Nytt lovforslag: Milepæl for transpersoner

Et nytt lovforslag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som i dag er sendt Stortinget for videre behandling, kan sette punktum for et mørkt kapittel i norsk historie.
Publisert: 18. Mar 2016, kl. 11:45 | Sist oppdatert: 3. jun 2019, kl. 14:45

Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil dette endelig bety slutten på hvordan Norge systematisk har krenket transpersoners rettigheter. Den foreslåtte loven vil slette dagens krav om sterilisering og medisinsk behandling for å kunne endre juridisk kjønn. I stedet vil man etablere en rask, åpen og lett tilgjengelig prosedyre.

- Dette er en viktig seier for alle som i mange år har kjempet for menneskers rett til å være seg selv. Vi i Amnesty synes det er svært gledelig at norske myndigheter tar transpersoners menneskerettigheter på alvor, og vi satser på dette lovforslaget raskt blir vedtatt av Stortinget, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.

- Denne loven vil heve livskvaliteten til mange mennesker som i dag utsettes for en omfattende diskriminering. Omsider kan det bli slutt på en praksis der transpersoner skal måtte gå gjennom et særdeles diskriminerende og krenkende regime for å kunne være den de er – også på papiret. Det betyr mye at ens selvopplevde kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk samsvarer med hva som står i identifikasjonspapirene, for eksempel i passet.

Helseminister Bent Høie (H) sier dette er det viktigste lovforslaget han har lagt frem i sin karriere.

- Fordi det handler om retten til å være den man er, sier Høie.

- Utrolig sterkt for meg

Siden 70-tallet har gjeldende praksis vært at transpersoner først må få en psykiatrisk diagnose og deretter gjennomgå medisinske prosedyrer inkludert irreversibel sterilisering for å kunne endre juridisk kjønn. Amnesty International, Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH), Skeiv Ungdom og transpersoners interesseorganisasjoner har i flere år kjempet for å få endret denne inhumane praksisen.

John Jeanette Remø Solstad er en av dem som har blitt nektet å skifte juridisk kjønn fordi hun nektet å godta de omfattende og sterkt diskriminerende kravene som myndighetene hittil har stilt som en betingelse for å kunne endre juridisk kjønn. I 2014 skrev titusener av Amnesty-aktivister støtteerklæringer til John Jeanette i forbindelse med brevskrivingsmaratonet «Skriv for liv», og skrevet under på kravet til norske myndigheter om at hun må få endret juridisk kjønn gjennom en rask, lett tilgjengelig og åpen prosedyre.

- Det er utrolig sterkt for meg å endelig stå med dette lovforslaget i hendene. Dette innebærer at mennesker som meg kan bli anerkjent som den vi er. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan vise frem identifikasjonspapirer som er i overensstemmelse med min kjønnsidentitet og mitt kjønnsuttrykk.
Nå står det bare om selve avstemmingen i Stortinget før dette blir norsk lov og norsk virkelighet. Dette handler om likestilling, diskrimineringsvern og menneskerettigheter. Jeg kan derfor ikke i min villeste fantasi tenke meg at lovforslaget ikke skal gå igjennom med et solid flertall. Loven vil dramatisk bedre norske transpersoners livskvalitet nå og i fremtiden, sier John Jeanette Remø Solstad.

Under en mottagelse på Amnestys kontor i Oslo, så berømmer helseminister Bent Høie John Jeanette Remø Solstad for at hun har vært så åpen om sin historie.

- Dette er av enorm betydning. For takket være deg og mange av de andre som er her i dag, så er det mange der ute, som trodde de var alene, som nå vet at de hverken er rare eller alene, sier Høie.

Barn kan endre juridisk kjønn

I en høringsuttalelse til den nye loven anbefalte Amnesty at barns rettigheter burde styrkes, og at deres egen mening burde bli vektlagt i langt større grad, i overenstemmelse med Barnekonvensjonens bestemmelser. Dette har departementet tatt til følge. Det nye lovforslaget vil senke aldersgrensen fra 18 til 16 år for retten til selv å definere eget kjønn og søke om endring av juridisk kjønn. Barn mellom seks og 16 kan gjøre dette med foreldrenes godkjennelse. Dersom foreldrene er uenige, så er det fylkesmannen som skal avgjøre og legge barnets beste til grunn.

Men i det nye lovforslaget kan fremdeles ikke barn under seks år endre juridisk kjønn på bakgrunn av kjønnsidentet.

- Det er bra departementet har tatt våre og andre organisasjoners innspill til etterretning. Men vi stiller oss likevel litt undrende til hvorfor man trenger å ha en aldersgrense i det hele tatt. Barnets opplevelse av kjønn har ikke aldersgrense, sier Patricia Kaatee.

Amnesty støtter også at det skal utredes hvorvidt Norge skal ta i bruk en tredje kjønnsbetegnelse. Ordningen bør være frivillig, tilgjengelig for alle, og ikke knyttet opp til noen diagnose.

Langvarig kamp

Siden landsmøtet i 2008 har Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) arbeidet spesifikt med transrettigheter, inkludert å få fjernet steriliseringskravet ved endring av juridisk kjønn. I februar 2014 ga Amnesty ut en rapport om transpersoners mangel på rettigheter i Europa. Her fikk Norge sterk kritikk for den gjeldende administrative praksis som stiller krav om irreversibel sterilisering for å kunne endre juridisk kjønn.

Siden den gang har Amnesty aksjonert for å få på plass en rask og tilgjengelig prosedyre for endring av juridisk kjønn basert på den enkeltes opplevelse av egen kjønnsidentitet. Under Amnestys landsmøte i oktober i 2014 sa daværende europaminister Vidar Helgesen at norske myndigheter var fast bestemt på å gjøre noe med dette.

- Dette er et konkret resultat av at Amnesty har satt denne saken på dagsorden, sa Helgesen den gang.

Nå er det opp til Stortinget å vedta disse viktige endringene. Amnesty International vil oppfordre alle partier til å stemme for en inkluderende og ikke-diskriminerende politikk, i tråd med de universelle menneskerettighetene. Norge har alle forutsetninger for å være et foregangsland når det gjelder transpersoners rettigheter og respekt for menneskers grunnleggende frihet til å være den man er.

Les mer på amnesty.no