Retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering

Dette dokumentet beskriver Amnesty International Norges (AI Norges) retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering og skal følges av alle medlemmer, frivillige og ansatte. Det beskriver også prosedyrer for å behandle varsler som gjelder seksuell trakassering samt praktisk gjennomføring.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 16. okt 2018, kl. 16:20 | Sist oppdatert: 27. aug 2020, kl. 12:02

1. Formål

Respekt for mennesker, menneskers verdighet og moralske og personlige integritet er et prinsipp som ligger til grunn for alle menneskerettigheter.
Seksuell trakassering krenker menneskeverdet og representerer i visse tilfeller en form for kjønnsdiskriminering.
Amnesty International (AI) har som mål å forebygge og stoppe alvorlige brudd på retten til fysisk og mental integritet, samvittighets- og ytringsfrihet og frihet fra diskriminering innenfor rammen av organisasjonens arbeid med å fremme alle menneskerettigheter. AIs medlemmer er et globalt samfunn av folk som forsvarer menneskerettighetene, og som har som mål å bygge gjensidig respekt og bekjempe diskriminering. I tråd med vårt formål og våre kjerneverdier anerkjenner AI retten alle medlemmer, ansatte og frivillige har til å bli behandlet med respekt og verdighet og uten å bli diskriminert.
Enhver form for seksuell trakassering er en krenkelse av disse rettighetene og derfor uakseptabelt.
Formålet med AI Norges retningslinjer for seksuell trakassering er å:

  • Skape et miljø i AI Norge der trakassering ikke forekommer.
  • Støtte personer som har blitt utsatt for seksuell trakassering.
  • Fastsette prinsippene for utarbeidelse av rettferdige og transparente prosedyrer for å håndtere påstander om seksuell trakassering.

AI Norges ledelse er ansvarlig for å sikre et miljø der gjensidig respekt og likeverd blir verdsatt, og der enhver form for trakassering blir slått ned på. Ledelsen skal omgående treffe tiltak for å håndtere tilfeller av seksuell trakassering.
Retningslinjene gjelder alle i AI Norge når de utøver sitt daglige virke eller deltar i aktiviteter i regi av organisasjonen. De omfatter deres atferd på møter og konferanser og på reiser i regi av AI Norge. De beskriver deres rettigheter og ansvarsområder i forhold til andre personer i og utenfor AI Norge.

2. Hva er seksuell trakassering?

Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Seksuell trakassering kan forekomme overfor personer av motsatt eller samme kjønn. Det kan være del av et atferdsmønster eller skje kun én gang. Det kan være rettet mot en person eller en gruppe personer. Det kan skje gjennom kontakt ansikt til ansikt, men kan også skje gjennom telefonsamtaler, brev, e-post, tekstbeskjeder, via sosiale medier eller annen kommunikasjonsform. I de mest alvorlige tilfellene kan det være snakk om misbruk av myndighet.
Selv om formene for seksuell trakassering kan variere, er et element av trusler eller maktmisbruk en fellesnevner.

Former for seksuell trakassering

Mange typer atferd kan anses som seksuell trakassering, avhengig av omstendighetene, blant annet:

  • Bevisst og uoppfordret fysisk eller seksuell kontakt eller unødvendig fysisk nærhet.
  • Gjentatte hentydninger eller insinuasjoner som hver for seg kan være ubetydelige, men som samlet blir stadig mer krenkende.
  • Fremvisning av materiale av seksuell karakter på arbeidsplassen.
  • Grov eller slibrig språkbruk eller obskøne bevegelser, eller frekke eller slibrige vitser eller historier.
  • Gjentatte eller overdrevne komplimenter om noens utseende eller kommentarer om noens fysiske særtrekk.
  • Stadige invitasjoner til en person til sosiale aktiviteter eller "date" etter at personen har gjort det klart at slike invitasjoner er uønsket.

