gjennom hele prosessen.
  • Har rett til å få vite hvilke prosedyrer som vil bli fulgt, fremdriften i saken og hvilke tiltak og handlinger som eventuelt kommer ut av prosessen.
  • Har rett til å vite hva som vil bli protokollert (skrevet ned) vedrørende varselet.

Også den som anklages har rettigheter i en varslingsprosess. Anklagede:

  • Må få vite i detalj hvilke påstander som er fremsatt, og eventuelt få en skriftlig beskrivelse av påstandene og gis mulighet til svare på dem.
  • Har rett til å ha med seg en person etter eget valg gjennom hele prosessen.
  • Har rett til å få vite hvilke prosedyrer som vil bli fulgt, fremdriften i saken og hvilke tiltak og handlinger som eventuelt kommer ut av prosessen.
  • Har rett til å påse at varselet ikke blir protokollert eller, der dette er relevant, ikke blir registrert i deres personlige mappe, dersom granskningen konkluderer med at varselet var grunnløst.

Brudd på AI Norges etiske retningslinjer vil ikke bli tolerert, og kan føre til interne disiplinærtiltak, oppsigelse eller i alvorlige tilfeller politianmeldelse. Hvor alvorlige konsekvensen er vil avhenge av omstendighetene og granskningsresultatene. I ytterste konsekvens kan vi kreve opphør av deltakelse i AI-virksomhet for frivillige og medlemmer, eller opphør av ansettelsesforhold og/eller oppsigelse av medlemskap i AI.

En mer utfyllende beskrivelse av varslingsprosess finnes i vedlegg 1 Prosedyrer for behandling av anklager om seksuell trakassering i retningslinjer vedrørende håndtering av seksuell trakassering. Varslings- og håndteringsrutinene beskrevet der vil også være førende for andre varslingssaker.