Seksuell trakassering er særlig forkastelig når atferden er knyttet til direkte eller underforståtte trusler eller løfter om forfremmelse eller særbehandling i organisasjonen. Denne situasjonen oppstår typisk når en person utnytter en makt- eller myndighetsposisjon for å skaffe seg seksuelle tjenester hos en annen, men kan også forekomme mellom personer på samme nivå eller i andre arbeidsforhold.
For å fastslå om en persons atferd kan defineres som seksuell trakassering, må man vurdere ikke bare hva vedkommende hadde til hensikt, men også hvordan andre oppfattet atferden. Handlingen kan være seksuell trakassering, enten det var tilsiktet eller ei, dersom noen andre oppfatter den som krenkende eller truende.
Et annet viktig moment når man skal definere seksuell trakassering, er i hvilken grad atferden preger arbeidsmiljøet. Lett krenkende kommentarer eller atferd kan utvikle seg til å bli trakassering dersom de gjentas eller øker i omfang. Et enkeltstående tilfelle vil likevel bli betraktet som trakassering dersom det er så alvorlig at det ødelegger det generelle arbeidsmiljøet.

Atferd som ikke regnes som seksuell trakassering

Det finnes mange slags tvetydig atferd som noen kan oppleve som krenkende, men ikke nødvendigvis andre: kommentarer om klær, komplimenter på utseende, utilsiktet krenkende vitser som mange andre ville synes var akseptable.
I en så mangfoldig organisasjon som AI vil folk ha ulikt syn på hva som er krenkende. AIs kjerneverdier tillater imidlertid ikke at kulturelle verdier eller kulturell praksis legitimerer atferd som krenker, skremmer, truer eller ydmyker andre.
Intime personlige forhold mellom kolleger er i seg selv ikke trakassering. Slike forhold mellom personer i myndighetsposisjoner og "underordnede" kan imidlertid skape en oppfatning av forskjellsbehandling, favorisering, interessekonflikt eller oppgavekonflikt.
Slike nåværende eller tidligere forhold må ikke få påvirke hvordan personene utfører sine oppgaver. De må passe på å unngå atferd seg imellom som forstyrrer arbeidsmiljøet, eller som skaper problemer eller ubehag for andre. Enhver som tror det kan oppstå en interessekonflikt på grunn av deres forhold til en annen person, skal søke råd fra sin overordnede og treffe tiltak for å unngå eller avhjelpe en slik konflikt. Et slikt forhold kan også gi opphav til varsler fra den ene parten dersom forholdet tar slutt.

3. Den enkeltes og ledelsens ansvar

Alle i AI Norge, det være seg medlem, frivillig eller lønnet ansatt, skal opptre på en måte som er i tråd med organisasjonens kjerneverdier. Hver enkelt skal:

  • Sikre at trusler, fiendskap, krenkende atferd og enhver form for trakassering ikke forekommer i AI Norge.
  • Ikke godta atferd i AI Norge som undergraver eller krenker en annens integritet og verdighet.
  • Støtte varsling av seksuell trakassering til rette vedkommende og respektere taushetsplikten som gjelder for alle som er involvert i en varslersak som gjelder seksuell trakassering.
  • Samarbeide når man blir bedt om å gi opplysninger som er relevante for å løse en sak om seksuell trakassering.

Ledelsen spiller en sentral rolle med hensyn til å skape og opprettholde et miljø der seksuell trakassering og trusler ikke forekommer. Ledelsen skal:

  • Forsøke å skape en atmosfære der medlemmer, frivillige og ansatte føler seg fri til å uttrykke bekymring for upassende atferd, og der de uten frykt for gjengjeldelse kan bruke alle tilgjengelige kanaler for å løse konflikten og avhjelpe situasjonen.
  • Fastsette atferdsregler og gå foran med et godt eksempel.
  • Formidle disse retningslinjene og prosedyrene til sine kretser.
  • Sørge for rask håndtering av eventuelle tilfeller av seksuell trakassering.
  • Stille seg til rådighet for dem som ønsker å ta ting opp i fortrolighet, og behandle slike bekymringsmeldinger på en rask, objektiv og hensynsfull måte.
  • Aktivt oppmuntre til et positivt møte- og arbeidsmiljø preget av verdighet og gjensidig respekt, med "nulltoleranse" for seksuell trakassering og andre former for trakassering.

4. Forebyggende tiltak

Retningslinjene skal gjøres kjent for alle medlemmer, frivillige og ansatte i AI Norges enheter. Ledelsen skal ha grundig innsikt i retningslinjene og sitt ansvar for å opprettholde dem.

Prosedyrer for behandling av anklager om seksuell trakassering

Disse prosedyrene er førende for håndtering av varsler om seksuell trakassering, og tilpasses forholdets alvor og omfang.

1. Minstekrav

Enhver anklage om seksuell trakassering som involverer medlemmer, frivillige eller ansatte i AI Norge, skal behandles raskt. Det må tas høyde for at den som varsler, kan velge å gå til søksmål etter loven for å få saken løst.
AI Norges prosedyre og praksis for å håndtere slike anklager skal være rettferdig, transparent og i samsvar med norsk lovgivning.

2. Rettferdig behandling

Alle anklager om enhver form for seksuell trakassering skal løses raskt og på en ordentlig måte. Alle som er involvert i en varslersak, skal gis en rettferdig behandling. Begge parter (både varsler og anklagede) skal holdes underrettet om status for en eventuell granskning. Straff eller gjengjeldelse overfor den som fremsetter et varsel eller mot noen som bistår i granskningen, aksepteres ikke. Ethvert forsøk på å påvirke varsler eller anklagede er helt uakseptabelt.

3. Fortrolighet

Alle varslersaker skal behandles fortrolig gjennom hele prosessen og etter at saken er avsluttet for å verne om samtlige parters rettigheter, for å sikre at det ikke dannes grunnlag for påstander om ærekrenkelse, og for å sikre at AI Norges omdømme ikke blir skadelidende. Alle som er kjent med en anklage om seksuell trakassering eller som er involvert i håndteringen av saken, må respektere dette behovet for å opptre hensynsfullt og strengt fortrolig.
Hele varslerprosessen skal gjennomføres i full fortrolighet mellom varsler, anklagede og AI Norge. Alle opplysninger som kommer frem under varslersaken, skal behandles fortrolig, og varslers og anklagedes identitet skal ikke gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for behandling av saken.
I varslingssaker som gjelder sensitive opplysninger, er det særlig viktig å ivareta fortrolighet. Personopplysningslovens regler om håndtering av personopplysninger gjelder fullt ut.

4. Anonymitet

Det er mulig å varsle anonymt. En kan velge å ikke oppgi navn, eller be om anonymitet ved behandling av saken.

Dersom varselet gjelder anklage mot en person, må det opplyses om at en anonym innmeldt sak gir svært begrenset mulighet for oppfølging eller eventuelle sanksjoner overfor den anklagede.

Varsleren skal gis informasjon om den anklagedes rett til å forsvare seg og få innsyn i anklagen og hvem som varsler, dersom det ikke er varslet anonymt (retten til kontradiksjon og innsyn).

5. Objektivitet

Alle anklager om seksuell trakassering vil bli gransket grundig og objektivt. En gransker eller en granskningsgruppe skal bestå av personer som verken har noen bindinger til varsler eller anklagede som kan påvirke beslutningen eller som er en del av varslersaken. Granskerne skal intervjue varsler, anklagede og eventuelle vitner. Granskerne skal skriftlig forplikte seg til å bevare full fortrolighet og opptre objektivt.

6. Rask og rettidig behandling

Varslere oppmuntres til å inngi varsel så snart som mulig etter hendelsen. Det er viktig å sikre at det ikke foreligger hindringer for å inngi et varsel. Når et varsel er inngitt til AI Norge, skal det behandles raskt og i rett tid, og det skal treffes tiltak for å verne om sikkerheten til alle involverte.

7. Varslers rettigheter

Enhver som varsler om seksuell trakassering, skal behandles rettferdig og få saken sin behandlet raskt og uten frykt for eksponering eller gjengjeldelse. Den som varsler:

  • Kan gis tilgang til konfidensiell rådgivning, herunder fra aktuelle eksterne støttetjenester etter behov.
  • Har rett til å ha med seg en person etter eget valg gjennom hele prosessen.
  • Har rett til å få vite hvilke prosedyrer som vil bli fulgt, fremdriften i saken og hvilke tiltak og handlinger som eventuelt kommer ut av prosessen.
  • Har rett til å vite hva som vil bli protokollert vedrørende varselet og, der dette er relevant, til å påse at varselet ikke blir registrert i deres personlige mappe, dersom granskningen konkluderer med at varselet er grunnløs, men fremsatt i god tro.

8. Anklagedes rettigheter

Anklagede har rett til rettferdig behandling og til å få informasjon om varselet og identiteten til den som har inngitt varselet dersom den som har varslet ikke har bedt om å være anonym. Anklagede:

  • Må få vite i detalj hvilke påstander som er fremsatt, og eventuelt få en skriftlig redegjørelse av påstandene og gis mulighet til svare på dem.
  • Har rett til å ha med seg en person etter eget valg gjennom hele prosessen.
  • Har rett til å få vite hvilke prosedyrer som vil bli fulgt, fremdriften i saken og hvilke tiltak og handlinger som eventuelt kommer ut av prosessen.
  • Har rett til å påse at varselet ikke blir protokollert eller, der dette er relevant, ikke blir registrert i deres personlige mappe, dersom granskningen konkluderer med at varselet var grunnløs.

Når saken forfølges, skal den det blir varslet om gjøres kjent med varselet, hvilke opplysninger som er gitt og få anledning til å komme med sin versjon av saken. Dersom AI Norge samler inn opplysninger i forbindelse med varslingssak, skal den det gjelder informeres, jmf. personopplysningslovens §20. Anklagers rett til informasjon om varselet gjelder ikke i saker hvor det av hensyn til eventuell politietterforskning er viktig at vedkommende ikke gjøres kjent med varselet.

9. Ansvaret overfor varslermottaker, granskere og vitner

Personer som skal ta imot varsler, skal navngis og gjøres kjent for medlemmer, ansatte og frivillige. For eksempel når det gjelder husmøter, skal det gis informasjon om disse personene, og fremgangsmåten for å kontakte dem skal forklares. De som gransker varslersaker har følgende forpliktelser:

  • Intervjue varsler, anklagede og eventuelle vitner.
  • Intervjue anklagede, alene og objektivt. De skal fortelle nøyaktig hva anklagede er anklaget for, og at de har til hensikt å foreta en full granskning.
  • Gi anklagede anledning til å svare på påstandene, og gi informasjon om konfidensiell rådgivning fra relevante støttetjenester.
  • Navngi eventuelle vitner og påse at deres deltakelse i prosessen holdes på et minimum for å ivareta fortrolighetshensyn. Vitner skal bare underbygge sakens fakta.
  • Sørge for at den som potensielt er utsatt for seksuell trakassering ivaretas på en forsvarlig måte.
  • All dokumentasjon som innhentes under granskingsprosessen skal behandles i henhold til personopplysningsloven.

Granskeren skal skrive rapport og gi den til den som er ansvarlig for varslerprosessen. Rapporten skal angi hvem som ble intervjuet, hvem andre som var til stede under intervjuet, hvilke spørsmål som ble stilt, hvilke konklusjoner granskeren kom frem til angående den påståtte trakasseringen, og hvilke mulige tiltak som måtte være passende i den aktuelle saken. Begge parter skal gis anledning til å komme med kommentarer til granskningsrapporten før den ferdigstilles og til å få sine kommentarer med i rapporten.

10. Disiplinær- og straffetiltak

Disiplinærtiltak vil bli iverksatt mot alle medlemmer, frivillige eller ansatte som blir funnet skyldig i seksuell trakassering, i ytterste konsekvens med opphør av deltakelse i AI-virksomhet for frivillige og medlemmer, eller med opphør av ansettelsesforhold og/eller oppsigelse av medlemskap i AI. Tiltakets alvorlighetsgrad vil bero på omstendighetene og granskningsresultatene. For eksempel kan den som er skyldig i krenkelsen, bli bedt om å delta i opplæring mot seksuell trakassering der dette er hensiktsmessig.

11. Falske og grunnløse anklager

Anklager om seksuell trakassering kan få alvorlige følger. Å fremsette en slik anklage vel vitende om at den er falsk, er uakseptabelt og kan medføre disiplinærtiltak.

Praktisk gjennomføring

1. Tilgjengelige retningslinjer

I alle tilfeller der seksuell trakassering kan forekomme (arbeidsplass, møte, husmøte osv.), er det viktig at alle medlemmer, ansatte og frivillige blir gjort kjent med AI Norges retningslinjer.
For AI Norges medlemmer og frivillige vil AI Norges retningslinjer være lett tilgjengelig på organisasjonens nettsider. For grupper vil retningslinjene også inngå i verktøykassen som gis grupper.

For AI Norges ansatte vil retningslinjene være lett tilgjengelige på organisasjonens intranettsider.

2. Hvem tar imot varslene

På større møter vil AI Norge utpeke minst en person i begynnelsen av møtet som skal ta imot varsler dersom hendelser inntreffer i løpet av møtet. Dette være seg Landsmøte, dags- og helgsamlinger osv. Utover dette er Ungdomskoordinator, Regionledere, Generalsekretær og Styreleder (kontaktinfo på amnesty.no) utpekt til å være det formelle varslermottaket for seksuell trakassering for medlemmer og frivillige, men varsel kan også rettes til en annen du har tillit til som vil kun ta det videre til det formelle varslermottaket.

Varslerrutine for ansatte er nærmere beskrevet i personalhåndboken og arbeidsmiljøloven. Ansatte ved AI Norge oppfordres til å varsle sin nærmeste overordnede. Hvis varsling til nærmeste overordnede oppleves som vanskelig eller umulig, eller hvis varsling er forsøkt uten tilfredsstillende resultat, oppfordres den ansatte til direkte å varsle AI Norges generalsekretær. Hvis varsling til generalsekretær oppleves som vanskelig eller umulig, eller hvis varsling er forsøkt uten tilfredsstillende resultat, oppfordres den ansatte til direkte å varsle AI Norges styreleder. Hvis den ansatte ønsker å involvere fagforening kan dette gjøres når som helst i prosessen gjennom varsling til de ansattes tillitsvalgte.

3. Melde inn et varsel

Varsler skal bes om å gi en detaljert redegjørelse for alle hendelser, egne reaksjoner og tanker, datoer, steder og vitner. Dette vil være viktig i tilfelle det blir en formell granskning.

4. Motta et varsel

Mottaker av varselet har et selvstendig ansvar for å loggføre/referatføre informasjonen som mottas og hentes inn i tilstrekkelig grad.

Den som tar imot varsel vil sammen med representanter fra Generalsekretærens kontor vurdere videre forundersøkelser og drøftelser med varsleren og forklare hvilke alternativer som foreligger for å forfølge saken. Etter en slik samtale kan det være at varsleren bestemmer seg for ikke å gjøre noe mer med saken. Dersom det er fare for vold eller varslers helsetilstand, for eksempel, skal imidlertid den som tar imot varselet, iverksette tiltak så snart som mulig.

5. Varsle anklagede

Den som tar imot varselet, eller en representant fra Generalsekretærens kontor, skal formelt underrette anklagede om varselet og hvilken prosess varsler har valgt å følge.

6. Uformell prosess

En uformell prosess kan løse saken og kan være godt egnet, avhengig av hvor alvorlig anklagen er. Målet med en slik tilnærming bør være å avklare de underliggende problemene og eliminere årsaken til den krenkende atferden så raskt som mulig. I tilfeller der en uformell prosess kan være godt egnet og står i rimelig forhold til anklagen, skal disse legges frem for varsler. Varslers valg skal avgjøre fremgangsmåten. Uformelle fremgangsmåter som en varsler kan velge, kan for eksempel være følgende:

  • Varsler kan velge å gjøre et direkte fremstøt overfor anklagede, personlig (alene eller med følge) eller skriftlig, og be om at atferden opphører. Kopi av eventuelt brev skal oppbevares. Det kan være at anklagede ikke er klar over at atferden er upassende eller støtende, eller at ord eller handlinger kan ha blitt mistolket. Uansett må eventuelle misforståelser oppklares. Selv når atferden var tilsiktet, kan en rask og tydelig beskjed om at den virker støtende være nok til å sette en stopper for den.
  • En AI Norge-representant kan ta direkte kontakt med anklagede og fungere som talsperson for varsler.
  • Varsler og anklagede kan bli enige om mekling, og i så fall vil det bli oppnevnt en mekler som begge parter kan godta. Dersom meklingen ikke fører frem til en avtale, kan en formell prosess iverksettes.

7. Formell prosess

Dersom en uformell prosess ikke fører frem eller ikke er egnet til å løse saken, eller dersom varsler foretrekker det helt fra starten av, kan en formell prosess følges.

  • Det er ikke et krav, men det er ønskelig at det ligger et skriftlig varsel til grunn.
  • Et skriftlig varsel skal så langt som mulig spesifisere handlingen(e) eller atferden som den påståtte trakasseringen består i, samt tidspunkt, sted og omstendigheter rundt hendelsen. Den skal inneholde eventuelle andre opplysninger eller andre bevis som er relevante for varselet. Varselet skal navngi anklagede, eventuelle vitner og eventuell annen person som er underrettet om den påståtte trakasseringen.
  • Når formelt varsel er inngitt, skal det oppnevnes en granskergruppe (kan variere fra gang til gang, men under normale omstendigheter er det er naturlig at Generalsekretærens kontor er representert i gruppen). Gruppen skal gjennomføre en foreløpig undersøkelse for å bekrefte de faktiske forhold og fastlegge grunnlaget for videre granskning. Det er viktig at det ikke foreligger noen interessekonflikt mellom en gransker og enten varsler eller anklagede, da en detaljert og objektiv dokumentasjon av granskningen er viktig.
  • Varsler og anklagede skal intervjues hver for seg og har rett til å oppnevne sine egne vitner.
  • Anklagede må få tilstrekkelige opplysninger om varselet og anledning til å svare skriftlig på anklagene.
  • Gjennom hele prosessen har begge parter rett til å ha med seg en person etter eget valg under hvert trinn av den formelle prosessen.
  • Resultatene og anbefalingene fra granskningen skal legges frem for Styreleder og Generalsekretær hvis saken gjelder medlemmer/frivillige, og for Generalsekretær og Assisterende Generalsekretær hvis saken gjelder ansatte, som sammen har fått myndighet til å iverksette tiltak på grunnlag av granskningsresultatet. Dersom disse representantene er inhabile, vil det utpekes andre beslutningstakere i den aktuelle sak. Resultatene og anbefalingen fra granskningen skal danne grunnlag for den formelle konklusjonen og vedtak om tiltak som skal iverksettes i saken.
  • Konklusjonen og vedtaket om tiltak som skal iverksettes, skal gjøres formelt kjent for klager og anklagede skriftlig.